Hvordan godta at livet ikke blir bedre?

[Novalie]

Jeg vet ikke men livet mitt blir ikke noe bedre men kun værre. Jeg klarer ikke å godta dette selv fordi jeg vil bli frisk men jeg får det ikke helt til. Jeg er kun til bry og en pest og plage for alle og jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare å godta dette. Jeg er aldri glad. Aldri. Og bare det er helt grusomt og utholdbart. I tillegg så spiser angsten meg opp innenfra. Hvordan godta at livet aldri blir bedre? Jeg er fanga i kroppen min.

[Gjest Hurja]

Har du prøvd AD?

[Glitter]

Går du i noen form for behandling?

[AnonymBruker]

Jeg har vært syk og utenfor samfunnet helt siden jeg var liten, så jeg har hatt mange år på å godta at dette er så godt som det blir. Man må rett og slett bare tenkte at " Ja, dette er meg og livet mitt og jeg må bare ta til takke med de kortene jeg har fått ". Da vi det etterhvert bli mer levelig.

Anonymkode: 90bae...d5c

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har vært syk og utenfor samfunnet helt siden jeg var liten, så jeg har hatt mange år på å godta at dette er så godt som det blir. Man må rett og slett bare tenkte at " Ja, dette er meg og livet mitt og jeg må bare ta til takke med de kortene jeg har fått ". Da vi det etterhvert bli mer levelig.

Anonymkode: 90bae...d5c

Ja, og begynne å gjøre det beste ut av livets forutsettninger. Jeg tenker jo det er bortkastet energi å strebe etter en hverdag som er uoppnåelig. Nå skal jo jeg opereres og få urostomi, det er endelig bestemt, og jeg innstiller meg da på et liv med pose med urin på magen - og jeg tror det egentlig vil gå nokså greit. Jeg ser fordelene og jeg ser utfordringene, men utfordringene kan løses på ulike måter de også... Og så får en ta det som kommer underveis... Livet slik det er nå, er ikke holdbart.

Jeg tenkte at jeg ville støtte Frelsesarmeens arbeid for rusavhengige i går og ble da sittende å lese litt på nettsidene deres. Da kom jeg plutselig, i en artikkel, over Sinnsrobønnen deres. Jeg tenker at den ofte kan brukes i aksept av eget liv, enten man er religiøs eller ikke.

«Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen».

[Glitter]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Ja, og begynne å gjøre det beste ut av livets forutsettninger. Jeg tenker jo det er bortkastet energi å strebe etter en hverdag som er uoppnåelig. Nå skal jo jeg opereres og få urostomi, det er endelig bestemt, og jeg innstiller meg da på et liv med pose med urin på magen - og jeg tror det egentlig vil gå nokså greit. Jeg ser fordelene og jeg ser utfordringene, men utfordringene kan løses på ulike måter de også... Og så får en ta det som kommer underveis... Livet slik det er nå, er ikke holdbart.

Jeg tenkte at jeg ville støtte Frelsesarmeens arbeid for rusavhengige i går og ble da sittende å lese litt på nettsidene deres. Da kom jeg plutselig, i en artikkel, over Sinnsrobønnen deres. Jeg tenker at den ofte kan brukes i aksept av eget liv, enten man er religiøs eller ikke.

«Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen».

Her jeg bor har vi alltid sagt visdom til å se forskjellen, og det synes jeg er et bedre ord.

[UtakknemligDiva]

Jeg heller hadde ikke tro på at livet kunne bli bedre når jeg var som mest deprimert. Når man erfarer skuffelser for mange ganger så mister en jo troa. Men det har blitt bedre også. 
Det kan være vanskelig å finne glede i hverdagen noen ganger ja. Jeg vet ikke hva jeg kan si du skal gjøre. Men vit du ikke er alene og at det kan bli bedre selv om du ikke føler det slik nå ❤️