Har du noen gang tenkt på at du neppe ville ha overlevd i et u-land?

[AnonymBruker]

Eller i USA for den sakens skyld. For syk til å jobbe, men nærmest også umulig å få seg jobb. 

Jeg vet at jeg hadde endt opp som uteligger fra tidlig ungdom av. Som syk hadde aldri jeg klart å få meg jobb, et sted å bo, eller en familie. Eller kanskje jeg hadde hatt barn siden prevensjonsmidler ikke var særlig tilgjengelig for sånne som meg da. Barn som bare hadde lagt enda en sten til byrden i fattigdommen og nøden. Hadde blitt som den fortvilte moren i Elvis sin sang "In the Ghetto". Et barn ville bare ha blitt Just another hungry mouth to feed. 

Så traaagisk! MEN: Nå er det heldigvis ikke sånn da. Heldige meg som bor i Norge i 2021! 😊

Anonymkode: fcc1f...c5f

[emilie321]

Ja, jeg har mang en gang tenkt at jeg er heldig som bor i Norge og at jeg nok ikke hadde levd hvis jeg hadde bodd i USA.  Jeg har vunnet i verdenslotteriet.

[AnonymBruker]

Ja. Da hadde jeg vært død. 

Anonymkode: 34bd4...440

[AnonymBruker]

Tenker det samme som ts. 

Men de har vel trygd i USA også? Men å gå til psykolog må man vel betale masse for og når man er for syk til å jobbe og for syk til å studere så går ikke det i lengden. 

Anonymkode: 3440e...a27

[Worriesome Plenty 2]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tenker det samme som ts. 

Men de har vel trygd i USA også? Men å gå til psykolog må man vel betale masse for og når man er for syk til å jobbe og for syk til å studere så går ikke det i lengden. 

Anonymkode: 3440e...a27

Hvis du har trygd har du også ofte medicaid / medicare i USA, dette gir lavere pris på helsetjenester. Trygdene er lave, det halve av de norske cirka. Eier du noe som feks ett hus da du blir syk, så må du selge dette for å få trygd. Samme hvis du har penger på bok, de må brukes først. USA er liberalisme til fingerspissene, ett ganske kynisk samfunn. Der kapitalismen spiser sine egne. Samtidig er de frivillige organisasjonene som kirker og slikt, tilstede i samfunnet i større grad for de fattige enn i europa. Det er ikke uvanlig at kirker har sosialtjenester for sine medlemmer.

Endret 9. november 2021 av worrisome_plenty .2

[Glitter]

Tror jeg hadde vært enten død eller i fengsel. 

[påskelilje]

Mine tre fødsler var temmelig kompliserte, og jeg tenkte mye på at dersom jeg hadde bodd i et fattig land, eller hadde levd for 100 år siden, så hadde trolig verken jeg eller barnet overlevd, evt bare en av oss overlevd. Jeg føler meg så heldig at vi bor i et land der en kan få hjelp på sykehus eller hos lege uansett om en er rik eller fattig (selvsagt er det utfordringer på kapasitet, jeg nekter ikke for det). Men ja - jeg tenkte mye over det spesielt da eldstemann ble født, men også da det ble akutt keisersnitt med nr to, og med nummer tre - at legene anbefalte planlagt keisersnitt, og det gikk bra, uten at jeg måtte betale noe for det.

[Glitter]

påskelilje skrev (2 minutter siden):

Mine tre fødsler var temmelig kompliserte, og jeg tenkte mye på at dersom jeg hadde bodd i et fattig land, eller hadde levd for 100 år siden, så hadde trolig verken jeg eller barnet overlevd, evt bare en av oss overlevd. Jeg føler meg så heldig at vi bor i et land der en kan få hjelp på sykehus eller hos lege uansett om en er rik eller fattig (selvsagt er det utfordringer på kapasitet, jeg nekter ikke for det). Men ja - jeg tenkte mye over det spesielt da eldstemann ble født, men også da det ble akutt keisersnitt med nr to, og med nummer tre - at legene anbefalte planlagt keisersnitt, og det gikk bra, uten at jeg måtte betale noe for det.

Ja jeg tror kanskje jeg hadde blødd ihjel da blodspruten stod ut etter fødsel og jeg fikk drypp på full guffe i begge hendene for å stoppe det. Var ikke så langt unna å måtte opp til operasjon.

Endret 9. november 2021 av Glitter

[påskelilje]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Ja jeg tror kanskje jeg hadde blødd ihjel da blodspruten stod ut etter fødsel og jeg fikk drypp på full guffe i begge hendene for å stoppe det. Var ikke så langt unna å måtte opp til operasjon.

Høres ille ut 😞

Ved min første fødsel, så dro for det første fødselen veldig ut (3 dager fra igangsetting til barnet var ute), og den siste timen satt han fast. Funket ikke med tang, så det ble vakuum. Og hadde jeg bodd et sted der det ikke var tilgang på vakuum eller keisersnitt, så hadde det jo ikke gått 😞

[Glitter]

påskelilje skrev (Akkurat nå):

Høres ille ut 😞

Ved min første fødsel, så dro for det første fødselen veldig ut (3 dager fra igangsetting til barnet var ute), og den siste timen satt han fast. Funket ikke med tang, så det ble vakuum. Og hadde jeg bodd et sted der det ikke var tilgang på vakuum eller keisersnitt, så hadde det jo ikke gått 😞

Huff, ja slike fødsler er jo rimelig umulig uten hjelp. Jeg hadde ikke såpass lange fødsler. Den andre hadde jeg vonde og sterke rier som likevel hadde dårlig effekt i 1,5 døgn, så gikk vannet og jeg gikk fra 4 cm til 10 cm på 1,5 time, og på 8 min presset jeg ut en 4,5 kg baby. 😛 Det var rimelig intenst. Brukte bare 16 timer på nr. En. Han var stjernekikker. Men begge kom ut uten hjelp. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Ja jeg tror kanskje jeg hadde blødd ihjel da blodspruten stod ut etter fødsel og jeg fikk drypp på full guffe i begge hendene for å stoppe det. Var ikke så langt unna å måtte opp til operasjon.

Men hadde du i det hele tatt overlevd til du ble så gammel at du Fikk barn da om du hadde levd i USA der man må betale dyrt for psykiatrihjelp ? 

Anonymkode: 3440e...a27

[laban]

Ikke psykiatri-relatert, men likevel: 

For over 60 år siden var jeg et spedbarn med dårlig prognose. Men det norske systemet valgte å redde meg uten å ruinere foreldrene mine, og nå har jeg vist meg investeringen verdig gjennom å betale skatt i over 40 år.

Det sto ikke så ille til som de først trodde, og foreldrene mine hadde nok lånt penger av både familie og bank for å kunne prøve alle muligheter. Men jeg setter pris på at økonomi ikke er noe tema i slike sammenhenger. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hadde du i det hele tatt overlevd til du ble så gammel at du Fikk barn da om du hadde levd i USA der man må betale dyrt for psykiatrihjelp ? 

Anonymkode: 3440e...a27

Ja. Jeg har vært svært sta og bitt tennene sammen i årevis fram til jeg knakk helt sammen. Det gjorde jeg etter at jeg fikk barn. Gikk to timer til en spesiell psykiater da jeg var 18. Det var en dårlig opplevelse så jeg oppsøkte ikke psykiatrien igjen før jeg var 25. 

Men mulig jeg hadde knekt lenge før i feks USA da mtp dette med arbeid og slikt. Jeg har alltid slitt med mye fravær. 

Endret 9. november 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok vært død, hjemløs eller giftet bort og endt opp som hjemmeværende kone og fødemaskin.

Anonymkode: 6ed36...98b

[UtakknemligDiva]

Det er denne tanken som er en del av angsten som hele tiden kommer til meg når jeg har det bra. Jeg kan gjøre hva jeg vil fordi nav gir meg penger så lenge jeg ikke er i jobb, men hvordan ville jeg hatt det om jeg voks opp i et annet land? Noen ganger har jeg følt at jeg ikke fortjener det her siden det bare er flaksen som reddet meg. Men så tenker jeg at jeg hadde nok vært oppdratt annerledes i et annet land/kultur. Her i Norge trenger vi ikke å jobbe sånn egentlig, så motivasjonen forsvinner kanskje litt, mens i et annet land hadde jeg hatt mindre tid til å sitte og tenke? 

Hadde jeg vokst opp i feks Sør Amerika kanskje jeg hadde vært supermodell for der settes utseendet veldig høyt og du blir jo nærmest presset til å bli modell om du er pen og i de landene blir du bedre behandlet når du er pen. Leste om ei som bor i Norge som deltar på skjønnhetskonkurranser, hun ble jo kritisert her i landet for det men hun sa hun gjør det fordi i hennes hjemland verdsettes et fint utseende. 
Hadde jeg vært Russisk eller noe annet øst europeisk så kanskje det samme, for mange der sendes av familienen sine for å få karrierer i utlandet fordi det er deres mulighet. Litt spennene egentlig i stedet for her der alt er likt for alle og du skal helst sitte på skolebenken minst halve livet. Men er jo fælt for  de som ikke klarer det, men levestandarden har jo blitt hevet i det siste i enkelte av disse landene da.

Endret 9. november 2021 av 90tallsbarn

[Worriesome Plenty 2]

I u-land er  det tettere familiebånd. Flere generasjoner bor sammen også. Derfor het det seg før att prognosen for feks schizofreni var bedre i afrika enn i vesten. Om dette fortsatt gjelder vet jeg ikke, men det stod i mange lærebøker. Da jeg leste sånne.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 timer siden):

Ja. Jeg har vært svært sta og bitt tennene sammen i årevis fram til jeg knakk helt sammen. Det gjorde jeg etter at jeg fikk barn. Gikk to timer til en spesiell psykiater da jeg var 18. Det var en dårlig opplevelse så jeg oppsøkte ikke psykiatrien igjen før jeg var 25. 

Men mulig jeg hadde knekt lenge før i feks USA da mtp dette med arbeid og slikt. Jeg har alltid slitt med mye fravær. 

Sier du nå at vi som knakk sammen fra vi var svært unge ikke har bitt tenna sammen eller vært stae nok? 

Anonymkode: 3440e...a27

[Fru2020]

Jeg tenker ofte på på hvor mye jeg har kostet samfunnet de siste årene. Full lønn det første året, AAP de neste, ukentlige timer i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten, mange innleggelser med tilgang på både psykiater og miljøpersonalet i tillegg til kost og losji.

Det er snakk om millioner.

Helt vilt.

 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sier du nå at vi som knakk sammen fra vi var svært unge ikke har bitt tenna sammen eller vært stae nok? 

Anonymkode: 3440e...a27

Nei. Jeg snakket kun for meg selv. Dette var hva JEG gjorde. 

Hvis du har lest noe som helst fra meg inne her så vet du at en slik holdning har ikke jeg. Jeg forklarte helt enkelt hvorfor jeg ikke var i psykiatrien før jeg var 25. Og det er ikke nødvendigvis en positiv ting. 

Desuten har jeg slitt noe kolossalt fra jeg var et barn, men jeg har en usunn evne til å skyve alt unna og fortrenge det. Det er ikke bra.

Endret 9. november 2021 av Glitter

[UtakknemligDiva]

Fru2020 skrev (3 timer siden):

Jeg tenker ofte på på hvor mye jeg har kostet samfunnet de siste årene. Full lønn det første året, AAP de neste, ukentlige timer i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten, mange innleggelser med tilgang på både psykiater og miljøpersonalet i tillegg til kost og losji.

Det er snakk om millioner.

Helt vilt.

 

Men tenk at du holder folk i arbeid? Hadde ikke psykisk sykdom eksistert så hadde ikke psykologer og psykiatere hatt jobb. Så slik sett tjener de jo på deg og, for de skatter jo.