Bør jeg fortelle alt?

[AnonymBruker]

Jeg har en pinlig og svært privat ting jeg ikke ø sker å dele med noen andre enn en person, men på grunn av denne tingen kan jeg få store emosjonelle svingninger som preger meg noen dager. Det kan oppfattes av behandler som depreson, tristhet ensomhet etc. Burde jeg våge å fortelle om det? Jeg tror aldri jeg tør å sette mine føtter innenfor døra til behandleren igjen dersom jeg innrømmer dette , men jeg har samtidig et veldig stort behov for å bli forstått og få innspill på dette. Er det bedre å snakke med en annen om ting jeg synes er for drøyt å ta opo med behandleren?

Anonymkode: e9fae...b88

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: 4207b...ee8

[Gjest Liviane]

Jeg tenker at i utgangspunktet kan man fortelle "alt" til behandleren sin, men jeg tenker også at det er lurt å spørre seg om det er nødvendig for fremgangen i  behandlingen at du forteller "alt". Det er det jo ikke sikkert at det er. 

Endret 7. november 2021 av Liviane

[AnonymBruker]

Liviane skrev (1 time siden):

Jeg tenker at i utgangspunktet kan man fortelle "alt" til behandleren sin, men jeg tenker også at det er lurt å spørre seg om det er nødvendig for fremgangen i  behandlingen at du forteller "alt". Det er det jo ikke sikkert at det er. 

Det er nettopp det jeg tenker på også, men er det ikke bedre jo mer hn vet?

Anonymkode: e9fae...b88

[adhoc]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

på grunn av denne tingen kan jeg få store emosjonelle svingninger som preger meg noen dager. Det kan oppfattes av behandler som depreson, tristhet ensomhet etc.

Basert på dette vil jeg mene at behandleren ikke har all nødvendig informasjon til å kunne gi god behandling. Du kan jo starte med å si akkurat det du skriver i hovedinnlegget?

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er nettopp det jeg tenker på også, men er det ikke bedre jo mer hn vet?

Anonymkode: e9fae...b88

Min oppfatning er at det ikke er nødvendig å si ting som ikke er relevant eller viktig for tilfriskningen og det dere jobber med. 

[kupton]

Alt som kan tenkes å ha betydning for din psyke bør og skal du fortelle om til behandler. Her skriver du om at det påvirker deg, og da skal du fortelle om det - om du vil at behandler skal hjelpe deg.  Ellers blir det bare skyggebokseing.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har en pinlig og svært privat ting jeg ikke ø sker å dele med noen andre enn en person, men på grunn av denne tingen kan jeg få store emosjonelle svingninger som preger meg noen dager. Det kan oppfattes av behandler som depreson, tristhet ensomhet etc. Burde jeg våge å fortelle om det? Jeg tror aldri jeg tør å sette mine føtter innenfor døra til behandleren igjen dersom jeg innrømmer dette , men jeg har samtidig et veldig stort behov for å bli forstått og få innspill på dette. Er det bedre å snakke med en annen om ting jeg synes er for drøyt å ta opo med behandleren?

Anonymkode: e9fae...b88

Pinlig kun for deg, husk det. Som behandlere har vi hørt _alt_ før. Tusenvis av ganger.

Anonymkode: 0ca7f...fc3

[aa-k-j]

Jeg fortalte noe som var pinlig for meg til min behandler og det under første samtale. Behandler reagerte ikke negativt og jeg ble møtt med det på en fin måte og det beroliget meg. Det eneste behandler sa var at vi må holde det under oppsyn noe jeg er enig i. Men du kan jo skrive det i et brev og levere behandler hvis du synes det er for vanskelig å formidle det muntlig. Å formidle pinlige ting muntlig kan ofte frambringe vonde ting mer enn hvis det er skrevet ned på et papir. Det er nå min erfaring vel å merke. 

[AnonymBruker]

kupton skrev (9 timer siden):

Alt som kan tenkes å ha betydning for din psyke bør og skal du fortelle om til behandler. Her skriver du om at det påvirker deg, og da skal du fortelle om det - om du vil at behandler skal hjelpe deg.  Ellers blir det bare skyggebokseing.

Problemet er bare at det er svært pinlig og tilhører privatlivet.

Anonymkode: e9fae...b88

[AnonymBruker]

aa-k-j skrev (6 timer siden):

Jeg fortalte noe som var pinlig for meg til min behandler og det under første samtale. Behandler reagerte ikke negativt og jeg ble møtt med det på en fin måte og det beroliget meg. Det eneste behandler sa var at vi må holde det under oppsyn noe jeg er enig i. Men du kan jo skrive det i et brev og levere behandler hvis du synes det er for vanskelig å formidle det muntlig. Å formidle pinlige ting muntlig kan ofte frambringe vonde ting mer enn hvis det er skrevet ned på et papir. Det er nå min erfaring vel å merke. 

Det var et godt tips, men jeg vet ikke om jeg greier det uansett.

Anonymkode: e9fae...b88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Pinlig kun for deg, husk det. Som behandlere har vi hørt _alt_ før. Tusenvis av ganger.

Anonymkode: 0ca7f...fc3

Svaret ditt beroliger meg, men jeg er fortsatt litt usikker på akkurat dette.

Anonymkode: e9fae...b88

[kupton]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Problemet er bare at det er svært pinlig og tilhører privatlivet.

Anonymkode: e9fae...b88

Nettopp derfor skal du fortelle det. 

[AnonymBruker]

kupton skrev (På 9.11.2021 den 4.41):

Nettopp derfor skal du fortelle det. 

Jeg tror egentlig at behandleren min forstod det etter timen jeg hadde i førsten av uka. Såpass godt tror jeg hn "så" hva jeg mente. Hn nikket og smilte da vi kom innom lignende tema. Hva tror du?

Anonymkode: e9fae...b88

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 13.11.2021 den 1.48):

Jeg tror egentlig at behandleren min forstod det etter timen jeg hadde i førsten av uka. Såpass godt tror jeg hn "så" hva jeg mente. Hn nikket og smilte da vi kom innom lignende tema. Hva tror du?

Anonymkode: e9fae...b88

Jeg antar at det er vanskelig å si noe om basert på det du skriver her, men min erfaring er at terapeæuter opparbeider seg ofte noe erfaring etter en rekke pasienter, og vi mennesker har det jo med å reagere noenlunde likt på samme type hendelser inen et gitt mønster - om det ble forståelig. Terapeuten din blir jo også bedre kjent med deg med tiden og det du strever med og kan på grunnlag av det også mer se en sammenheng mellom dine reaksjoner og tankeinnholdet ditt. Jeg ser i hvert fall det i egen terapi.

Selv har jeg hatt en periode hvor jeg nå har gjort mye motstand i terapien og motarbeidet egen fremgang. Det er kun meg selv det rammer - og tilsvarende ville jeg ha tenkt om det du tenker på nå. Kun du er ansvarlig for hva du selv velger å si til terapeuten og har der også stor innflytelse over egen fremgang eller regresjon i terapien. I siste time husker jeg at jeg nølte sterkt om jeg skulle si noe eller ikke, men da kastet jeg meg bare ut i det uten å vurdere mer frem og tilbake. Jeg visste at det ville være godt for terapien at han fikk vite hva som foregikk inni hodet mitt for øyeblikket.

Men å skravle om hva man har til middag, hva du snakket med en venn om her om dagen o.l. som er urelevant for terapien, er ting du med fordel kan la være å fortelle om. Noen ganger kan vi gjøre det som en flukt for å unngå å snakke om ubehagelige ting for vi mennesker ønsker jo fra naturens side å unngå både fysisk og psykisk smerte, jeg kan ha en tendens til å gjøre det i blant helt ubevisst når det skjer i øyeblikket, da henter min terapeut meg straks inn på riktig spor igjen - og selv er jeg takknemlig for det og jeg blir da bevisstgjort på at nå var jeg på tur bort fra det smertefulle (igjen). Det er jo begrenset med terapitimer man har og da bør tiden etter min mening benyttes hensiktsmessig. Men det er det også en hensikt bak, at det skal være en viss tid mellom hver time. Jeg er med i en Facebook-gruppe der det er et medlem som fortalte om altfor hyppig kontakt med terapeuten. En slik relasjon er skadelig - men nå vandrer jeg inn på et annet emne...  

[Glitter]

Eva Sofie skrev (58 minutter siden):

Jeg antar at det er vanskelig å si noe om basert på det du skriver her, men min erfaring er at terapeæuter opparbeider seg ofte noe erfaring etter en rekke pasienter, og vi mennesker har det jo med å reagere noenlunde likt på samme type hendelser inen et gitt mønster - om det ble forståelig. Terapeuten din blir jo også bedre kjent med deg med tiden og det du strever med og kan på grunnlag av det også mer se en sammenheng mellom dine reaksjoner og tankeinnholdet ditt. Jeg ser i hvert fall det i egen terapi.

Selv har jeg hatt en periode hvor jeg nå har gjort mye motstand i terapien og motarbeidet egen fremgang. Det er kun meg selv det rammer - og tilsvarende ville jeg ha tenkt om det du tenker på nå. Kun du er ansvarlig for hva du selv velger å si til terapeuten og har der også stor innflytelse over egen fremgang eller regresjon i terapien. I siste time husker jeg at jeg nølte sterkt om jeg skulle si noe eller ikke, men da kastet jeg meg bare ut i det uten å vurdere mer frem og tilbake. Jeg visste at det ville være godt for terapien at han fikk vite hva som foregikk inni hodet mitt for øyeblikket.

Men å skravle om hva man har til middag, hva du snakket med en venn om her om dagen o.l. som er urelevant for terapien, er ting du med fordel kan la være å fortelle om. Noen ganger kan vi gjøre det som en flukt for å unngå å snakke om ubehagelige ting for vi mennesker ønsker jo fra naturens side å unngå både fysisk og psykisk smerte, jeg kan ha en tendens til å gjøre det i blant helt ubevisst når det skjer i øyeblikket, da henter min terapeut meg straks inn på riktig spor igjen - og selv er jeg takknemlig for det og jeg blir da bevisstgjort på at nå var jeg på tur bort fra det smertefulle (igjen). Det er jo begrenset med terapitimer man har og da bør tiden etter min mening benyttes hensiktsmessig. Men det er det også en hensikt bak, at det skal være en viss tid mellom hver time. Jeg er med i en Facebook-gruppe der det er et medlem som fortalte om altfor hyppig kontakt med terapeuten. En slik relasjon er skadelig - men nå vandrer jeg inn på et annet emne...  

Dette gjør jeg også. Altså å begynne å snakke om andre ting. Har blitt veldig bevisst på det selv nå da så ofte stopper jeg meg selv, eller bare begynner å le (ikke at det er artig) og sier at der gjorde jeg det igjen.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (På 17.11.2021 den 10.43):

Jeg antar at det er vanskelig å si noe om basert på det du skriver her, men min erfaring er at terapeæuter opparbeider seg ofte noe erfaring etter en rekke pasienter, og vi mennesker har det jo med å reagere noenlunde likt på samme type hendelser inen et gitt mønster - om det ble forståelig. Terapeuten din blir jo også bedre kjent med deg med tiden og det du strever med og kan på grunnlag av det også mer se en sammenheng mellom dine reaksjoner og tankeinnholdet ditt. Jeg ser i hvert fall det i egen terapi.

Selv har jeg hatt en periode hvor jeg nå har gjort mye motstand i terapien og motarbeidet egen fremgang. Det er kun meg selv det rammer - og tilsvarende ville jeg ha tenkt om det du tenker på nå. Kun du er ansvarlig for hva du selv velger å si til terapeuten og har der også stor innflytelse over egen fremgang eller regresjon i terapien. I siste time husker jeg at jeg nølte sterkt om jeg skulle si noe eller ikke, men da kastet jeg meg bare ut i det uten å vurdere mer frem og tilbake. Jeg visste at det ville være godt for terapien at han fikk vite hva som foregikk inni hodet mitt for øyeblikket.

Men å skravle om hva man har til middag, hva du snakket med en venn om her om dagen o.l. som er urelevant for terapien, er ting du med fordel kan la være å fortelle om. Noen ganger kan vi gjøre det som en flukt for å unngå å snakke om ubehagelige ting for vi mennesker ønsker jo fra naturens side å unngå både fysisk og psykisk smerte, jeg kan ha en tendens til å gjøre det i blant helt ubevisst når det skjer i øyeblikket, da henter min terapeut meg straks inn på riktig spor igjen - og selv er jeg takknemlig for det og jeg blir da bevisstgjort på at nå var jeg på tur bort fra det smertefulle (igjen). Det er jo begrenset med terapitimer man har og da bør tiden etter min mening benyttes hensiktsmessig. Men det er det også en hensikt bak, at det skal være en viss tid mellom hver time. Jeg er med i en Facebook-gruppe der det er et medlem som fortalte om altfor hyppig kontakt med terapeuten. En slik relasjon er skadelig - men nå vandrer jeg inn på et annet emne...  

Det var et godt svar. Jeg er nok også redd for å komme inn på visse temaer og da sitter jeg egentlig ikke igjen med noe utbytte for meg selv i timen.

Anonymkode: e9fae...b88

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 20.11.2021 den 1.18):

Det var et godt svar. Jeg er nok også redd for å komme inn på visse temaer og da sitter jeg egentlig ikke igjen med noe utbytte for meg selv i timen.

Anonymkode: e9fae...b88

Men istedenfor å være sint på deg selv for det, for enkelte av oss kan være flinke til å behandle oss selv dårlig - absolutt ikke slik vi ville behandlet en venn eller kollega - kan du jo forsøke å lære av det til senere. Det er helt menneskelig og vi må jobbe bevisst med det vi kanskje ønsker å unngå å tenke på eller ikke vil gjøre e.l.

En gang valgte jeg å skrive på SMS til terapeuten min hva jeg ville ta opp neste time. På den måten hadde jeg mer "forpliktet" meg selv til å ta opp det vanskelige. Likevel, valget er jo til sist mitt eget hva jeg vil med terapitimen. Men det er en utrolig god følelse å gå ut av timen med en følelse av at du har kommet videre, funnet ut av noe du ikke forsto, sett en ny side ved deg selv, innsett sammenhenger, klart å endelig sette ord på noe du gjerne har ønsket osv.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Men istedenfor å være sint på deg selv for det, for enkelte av oss kan være flinke til å behandle oss selv dårlig - absolutt ikke slik vi ville behandlet en venn eller kollega - kan du jo forsøke å lære av det til senere. Det er helt menneskelig og vi må jobbe bevisst med det vi kanskje ønsker å unngå å tenke på eller ikke vil gjøre e.l.

En gang valgte jeg å skrive på SMS til terapeuten min hva jeg ville ta opp neste time. På den måten hadde jeg mer "forpliktet" meg selv til å ta opp det vanskelige. Likevel, valget er jo til sist mitt eget hva jeg vil med terapitimen. Men det er en utrolig god følelse å gå ut av timen med en følelse av at du har kommet videre, funnet ut av noe du ikke forsto, sett en ny side ved deg selv, innsett sammenhenger, klart å endelig sette ord på noe du gjerne har ønsket osv.

Jeg må få litt bedre oversikt over følelsene mine før jeg eventuelt tør å nærme meg temaet ellers blir det ikke helt som jeg ønsker. 

Anonymkode: e9fae...b88