Føler ikke jeg har behov for så mye som folk maser om å ha

[UtakknemligDiva]

Mas om masse/høy utdannelse, eie hus/leilighet, ha familie, masse klær og alltid nye materialistiske ting. 
Liker ikke å gi autismen skyld for alt heller, så man trenger vel ikke være slik pga autisme? 
Men jeg er ikke lenger langt nede pga at jeg ikke har særlig utdannelse eller eier leilighet. Jeg har likevel en slags angst i meg pga dette. Jeg føler meg ikke fattig. Jeg har angst for å bruke penger, selv om det kan være ting jeg kan trenge. Nå ser jeg på en outletvare til litt over 1000 som jeg ikke har fra før, jeg må kjøpe et par nye klær fordi jeg vil ha klær som er behagelige å gå i, siden jeg er høy så er en del av buksene mine egentlig litt for korte. Kommer ikke til å kjøpe før jeg har fått solgt den jeg har, for skal kjøpe ei lik bare for tall. Jeg fortsetter å bruke de 10+ år gamle klærne også, til de blir solgt eller gitt bort. Men jeg har angst for å bruke penger fordi jeg ser for meg at jeg i fremtiden ikke vil ha noen til å støtte meg. Som om Norge skal komme i krise og ingen lenger har særlig råd... da blir det jo kjipt å sitte der og få slengt i trynet at man var en av dem som mulig pga diagnose tapte.