Nokon som kjenner seg igjen?

[AnonymBruker]

Har i dag vore med psykolog, der fant vi ut at det eg kjenner mest på er trulig ikkje tankekjør, men ambivalens. Dette kan visst skje når toleransevinduet er so smalt at det parasympatiske og det sympatiske «kollidera».  Får en følelse av at eg vil ingenting, men samtidig rastlaus. Får motstridande følelser som gjer meg nesten forvirra! Veit ikkje om eg vil opp, ned, bort osv. Og går litt i mi egen boble. Har googla litt, men finner ingenting om ambivalent og smale toleransevindu. Nokon som kan kjenne seg igjen i dette? Har følelsen i bakhodet, og har tenkt at dette er tankekjør, men klare samtidig ikkje å kjenne at eg tenker på so mykje, anna enn at eg er redd for kva som skjer! Andre med erfaring? Og at det går over? 7 veker med det no! Blir fortvila 🙁

Anonymkode: d77ba...c80

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: d77ba...c80

[Drømmeautomat]

Hvis jeg er "oppe"/hypoman kan jeg oppleve at mange ulike tanker kommer etter hverandre, at de kommer så fort at jeg ikke kan fange dem, eller at de går i ulike retninger. Mulig dette er tankekjør, men det er ikke et ord jeg selv har brukt eller som gir så mye mening for meg.

Ambivalens er for meg noe helt annet. Det handler om indre konflikt. Man vil én ting, men samtidig noe annet/det motsatte. Man grubler, man veier for eller imot. Jeg har sjelden ambivalens hvis takene mine går fort, da veit jeg hva jeg vil. Ambivalens/ubesluttsomhet hører mer til depressive faser, tror jeg. Samtidig har nok alle store beslutninger i livet et element av ambivalens, såfremt man ikke er idiot.

Det jeg selv har kommet fram til i terapi er at jeg har hatt en tendens til å overprøve følelser/intuisjon med å overtenke/overporblematisere. Det har ført til en ambivalens som kanskje ikke hadde trengt å være der hvis jeg hadde stolt mer på følelsene. Men dette var min lille innsikt, andre kommer antagelig fram til noe annet, på sin måte.