Ung gutt - for tynn eller helt innafor?

[AnonymBruker]

Jeg er nærstående til en ung gutt på 18 år. Han har vært overvektig hele livet. Nå i løpet av det siste halvannet året har han slanket seg veldig. Vært kjempeflink med kosthold og trening. Nå er han imidlertid blitt veldig slank. Han er omlag 180 cm høy og veier nå 70 kg. Er det for lite? Er det grunn til bekymring? Jeg kan bli redd for spiseforstyrrelser men vil selvsagt ikke problematisere noe som er helt innafor. Hva tenker dere?

Anonymkode: 366bf...944

[Grendel]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er nærstående til en ung gutt på 18 år. Han har vært overvektig hele livet. Nå i løpet av det siste halvannet året har han slanket seg veldig. Vært kjempeflink med kosthold og trening. Nå er han imidlertid blitt veldig slank. Han er omlag 180 cm høy og veier nå 70 kg. Er det for lite? Er det grunn til bekymring? Jeg kan bli redd for spiseforstyrrelser men vil selvsagt ikke problematisere noe som er helt innafor. Hva tenker dere?

Anonymkode: 366bf...944

Jeg synes ikke denne høyden/vekten er bekymringsverdig i seg selv for en 18 åring. Historikken gjør at du bør være litt obs.

Han bør ikke gå lenger ned i vekt. Han burde heller ha som mål å gå litt opp.

 

[AnonymBruker]

Takk, ja det er nettopp historikken som gjør at jeg kjenner på en smule bekymring. Han har vært så fortvilet over sin overvekt i alle år men nå endelig klart å få til vektreduksjon. Han spiser minimalt og ser noen ganger blek ut. Nå som han har vært så flink så er jeg litt usikker på hvordan jeg best hjelper ham med å stabilisere heller enn å redusere vekten. Han fortjener ros for sin innsats, og han har virkelig blomstret etter å ha fått dreisen på kroppen sin.

Anonymkode: 366bf...944

[påskelilje]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk, ja det er nettopp historikken som gjør at jeg kjenner på en smule bekymring. Han har vært så fortvilet over sin overvekt i alle år men nå endelig klart å få til vektreduksjon. Han spiser minimalt og ser noen ganger blek ut. Nå som han har vært så flink så er jeg litt usikker på hvordan jeg best hjelper ham med å stabilisere heller enn å redusere vekten. Han fortjener ros for sin innsats, og han har virkelig blomstret etter å ha fått dreisen på kroppen sin.

Anonymkode: 366bf...944

Kan du snakke med ham om at kroppen trenger ulike typer næring, både nok energi i seg selv, men også variert kosthold, slik at han får i seg nok proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. At det er viktig både for å orke ting fysisk, men også for at hodet skal fungere på skolen og på fritida. Kanskje anbefalt ham en prat med fastlegen for å legge en plan for stabilisering av vekta? Hvis du står ham nær, kan han kanskje synes det er OK at du blir med til fastlegen?

Vekta i seg selv er nok ikke faretruende, men det at han spiser lite og er bleik er mer bekymringsfullt.

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (21 minutter siden):

Kan du snakke med ham om at kroppen trenger ulike typer næring, både nok energi i seg selv, men også variert kosthold, slik at han får i seg nok proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. At det er viktig både for å orke ting fysisk, men også for at hodet skal fungere på skolen og på fritida. Kanskje anbefalt ham en prat med fastlegen for å legge en plan for stabilisering av vekta? Hvis du står ham nær, kan han kanskje synes det er OK at du blir med til fastlegen?

Vekta i seg selv er nok ikke faretruende, men det at han spiser lite og er bleik er mer bekymringsfullt.

Takk for veldig fint innspill! Ja, jeg snakker litt med ham om dette av og til men forsøker å ikke være for invaderende. Han har lært seg alt om innholdsfortegnelse på næringsmidler og studerer alle varer nøye og regner ut på milligramene. Jeg sier også at det er viktig at han ikke blir for slapp og uopplagt til å være aktivt med i hverdagen sin. Jeg er ikke forelder så har ikke noen direkte vei inn til å bli med til fastlegen. Godt at vekten ikke er faretruende. Jeg håper at han etterhvert girer ned på sitt noe rigide slanke-regime.

Anonymkode: 366bf...944

[påskelilje]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for veldig fint innspill! Ja, jeg snakker litt med ham om dette av og til men forsøker å ikke være for invaderende. Han har lært seg alt om innholdsfortegnelse på næringsmidler og studerer alle varer nøye og regner ut på milligramene. Jeg sier også at det er viktig at han ikke blir for slapp og uopplagt til å være aktivt med i hverdagen sin. Jeg er ikke forelder så har ikke noen direkte vei inn til å bli med til fastlegen. Godt at vekten ikke er faretruende. Jeg håper at han etterhvert girer ned på sitt noe rigide slanke-regime.

Anonymkode: 366bf...944

Kanskje du kan si til ham at det er fint at han følger med på hva han spiser og innhold av ulike stoffer og sånn, men at det i tillegg er svært viktig å se på allmenntilstanden, at han har energi, at han orker både skole og fritidsaktiviteter og venner (det han pleier), at han er frisk og opplagt. Gjennomsnittsbehovene som en finner i ulike beregningsmodeller er nettopp gjennomsnitt, og hvis han over tid er slapp og bleik kan det bety at han får i seg for lite, selv om han spiser det som beregningsmodellen sier at en gjennomsnittsperson med hans alder, vekt og aktivitetsnivå trenger. Noen trenger mer, andre trenger mindre enn gjennomsnittet. 

I tillegg så er de fleste 18-årige gutter ikke helt ferdig utvokst ennå, så det er viktig å gi kroppen energi til den veksten han skal ha også. Jeg forstår at du er bekymret, og det er fint at du følger med. Mannen min var overvektig frem til ungdomsskolen. Da slanket han seg kraftig og ble veldig tynn. Han var 19 da vi ble sammen og tynn. Det ble aldri noe spiseforstyrrelser ut av det med ham, han var bare så utrolig glad for at han hadde klart å ta grep med overvekten. Han gjorde det med kombinasjon av kosthold og styrketrening. 

Jeg har en sønn på 22 som ikke slanket seg, men som gikk ned litt for mye pga spesielle omstendigheter for et par år siden. Han så selv at han var for tynn, og er nå blitt veldig bevisst på å spise nok, og har lagt på seg noen kilo igjen. Mulig at han var nede på ca 70 kilo og han er vel ca 180 cm høy, men jeg er ikke helt sikker.

[AnonymBruker]

påskelilje skrev (På 1.11.2021 den 12.47):

Kanskje du kan si til ham at det er fint at han følger med på hva han spiser og innhold av ulike stoffer og sånn, men at det i tillegg er svært viktig å se på allmenntilstanden, at han har energi, at han orker både skole og fritidsaktiviteter og venner (det han pleier), at han er frisk og opplagt. Gjennomsnittsbehovene som en finner i ulike beregningsmodeller er nettopp gjennomsnitt, og hvis han over tid er slapp og bleik kan det bety at han får i seg for lite, selv om han spiser det som beregningsmodellen sier at en gjennomsnittsperson med hans alder, vekt og aktivitetsnivå trenger. Noen trenger mer, andre trenger mindre enn gjennomsnittet. 

I tillegg så er de fleste 18-årige gutter ikke helt ferdig utvokst ennå, så det er viktig å gi kroppen energi til den veksten han skal ha også. Jeg forstår at du er bekymret, og det er fint at du følger med. Mannen min var overvektig frem til ungdomsskolen. Da slanket han seg kraftig og ble veldig tynn. Han var 19 da vi ble sammen og tynn. Det ble aldri noe spiseforstyrrelser ut av det med ham, han var bare så utrolig glad for at han hadde klart å ta grep med overvekten. Han gjorde det med kombinasjon av kosthold og styrketrening. 

Jeg har en sønn på 22 som ikke slanket seg, men som gikk ned litt for mye pga spesielle omstendigheter for et par år siden. Han så selv at han var for tynn, og er nå blitt veldig bevisst på å spise nok, og har lagt på seg noen kilo igjen. Mulig at han var nede på ca 70 kilo og han er vel ca 180 cm høy, men jeg er ikke helt sikker.

Tusen takk for utfyllende svar og synspunkter! Det satt jeg pris på. Ja, jeg har vært bekymret for at han blir slapp og ukonsentrert og kanskje får litt hang-up. Det du beskriver om din manns situasjon som ung minner mye om denne guttens. Han har alltid vært overvektig men tok altså grep selv med kosthold og styrketrening, noe som har gitt imponerende resultater. Jeg håper nå det går med ham som med din mann, at det stabiliserer seg og at han finner en kjæreste til neste år!!! 😄

Anonymkode: 366bf...944

[cilie]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2021 den 12.36):

Takk for veldig fint innspill! Ja, jeg snakker litt med ham om dette av og til men forsøker å ikke være for invaderende. Han har lært seg alt om innholdsfortegnelse på næringsmidler og studerer alle varer nøye og regner ut på milligramene. Jeg sier også at det er viktig at han ikke blir for slapp og uopplagt til å være aktivt med i hverdagen sin. Jeg er ikke forelder så har ikke noen direkte vei inn til å bli med til fastlegen. Godt at vekten ikke er faretruende. Jeg håper at han etterhvert girer ned på sitt noe rigide slanke-regime.

Anonymkode: 366bf...944

Går han på vgs? Kanskje samtaler med helsesykepleier kunne vært en start? 

[AnonymBruker]

Takk for svar og interesse.

Han er i lære og er ikke tilknyttet skolehelsetjeneste.

Anonymkode: 366bf...944