Jeg føler jeg ikke vet hvem jeg er og at jeg mangler identitet

[Gjest Niomi]

Jeg føler jeg ikke vet hvem jeg er og at jeg mangler identitet.

Jeg føler jeg ikke vet hvem jeg er fordi jeg (som alle andre?) endrer personlighet alt etter hvem jeg er med, at jeg tilpasser meg situasjonene jeg er i og menneskene jeg er rundt. Så hvem er jeg da egentlig? Når jeg ikke klarer integrere alt det til en personlighet der jeg vet hundre prosent hvem jeg er? Jeg føler også at jeg på en måte ofte endrer identitet. Jeg endrer stadig mening om hva jeg tror på, hva jeg føler og tenker om forskjellig og hvilket liv jeg ønsker. Enkelte ting er alltid det samme selvfølgelig, men en del ting endrer seg. For å gi ett par eksempler: Enkelte ganger ønsker jeg å leve resten av livet alene og tenker at jeg aldri ville hatt verken mann eller barn, og at jeg egentlig misliker barn om jeg virkelig tenker meg om. Mens andre ganger ønsker jeg meg det typisk a4-livet med mann og barn og tenker at det er noe jeg virkelig ønsker meg og at det nærmest er meningen med livet. I forhold til legning veksler det mellom alle (hetero, bifil, lesbisk, aseksuell). I forhold til religion veksler det mellom kristen og ateist. Det er kanskje de store tingene som er mest fremtredende, men det kan også være mindre ting som at jeg liker skive med skinke og andre dager blir jeg kvalm bare ved tanken. Jeg har alltid hatt det slik i perioder, men det har blitt verre i det siste.

Er dette noe jeg bare overtenker? Noen som har vert gjennom det samme som har noen gode råd? Og hva er det som gjør dette, tror dere, er det alderen og bare en typisk kvartlivskrise?

[UtakknemligDiva]

Jeg kjenner til problemet ditt. Jeg prøver å finne ut selv hva det er. Jeg prøvde å bli lesbisk når jeg var 22 år. Klippet meg kort og kledde meg maskulint men klarte ikke bli helt lesbisk da. 
Noen ganger tror jeg at jeg er mer spesiell enn andre og har behov for å være bedre og annerledes mens andre ganger vil jeg bare være et vanlig menneske. 
Jeg også forandrer hva jeg tror på. Noen ganger tror jeg at livet har en mening og at jeg har en oppgave. Og hvis jeg ikke gjør oppgaven vil jeg møte samme problem om og om igjen også i neste liv til oppgaven er fullført. Jeg tror også noen ganger på karma, at hvis jeg gjør slemme ting så kan jeg bli straffet etter døden eller i neste liv. Mens andre ganger så ser jeg at karma ikke eksisterer og at man gjør det man vil i dette ene livet man fikk. 
 

Mye av dette er borte når jeg er på jobb og har noe å gå til. Men man vil liksom finne behag i sitt eget selskap og. Tror du overtenker men har det litt slik selv

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (På 6.11.2021 den 12.01):

Jeg kjenner til problemet ditt. Jeg prøver å finne ut selv hva det er. Jeg prøvde å bli lesbisk når jeg var 22 år. Klippet meg kort og kledde meg maskulint men klarte ikke bli helt lesbisk da. 
Noen ganger tror jeg at jeg er mer spesiell enn andre og har behov for å være bedre og annerledes mens andre ganger vil jeg bare være et vanlig menneske. 
Jeg også forandrer hva jeg tror på. Noen ganger tror jeg at livet har en mening og at jeg har en oppgave. Og hvis jeg ikke gjør oppgaven vil jeg møte samme problem om og om igjen også i neste liv til oppgaven er fullført. Jeg tror også noen ganger på karma, at hvis jeg gjør slemme ting så kan jeg bli straffet etter døden eller i neste liv. Mens andre ganger så ser jeg at karma ikke eksisterer og at man gjør det man vil i dette ene livet man fikk. 
 

Mye av dette er borte når jeg er på jobb og har noe å gå til. Men man vil liksom finne behag i sitt eget selskap og. Tror du overtenker men har det litt slik selv

Er ikke så lett å finne ut av hva det er, men ja, det er nok lett å overtenke det. 

Anonymkode: 62354...487