Drømmeautomat

[AnonymBruker]

Ser du liker dynamisk psykoterapi. Hvordan funker det i praksis? Ligger man bare og babler i vei om alt som faller seg inn? Stopper terapeuten deg og kommer med innspill av og til? Eller snakker den ikke før du spør? Nysgjerrig på denne terapiformen. 

Anonymkode: 08d0b...ca6

[ISW]

Tror han er på flyet på vei til USA nå. Og kjenner jeg han rett reiser han ikke business class med nett-tilgang! 😊

[AnonymBruker]

I meelomtiden kan jeg fortelle om min erfaring med dynamisk psykoterapi  . Jeg regner med at det ulike terapeuter praktiserer denne terapien på forskjellige måter. Og at denne terapiformen ikke passer for alle. Slik var den for meg ihvertfall:

Terapeuten åpner døren og sier "Hei." Jeg legger meg på benken.Terapeuten sier ikke et ord og jeg skal begynne å snakke. Mens jeg snakker, hører jeg terapeuten sukke og notere på blokken sin. Noen ganger sier terapeuten "hmmmm...........". Enkelte ganger parafraserer han med en monoton og hul "terapeut-stemme" og trekker paraleller med ting jeg har snakket om før.
Utover det får jeg ingen respons på det jeg sier. Ingen støtte, ingen oppmuntring. Ingen dialog om jeg kunne håndtert en situasjon på en bedre måte. Etter 44 minutt sier han at tiden er ute for i dag og jeg går hjem.

Sånn sett kunne jeg sittet i et tomt rom og snakket ut i luften. Det var svært ensomt, og det var ingenting med terapeuten som innga tillitt. Jeg prøvde virkelig å tilpasse meg terapiformen, men det fungerte ikke for meg. 

Jeg vet ikke om det var terapeuten som ikke var så flink, eller om det var meg som ikke klarte å dra nytte av terapiformen, eller om terapeuten og meg rett og slett ikke var en god match.

 

Anonymkode: 7f21b...b0b

[Worriesome Plenty 2]

Jeg gikk i en kort periode til en psykoanalytisk psykiater, det er vel noe av det samme. Jeg ble meget betenkt. Faktisk så tilla hun tvangstankene mine mening. Som om det var skjulte ønsker jeg hadde. Da ble jeg skremt. Og mindre bagateller jeg fortalte om oppveksten ble blåst opp, og sett på som noe viktig. Mens hovedproblemet gikk under radaren. Jeg sluttet ganske raskt.

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Terapeuten åpner døren og sier "Hei." Jeg legger meg på benken.Terapeuten sier ikke et ord og jeg skal begynne å snakke. Mens jeg snakker, hører jeg terapeuten sukke og notere på blokken sin. Noen ganger sier terapeuten "hmmmm...........". Enkelte ganger parafraserer han med en monoton og hul "terapeut-stemme" og trekker paraleller med ting jeg har snakket om før.
Utover det får jeg ingen respons på det jeg sier. Ingen støtte, ingen oppmuntring. Ingen dialog om jeg kunne håndtert en situasjon på en bedre måte. Etter 44 minutt sier han at tiden er ute for i dag og jeg går hjem.

Det må være verdens mest behagelige og enkle jobb. Sitte på ræva i 45 min og ikke foreta seg noe annet enn å si hmmm.. av og til, og formidle at timen er over. 

[AnonymBruker]

Liviane skrev (4 minutter siden):

Det må være verdens mest behagelige og enkle jobb. Sitte på ræva i 45 min og ikke foreta seg noe annet enn å si hmmm.. av og til, og formidle at timen er over. 

Ikke sant? xD   Får følelsen av at dynamisk psykoterapi er det terapeuter er tyr til når de er leie av å faktisk hjelpe folk, men fortsatt vil heve lønn. Tenk å jobbe privat som psykoterapeut da... Pasienten må ut med rundt 2000 kr pr time, og gå minimum 2 ganger i uken (helst mer). Så sitter du i en behagelig stol, tegner kuker på blokka di og husker å si "hmmm..." med jevne mellomrom i 45 min, og så kan du le hele veien til banken xD.

Dette er satt på spissen, og gjenspeiler min personlige erfaring. Selvsagt finnes det også dyktige og samvittighetsfulle psykoterapeuter som genuint ønsker å hjelpe folk.

Anonymkode: 7f21b...b0b

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke sant? xD   Får følelsen av at dynamisk psykoterapi er det terapeuter er tyr til når de er leie av å faktisk hjelpe folk, men fortsatt vil heve lønn. Tenk å jobbe privat som psykoterapeut da... Pasienten må ut med rundt 2000 kr pr time, og gå minimum 2 ganger i uken (helst mer). Så sitter du i en behagelig stol, tegner kuker på blokka di og husker å si "hmmm..." med jevne mellomrom i 45 min, og så kan du le hele veien til banken xD.

Dette er satt på spissen, og gjenspeiler min personlige erfaring. Selvsagt finnes det også dyktige og samvittighetsfulle psykoterapeuter som genuint ønsker å hjelpe folk.

Anonymkode: 7f21b...b0b

Nesten sånn at jeg burde vurdere å bli "terapeut" selv for å tjene noen kroner. Etter hva jeg har skjønt så er ikke "terapeut" noen beskyttet tittel, så i teorien kan jeg starte opp allerede til uka. 

(Men nei, det hadde jeg overhodet ikke hatt samvittighet til!)

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2021 den 15.02):

Ser du liker dynamisk psykoterapi. Hvordan funker det i praksis? Ligger man bare og babler i vei om alt som faller seg inn? Stopper terapeuten deg og kommer med innspill av og til? Eller snakker den ikke før du spør? Nysgjerrig på denne terapiformen. 

I tradisjonell psykoanalyse ligger man på en divan mens terapeuten sitter litt bak og til sida og man går dit 3-4 ganger i uka over lang tid (over et år). Så fins det psykoanalytiske "light-varianter" der man går 1-2 ganger i uka og sitter slik at man ser terapeuten. Jeg sitter og ser terapeuten. I utgangspunktet snakker jeg fritt, men terapeuten vil påpeke det hvis jeg kommer med mye utenomsnakk (trivielle, overfladiske ting det er lett å snakke om). Dette ses som motstand mot å snakke om ting det er knytta mer følelser til og som det ofte er vanskelig å snakke om. Terapeuten stiller spørsmål, påpeker sammenhenger til ting jeg har sagt tidligere og tolker noen ganger. Det kan handle om å tolke noe jeg har gjort eller sagt, altså et forslag om hvorfor jeg gjorde det, eller det kan være en tolkning av noe i en drøm jeg har fortalt om.

Jeg kjenner meg ikke igjen av beskrivelsen over av en terapeut som ikke sier noe som helst. I begynnelsen av en terapi vil en terapeut antagelig være mindre aktiv, men hvis en terapeut ikke sier noe som helst så kunne man jo like gjerne snakka til en vegg, så jeg kan ikke se at det skulle være god psykoanalyse.

Hovedgrunnen til at jeg liker psykoanalyse er at fokuset ikke er på at du skal tilpasse deg, fungere bedre eller til og med slutte å ha symptomer. Fokuset er at du skal bli mer fri, ved å se hvordan det du har opplevd har forma deg og hvordan du fortsatt som voksen lar deg styre av forventninger fra foreldre, andre autoritetsfigurer eller samfunnet. Hvis du klarer å se dette blir du også mer fri til å velge handlingene dine. Psykoanalyse passer helt sikkert ikke for alle.