Kupton- Og jeg som trodde psykiatere var for "klar tale"?

[AnonymBruker]

Har en psykiater som jeg gikk til i ca 10 år. Da jeg sluttet ble vi enige om at det var helt greit å sende sms til han dersom jeg følte og hadde behov for det. Har sendt noen av og til. Men det siste året har han gitt mindre og mindre respons og svart på færre og færre. Derfor spurte jeg han rett ut om han ville at kontakten vår skulle opphøre. Jeg skrev at jeg hadde forståelse dersom han mente at det ble for hyppige meldinger og at han kunne oppleve det som mas. Men jeg fikk ingen svar på dette heller. Jeg vet at han lever i beste velgående og er ved god helse. Men føler meg i grunn litt skuffet for at han ikke svarer meg på et slikt direkte spørsmål. Trodde psykiatere var for "klar tale" og kommunikasjon. Jeg er ikke et persilleblad som ikke tåler å høre sannheten.. Kupton, ville du svart? Jeg hadde ønsket meg et ærlig og oppriktig svar. Er det for mye å be om? Det var etter hans eget initiativ vi lagde en avtale om sms kontakt.

Anonymkode: 9d66f...55d

[Eva Sofie]

Kanskje ingen svar er godt nok svar i seg selv? Men Siden avtalen ble opprettet slik du sier, mener jeg han burde svart deg på skikkelig vis. Men det kan være mange forhold som ikke har noe med deg som person å gjøre. Selv om du vet at han lever et godt liv i dag, antar jeg at du ikke vet detaljert hvor travelt opptatt han er for eksempel eller ser seg nødt til å prioritere annet. Om du da ikke har sendt ham 10 SMS-er i uken, noe det ikke høres ut som at du har  

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (4 minutter siden):

Kanskje ingen svar er godt nok svar i seg selv? Men Siden avtalen ble opprettet slik du sier, mener jeg han burde svart deg på skikkelig vis. Men det kan være mange forhold som ikke har noe med deg som person å gjøre. Selv om du vet at han lever et godt liv i dag, antar jeg at du ikke vet detaljert hvor travelt opptatt han er for eksempel eller ser seg nødt til å prioritere annet. Om du da ikke har sendt ham 10 SMS-er i uken, noe det ikke høres ut som at du har  

Takk for svar. Nei jeg har langt i fra sendt han 10 sms i uka!!!! 🙂 

Anonymkode: 9d66f...55d

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en psykiater som jeg gikk til i ca 10 år. Da jeg sluttet ble vi enige om at det var helt greit å sende sms til han dersom jeg følte og hadde behov for det. Har sendt noen av og til. Men det siste året har han gitt mindre og mindre respons og svart på færre og færre. Derfor spurte jeg han rett ut om han ville at kontakten vår skulle opphøre. Jeg skrev at jeg hadde forståelse dersom han mente at det ble for hyppige meldinger og at han kunne oppleve det som mas. Men jeg fikk ingen svar på dette heller. Jeg vet at han lever i beste velgående og er ved god helse. Men føler meg i grunn litt skuffet for at han ikke svarer meg på et slikt direkte spørsmål. Trodde psykiatere var for "klar tale" og kommunikasjon. Jeg er ikke et persilleblad som ikke tåler å høre sannheten.. Kupton, ville du svart? Jeg hadde ønsket meg et ærlig og oppriktig svar. Er det for mye å be om? Det var etter hans eget initiativ vi lagde en avtale om sms kontakt.

Anonymkode: 9d66f...55d

Han er sannsynligvis travel og nedprioriterer dine meldinger siden det begynner å bli lenge siden du gikk hos ham. Tror kanskje det er du som må finne ut om du er fornøyd med nåværende nivå på respons eller om du vil slutte å kontakte ham. Han har neppe noe ønske om at du aldri tar kontakt, men vil heller ikke love så mye. Dette er litt komplisert å få sagt på en god måte, så dermed unnlater han å gjøre et forsøk kanskje. 

[Eva Sofie]

frosken skrev (14 timer siden):

Han er sannsynligvis travel og nedprioriterer dine meldinger siden det begynner å bli lenge siden du gikk hos ham. Tror kanskje det er du som må finne ut om du er fornøyd med nåværende nivå på respons eller om du vil slutte å kontakte ham. Han har neppe noe ønske om at du aldri tar kontakt, men vil heller ikke love så mye. Dette er litt komplisert å få sagt på en god måte, så dermed unnlater han å gjøre et forsøk kanskje. 

Jeg har jo hatt samme avtale hos min terapeut jeg fortsatt går til, men siste året har jeg opplevd å få mindre hjelpsomme svar. Jeg forsøker å tenke at han kanskje ser jeg er et annet sted nå enn da jeg startet hos ham (det har han selv uttalt), og jeg vil tro han velger å bruke tiden sin på andre som trenger den mer, som er der jeg en gang var. Jeg har da siste 10 måneder valgt å la være å sende ham SMS, så sant det ikke handler om timetidspunkter. Og jeg står oppreist enda. Enn nå, litt krokrygget, så...

Men jeg vil tro at TS, i likhet med meg, kjenner på en viss sårhet ved det? Til TS: Kan vi heller forsøke å snu det om og tenke at terapeuten har tiltro til at vi nå har styrke inni oss til å finne ut av ting selv? At det ikke er en avvisning, men å bli vist tillit til at "dette mestrer du og jeg har troen på deg".

Med det forbehold at jeg vet selvsagt ikke hva du har skrevet i ny og ne til en tidligere terapeut. En annen forklaring kan også være at det ikke direkte er noe å svare på SMS-en. Jeg husker jeg nokså tidlig i behandlingsforløpet tok det opp med min terapeut og da hadde han tolket SMS-en som noe som ikke trengte svar selv om det betydde mye for meg.

En siste faktor er kanskje tidspunkt for når du sender SMS? En tydelig avtale mellom meg og min terapeut har vært å kun sende i arbeidstiden. Kun om det skulle stå om liv ellers i døgnet.

Jeg vet ikke...

[frosken]

Eva Sofie skrev (2 minutter siden):

Jeg har jo hatt samme avtale hos min terapeut jeg fortsatt går til, men siste året har jeg opplevd å få mindre hjelpsomme svar. Jeg forsøker å tenke at han kanskje ser jeg er et annet sted nå enn da jeg startet hos ham (det har han selv uttalt), og jeg vil tro han velger å bruke tiden sin på andre som trenger den mer, som er der jeg en gang var. Jeg har da siste 10 måneder valgt å la være å sende ham SMS, så sant det ikke handler om timetidspunkter. Og jeg står oppreist enda. Enn nå, litt krokrygget, så...

Men jeg vil tro at TS, i likhet med meg, kjenner på en viss sårhet ved det? Til TS: Kan vi heller forsøke å snu det om og tenke at terapeuten har tiltro til at vi nå har styrke inni oss til å finne ut av ting selv? At det ikke er en avvisning, men å bli vist tillit til at "dette mestrer du og jeg har troen på deg".

Med det forbehold at jeg vet selvsagt ikke hva du har skrevet i ny og ne til en tidligere terapeut. En annen forklaring kan også være at det ikke direkte er noe å svare på SMS-en. Jeg husker jeg nokså tidlig i behandlingsforløpet tok det opp med min terapeut og da hadde han tolket SMS-en som noe som ikke trengte svar selv om det betydde mye for meg.

En siste faktor er kanskje tidspunkt for når du sender SMS? En tydelig avtale mellom meg og min terapeut har vært å kun sende i arbeidstiden. Kun om det skulle stå om liv ellers i døgnet.

Jeg vet ikke...

Jeg tenker at det mest realistiske er at mengden svar ikke handler så mye om dere, men om psykiaterens arbeidsdager.