Er du gjerrig? Raus? Eller midt i mellom?

[Worriesome Plenty 2]

Jeg er midt i mellom. Gir litt til veldedighet. Kjøper ikke spesielt dyre gaver, låner ikke bort penger. 

[AnonymBruker]

Er nok også et sted midt i mellom. Jeg gir ofte dyre gaver, deler alltid med andre, men er veldig streng på dette med å låne bort penger. 

Anonymkode: f76d5...d38

[Lillemus]

worrisome_plenty .2 skrev (16 minutter siden):

Jeg er midt i mellom. Gir litt til veldedighet. Kjøper ikke spesielt dyre gaver, låner ikke bort penger. 

Jeg tror jeg er ganske raus. Gir ca 1500,- til ulike formål hver mnd + litt ekstra til jul. Kjøper ikke kjempedyre gaver bortsett fra til 4 stk som er svært spesielle for meg. Ungene får en slant rett som det er, noe de alltid takker for. 😊 Gir ikke til tiggere og låner ikke bort penger,men hjelper innimellom en venninne som har det trangt økonomisk. 

[Worriesome Plenty 2]

Lillemus skrev (Akkurat nå):

Jeg tror jeg er ganske raus. Gir ca 1500,- til ulike formål hver mnd + litt ekstra til jul. Kjøper ikke kjempedyre gaver bortsett fra til 4 stk som er svært spesielle for meg. Ungene får en slant rett som det er, noe de alltid takker for. 😊 Gir ikke til tiggere og låner ikke bort penger,men hjelper innimellom en venninne som har det trangt økonomisk. 

1500 det er raust ja. Du høres raus ut  Jeg gir 150 til Unicef. Ikke så mye, hver måned. Men jeg har ikke stor inntekt da. Gaver begrenses også. Da jeg var samboer kjøpte jeg dyrere gaver til samboer, men hadde jeg hatt barn hadde jeg nok også kjøpt dyre gaver.

[Ekstra]

Raushet handler om mer enn penger. Selv er jeg nok litt gjerrig når det gjelder fritiden min. Er mer raus med penger og gaver, fordi jeg har råd til det. Det er jo med knappe ressurser men evt. er raus.

[Lillemus]

worrisome_plenty .2 skrev (15 minutter siden):

1500 det er raust ja. Du høres raus ut  Jeg gir 150 til Unicef. Ikke så mye, hver måned. Men jeg har ikke stor inntekt da. Gaver begrenses også. Da jeg var samboer kjøpte jeg dyrere gaver til samboer, men hadde jeg hatt barn hadde jeg nok også kjøpt dyre gaver.

Jeg har et fadderbarn i India, er Verdensfadder i Unicef, støtter en kostskole for døve barn i Kenya, støtter luftambulansen og er villdyrfadder WWF... Ballet litt på seg der si... Men jeg har så jeg klarer meg godt uansett så det føles bare fint å kunne dele litt med andre.  

Gaver til søsken og venner holdes stort sett på et rimelig nivå, mange får hjemmelagde ting (søm / strikk) som settes enormt stor pris på! Det koster antagelig mer enn de tror, men jeg handler gjerne tidlig på året for å sy og strikke gjennom hele året så det er ikke sånn at alle de gavene betales samtidig i november og desember.  Min elskede mann og mine to barn har en "no limit"-gavegrense, men det betyr ikke mange tusen pr stk nei, på ingen måte. Har også en venninne som får mer enn de andre, hun har vært meg nær i snart 40 år og vi har delt det meste.  

[emilie321]

Vet ikke helt hva jeg er. Innimellom kan jeg være kjip, men stort sett deler jeg og kan gi litt for dyre gaver. Beste måten å få meg i det kjipe humøret er å prøve på en eller annen måte å presse meg/nærmest forlange at jeg skal gjøre eller gi noe. Da kan jeg gå i vranglås.  Men stort sett trenger jeg egentlig å si litt mer nei til enkelte. 

[Glitter]

Er sikkert midt i mellom. Jeg har aldri hatt god råd da, men. Hvis jeg hadde kunnet være mer raus så hadde jeg vært det. 

[Dorthe]

Gir noe til veldedighet og har to fadderbarn. Er raus med presanger til ungene mine og barnebarna, men gir ikke bort noen andre presanger.  Så er nok litt opp og ned.

[laban]

Vi har god økonomi (nå mener jeg ikke at vi er rike, men klarer oss fint), så vi gir mye fast til veldedige organisasjoner hver måned. I tillegg pleier jeg gi litt ekstra når jeg får feriepenger om sommeren og lønn med redusert skatt i desember.

Egne barn er jeg også raus overfor, samtidig som jeg har forsøkt å lære dem at man etter hvert skal stå på egne bein som voksen. Ellers prøver jeg å finne "ordentlige" gaver som passer mottaker , til de (relativt få) jeg kjøper jule- og bursdagsgaver til. 

Det jeg ikke gjør, er å stadig spandere i sosiale sammenhenger, ta med gaver i situasjoner der det ikke er forventet osv. Jeg ser ingen grunn til å blafre med penger der det er unaturlig eller bare for å vise fram at jeg har dem. 

Jeg skiller også skarpt mellom lån og gave. Jeg "låner" ikke bort penger til folk jeg vet ikke kommer til å betale tilbake. Vi har en sjelden gang hjulpet familiemedlemmer i vanskelige situasjoner, men da har det vært engangsbeløp som vi ikke forventer å få igjen. 

Jeg er "gjerrig" på den måten at jeg er prisbevisst i det daglige. Ingen grunn til å betale Meny-pris for varer de har identisk utgave av på Rema. Jeg bruker heller ikke mye penger på meg selv, men det har ikke bare med økonomi å gjøre. 

[UtakknemligDiva]

Jeg låner ikke bort store sumer som 10.000, men kan lett låne bort 1000 liksom. Gir de en sjanse. 
Jeg kjøper ikke dyrere ting enn jeg må. Men går ikke etter det billigste fordi det er billigst heller. Melder meg inn i medlemsklubber hos butikker for å få rabatt og tjene opp poeng 😛 

Jeg er minimalistisk og det har flere i mitt nettverk blitt så det blir ikke så mange gaver lenger. 
 

Er det 10kr i forskjell på samme vare i noen butikker går jeg dit jeg vet den er billigst. 
 

Hender seg jeg gir til Spleis hvis det er noen jeg vet sliter, som feks folk som fikk sykdom og må gå til private for å få det fikset, typ 5-100kr da. Tenker at om alle ga 5 så hadde det gått. Men gir ikke til alt og hele tiden. 

[Gjest Hurja]

Jeg jobber hardt for å komme ut av en gjeldskrise (som for to år siden så helt håpløs ut).  Så jeg må dessverre være «egoistisk» og prioritere meg selv.

[Ekstra]

Hurja skrev (1 minutt siden):

Jeg jobber hardt for å komme ut av en gjeldskrise (som for to år siden så helt håpløs ut).  Så jeg må dessverre være «egoistisk» og prioritere meg selv.

Det er ikke egoistisk, det er smart.

[Savannah]

Jeg synes det er vanskelig å forstå hvor grensen går fra å være gjerrig til midtimellom, og derfra til raus.  Jeg kan ikke huske at noen har bedt meg om lån, men det har hendt at jeg har betalt for noen som betaler meg senere.  Anser det ikke som lån.  Hvis jeg hadde gitt gaver som jeg ikke hadde råd til hadde jeg først og fremst vært dum og ikke raus.  Jeg har råd til å gi mine barn og barnebarn dyre gaver og det gjør jeg innimellom, men ikke alltid.  Jeg gir ikke store julegaver til de jeg feirer jul med og det har ikke noe med min økonomi å gjøre eller min raushet.

Jeg gir til veldedighet, men det setter jeg heller ingen lapper på for å vise at jeg er raus.  Jeg gir mer nå enn før fordi jeg har bedre råd enn før.  Jeg er nok raus overfor meg selv når det kommer til feriereiser.  Jeg er glad i å reise og bruker en del penger på det.  Jeg prøver å være miljøbevisst når det kommer til klær og ting rundt meg.  Jeg er møkkalei den materialismen som forteller oss at vi må ha det ene og det andre.  Likevel hopper jeg ofte på karussellen og så prøver jeg å hoppe av å ta pauser innimellom.  Det går så som så.  

[Lillemus]

Savannah skrev (3 timer siden):

Jeg synes det er vanskelig å forstå hvor grensen går fra å være gjerrig til midtimellom, og derfra til raus. 

Gjerrig er man når man ikke bruker en krone mer enn man må, ikke deler med noen, snylter på andre (eks. "Vi splitter regningen likt dere!" når man selv har spist absolutt mest og dyrest f.eks.), ikke gir gaver til jul/bursdag selv om man vet at man får osv. - men at man egentlig utmerket godt har råd til dette! SDD (tidligere dol'er) hadde en kompis som pleide å komme innom dagen etter en fest og hente tomflaskene sine... 

Gjerrig er lite sjarmerende. At man ikke har mulighet til å dele med andre pga dårlig økonomi er noe helt annet.

[Eva Sofie]

Ekstra skrev (På 17.11.2021 den 18.45):

Raushet handler om mer enn penger. Selv er jeg nok litt gjerrig når det gjelder fritiden min. Er mer raus med penger og gaver, fordi jeg har råd til det. Det er jo med knappe ressurser men evt. er raus.

Jeg tror jeg er litt motsatt av deg, i den forstand at jeg gjerne forsøker å hjelpe og støtte de i min nærmeste omkrets med annet enn penger om det passer seg slik, gjerne med tiden min, men også penger om det trengs om jeg vet jeg får de tilbake. Om ikke må jeg vite at jeg har råd til å gi pengene bort... Jeg opplever at folk blir utrolig glade om jeg hjelper til med julebaksten, en kake nå og da, en dessert når jeg visste at en venn skulle ha familien på besøk osv. Jeg støtter organisasjoner med et engangseløp nå og da og saker jeg synes er viktig. Jeg er jo også medlem i nå 5 ulike organisasjoner som arbeider politisk for saker jeg synes er viktig og det er en måte å støtte arbeid på det også.

[emilie321]

Lillemus skrev (5 minutter siden):

Gjerrig er man når man ikke bruker en krone mer enn man må, ikke deler med noen, snylter på andre (eks. "Vi splitter regningen likt dere!" når man selv har spist absolutt mest og dyrest f.eks.), ikke gir gaver til jul/bursdag selv om man vet at man får osv. - men at man egentlig utmerket godt har råd til dette! SDD (tidligere dol'er) hadde en kompis som pleide å komme innom dagen etter en fest og hente tomflaskene sine... 

Gjerrig er lite sjarmerende. At man ikke har mulighet til å dele med andre pga dårlig økonomi er noe helt annet.

Er det mulig?  Hente tomflaskene sine etter en fest???     Vet om 2 som er det jeg vil kalle gjerrig og ja, det er lite sjarmerende. 

[Lillemus]

emilie321 skrev (8 minutter siden):

Er det mulig?  Hente tomflaskene sine etter en fest???     Vet om 2 som er det jeg vil kalle gjerrig og ja, det er lite sjarmerende. 

🤣🤣🤣 Jepp, han pleide å gjøre det! 

[Savannah]

Lillemus skrev (27 minutter siden):

Gjerrig er man når man ikke bruker en krone mer enn man må, ikke deler med noen, snylter på andre (eks. "Vi splitter regningen likt dere!" når man selv har spist absolutt mest og dyrest f.eks.), ikke gir gaver til jul/bursdag selv om man vet at man får osv. - men at man egentlig utmerket godt har råd til dette! SDD (tidligere dol'er) hadde en kompis som pleide å komme innom dagen etter en fest og hente tomflaskene sine... 

Gjerrig er lite sjarmerende. At man ikke har mulighet til å dele med andre pga dårlig økonomi er noe helt annet.

Jeg vet hva gjerrig betyr, men det er ikke alltid man vet årsaken til at noen ikke har mulighet til å dele med andre.  Jeg er enig i at gjerrighet er et lite sjarmerende personlighetstrekk.  Jeg er ikke villig til å skryte av hvor raus jeg er.  Det er sikkert noen som er mye rausere enn jeg.

[Gjest Hurja]

emilie321 skrev (2 timer siden):

Er det mulig?  Hente tomflaskene sine etter en fest???     Vet om 2 som er det jeg vil kalle gjerrig og ja, det er lite sjarmerende. 

Kjenner en som er rik og gjerrig. Han gikk på Kiwi og kjøpte kroneis i sommer fordi det var 3 kr billigere.. 

Vi kjøpte noe for han som kostet 196 kr. Han sendte med oss 200. Vi kjørte et par km for å kjøpe det. Han krevde oss for 4 kr på Vipps..