Flashbacks

[AnonymBruker]

Jeg har så flashbacks og jeg holder på å bli sprø, hva skal jeg gjøre? 
Kan ikke gå en lang tur eller finne på noe hele tiden. 

Anonymkode: 83c49...c0b

[AnonymBruker]

Kan du beskrive hvordan du opplever det og hvordan du har det inni deg?

Anonymkode: 4e14c...9ff

[Eva Sofie]

Er det noe annet som avleder deg som ikke innebærer å gå tur? Noen aktiviteter eller hobbyer som får oppmerksomheten over på noe annet? For meg hjelper det å høre på lydbøker/podcaster, se på TV, lese faglige bøker eller artikler, lage mat, rydde, snakke med andre - rett og slett holde på med aktiviteter jeg trives med. Det handler ofte om å avlede seg selv og få fokuset over på andre ting.

Vet også at mange har god nytte av musikk og mindfulness, men når det gjelder mindfulness for traumeutsatte, er dette anbefalt at er mer tilrettelagt og har mindre fokus på kroppen fordi det ofte kan virke aktiverende/skremmende. Står et kapittel om dette i "Traumebehandling" av Trine Anstorp m.fl. Det finnes også en app som heter Mestre, men den koster litt å abonnere på i året... Men er utviklet av en norsk psykiater og podcasten Mestre som gis ut ved siden av virker nyttig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kan du beskrive hvordan du opplever det og hvordan du har det inni deg?

Anonymkode: 4e14c...9ff

Jeg opplever overgrepet igjen og igjen. Noen ganger blander gode følelser med seksuell lyst seg i de fæle minnene om å bli holdt fast og tvunget til alt mulig, og det gjør det enda verre og mer forvirrende. Noen ganger kommen følelsen av å bli befølt på en naken kropp og jeg vil bare pakke meg inn i plastfolie eller noe for å få en slags kontroll og beskyttelse over kroppen. Jeg har urolige drømmer og mareritt som glir over i flashbacks når jeg begynner å våkne. I natt hadde jeg også et mindre astmaanfall som jeg ikke klarte å våkne ordentlig fra og ta medisiner for, fordi jeg var så inni fæle drømmer. 

Anonymkode: 83c49...c0b

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (5 timer siden):

Er det noe annet som avleder deg som ikke innebærer å gå tur? Noen aktiviteter eller hobbyer som får oppmerksomheten over på noe annet? For meg hjelper det å høre på lydbøker/podcaster, se på TV, lese faglige bøker eller artikler, lage mat, rydde, snakke med andre - rett og slett holde på med aktiviteter jeg trives med. Det handler ofte om å avlede seg selv og få fokuset over på andre ting.

Vet også at mange har god nytte av musikk og mindfulness, men når det gjelder mindfulness for traumeutsatte, er dette anbefalt at er mer tilrettelagt og har mindre fokus på kroppen fordi det ofte kan virke aktiverende/skremmende. Står et kapittel om dette i "Traumebehandling" av Trine Anstorp m.fl. Det finnes også en app som heter Mestre, men den koster litt å abonnere på i året... Men er utviklet av en norsk psykiater og podcasten Mestre som gis ut ved siden av virker nyttig.

Mange fine tips her! Men jeg tenker mest på den tiden man ikke bare kan avlede. Når man skal slappe av, eller når jeg skal sove. Å se på film eller høre musikk er heller ikke nok til å fjerne fokuset helt, og flashbacksene kan komme uansett. Natt oh dag. Sovner mens jeg tenker på dette, har mareritt i søvn som glir over i flashbacks når jeg våkner. Blir snart sprø. Er dritt lei. 

Anonymkode: 83c49...c0b

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Mange fine tips her! Men jeg tenker mest på den tiden man ikke bare kan avlede. Når man skal slappe av, eller når jeg skal sove. Å se på film eller høre musikk er heller ikke nok til å fjerne fokuset helt, og flashbacksene kan komme uansett. Natt oh dag. Sovner mens jeg tenker på dette, har mareritt i søvn som glir over i flashbacks når jeg våkner. Blir snart sprø. Er dritt lei. 

Anonymkode: 83c49...c0b

Jeg er ikke lenger så plaget med flashbacks når jeg skal sove, men at jeg gjør motstand mot søvn, slik at tanker tar overhånd og jeg kan bli svært oppfinnsom over hva jeg må gjøre før jeg sovner. Dette er nok en sterk indre redsel for å sovne. Samme har skjedd i det jeg våkner - da begynner jeg å aktivisere meg umiddelbart igjen. Jeg har også en redsel for å våkne. Terapeuten min har bedt meg si til meg selv at: Nå er det natt og nå skal jeg sove. Det er ikke tid for å gjøre mange ting nå. Det kan vente til i morgen. Det jeg ikke har rukket å gjøre nå, løper ikke ifra meg uansett. Og jeg har minnet meg på alle fordelene med å få søvn samt ulempene med å ikke få nok søvn.Les litt om det, så vil du innse at søvn er svært viktig både for nåværende og fremtidig fysisk, kognitiv og mental helse. Men det hele handler i hvert fall om å snakke til seg selv. Og når jeg har våknet etter 3-4 timer, hvor jeg vanligvis/tidligere straks har startet dagen, forsøker jeg nå å sove videre med å bevisst ikke aktivisere meg med lesing, høre på ting, se på ting, skrive osv. Det har nå bare pågått i snart to uker, men det har virket imponerende bra. Enn så lenge. Litt mindre bra når jeg strever psykisk inni meg - men det er ingen unnskyldning til å ikke forsøke i det minste... Dette har økt mine timer med søvn pr. natt fra 3-4 til ca. 7 timer pr. natt, med et og annet unntak  Og uten å bruke mer medisiner...

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (På 31.10.2021 den 10.00):

Jeg er ikke lenger så plaget med flashbacks når jeg skal sove, men at jeg gjør motstand mot søvn, slik at tanker tar overhånd og jeg kan bli svært oppfinnsom over hva jeg må gjøre før jeg sovner. Dette er nok en sterk indre redsel for å sovne. Samme har skjedd i det jeg våkner - da begynner jeg å aktivisere meg umiddelbart igjen. Jeg har også en redsel for å våkne. Terapeuten min har bedt meg si til meg selv at: Nå er det natt og nå skal jeg sove. Det er ikke tid for å gjøre mange ting nå. Det kan vente til i morgen. Det jeg ikke har rukket å gjøre nå, løper ikke ifra meg uansett. Og jeg har minnet meg på alle fordelene med å få søvn samt ulempene med å ikke få nok søvn.Les litt om det, så vil du innse at søvn er svært viktig både for nåværende og fremtidig fysisk, kognitiv og mental helse. Men det hele handler i hvert fall om å snakke til seg selv. Og når jeg har våknet etter 3-4 timer, hvor jeg vanligvis/tidligere straks har startet dagen, forsøker jeg nå å sove videre med å bevisst ikke aktivisere meg med lesing, høre på ting, se på ting, skrive osv. Det har nå bare pågått i snart to uker, men det har virket imponerende bra. Enn så lenge. Litt mindre bra når jeg strever psykisk inni meg - men det er ingen unnskyldning til å ikke forsøke i det minste... Dette har økt mine timer med søvn pr. natt fra 3-4 til ca. 7 timer pr. natt, med et og annet unntak  Og uten å bruke mer medisiner...

Ja, vi har nok litt forskjellige utfordringer med søvn. Selv gleder jeg meg tross alt til å legge meg og sove. Og så gleder jeg meg til å våkne, for da skal jeg drikke kaffe.  Men det var samme greia i natt også, og kl 4 våknet jeg av mareritt og gjenopplevlese. Brukte tid på å klare å våkne helt, slik at jeg kunne prøve å få fokus over på noe annet en stund til jeg falt i søvn igjen. Så vi får finne hver våre triks. Sover egentlig nok timer som regel, men den blir jo noe forstyrret av all djevelskapen som dukker opp i hjernen. 

Anonymkode: 83c49...c0b

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, vi har nok litt forskjellige utfordringer med søvn. Selv gleder jeg meg tross alt til å legge meg og sove. Og så gleder jeg meg til å våkne, for da skal jeg drikke kaffe.  Men det var samme greia i natt også, og kl 4 våknet jeg av mareritt og gjenopplevlese. Brukte tid på å klare å våkne helt, slik at jeg kunne prøve å få fokus over på noe annet en stund til jeg falt i søvn igjen. Så vi får finne hver våre triks. Sover egentlig nok timer som regel, men den blir jo noe forstyrret av all djevelskapen som dukker opp i hjernen. 

Anonymkode: 83c49...c0b

Ja, vi er så forskjellig, reagerer forskjellig og har hver vår historie å reagere på. Det er jo nettopp derfor det er spinnvillt å skulle putte psykiatri inn i en standard pakkeløsning, som at alle som har angst kan behandles slik, alle med depresjon slik, alle med bipolar slik, alle med PTSD slik, alle med spiseforstyrrelse slik osv. Når man ser f.eks. bare på mine og dine utgangspunkt her, som bare er to personer, men som begge strever i utgangspunktet med vanskelige livsbelastninger/traumer av hva jeg kan forstå, sier det seg selv at ingen standardisert pakkeløsning fungerer... Imøteser den kommende regjeringens løfter innen psykiatrien bl.a. på dette feltet og et par andre områder...

Det var dagens frustrasjon