Er du gjerrig? Raus? Eller midt i mellom?

[emilie321]

Hurja skrev (11 minutter siden):

Kjenner en som er rik og gjerrig. Han gikk på Kiwi og kjøpte kroneis i sommer fordi det var 3 kr billigere.. 

Vi kjøpte noe for han som kostet 196 kr. Han sendte med oss 200. Vi kjørte et par km for å kjøpe det. Han krevde oss for 4 kr på Vipps.. 

😱  🤣

 

[Lillemus]

Savannah skrev (3 timer siden):

Jeg vet hva gjerrig betyr, men det er ikke alltid man vet årsaken til at noen ikke har mulighet til å dele med andre.  Jeg er enig i at gjerrighet er et lite sjarmerende personlighetstrekk.  Jeg er ikke villig til å skryte av hvor raus jeg er.  Det er sikkert noen som er mye rausere enn jeg.

Man er ikke gjerrig når man rett og slett ikke har råd, det er noe helt annet enn å være gjerrig. Noen er jo sykelig opphengt i å spare, spare, spare og har massevis av penger bok, men kan ikke unne seg noe som helst fordi de "ikke har råd". De som har råd, men snylter på andre for å spare noen kroner - det er gjerrig.

 

Hurja skrev (1 time siden):

Kjenner en som er rik og gjerrig. Han gikk på Kiwi og kjøpte kroneis i sommer fordi det var 3 kr billigere.. 

Vi kjøpte noe for han som kostet 196 kr. Han sendte med oss 200. Vi kjørte et par km for å kjøpe det. Han krevde oss for 4 kr på Vipps.. 

Antar dere ikke gjør ham slike tjenester flere ganger? Det hadde jeg ikke giddet, ikke uten å forlangt å få dekket de utgiftene jeg hadde til det, med mindre jeg skulle dit i eget ærend også da.

[Savannah]

Lillemus skrev (25 minutter siden):

Man er ikke gjerrig når man rett og slett ikke har råd, det er noe helt annet enn å være gjerrig. Noen er jo sykelig opphengt i å spare, spare, spare og har massevis av penger bok, men kan ikke unne seg noe som helst fordi de "ikke har råd". De som har råd, men snylter på andre for å spare noen kroner - det er gjerrig.

 

Antar dere ikke gjør ham slike tjenester flere ganger? Det hadde jeg ikke giddet, ikke uten å forlangt å få dekket de utgiftene jeg hadde til det, med mindre jeg skulle dit i eget ærend også da.

Det er relativt når man har råd og ikke råd.  Hva andre unner seg selv har ikke jeg noe med så lenge de lar meg være i fred.  Jeg kjenner ingen som snylter på meg.

 

Det å be om 4 kr. på vipps er ikke bare gjerrige, de er dumme.  4 kr. er ingenting i norsk samfunn, uansett hvor lite penger de har.  Hvis noen går til Kiwi til å spare 3 kroner så er det greit for meg.  Jeg begynte å bruke poser fra matvarebutikken om igjen for 40 år siden for å spare penger.  Det var før miljøfokuset begynte og mange lo av meg, men de ler ikke i dag😊.  Jeg sparte på alt i studenttida, men jeg spanderte på gjester slik jeg vokste opp med at var en selvfølge.

[påskelilje]

Jeg er kanskje ikke så raus. Det ligger nok litt i ryggmargen at ting skal være rett eller rettferdig, og hvis vi spleiser på noe med venner, pleier jeg nok å betale det summen blir, uten å runde av oppover. Ser at jeg nok har litt å forbedre meg på her.

Vi gir fast 1000 kr per måneden til 2 ulike ting, og i tillegg gir jeg ganske ofte til tilfeldige ting, kjøper lodd og sånn.

Når det gjelder gaver, gir jeg sjelden dyre gaver, og er heller ikke så opptatt av å få dyre gaver. Jeg tjener godt og kan kjøpe meg ting jeg trenger. Er forøvrig opptatt av å holde forbruket nede og kjøpe færrest mulig ting.

[Stikkelsbær]

Jeg er nok mest gjerrig med meg selv. Har hatt veldig dårlig råd i mange år, og har tilpasset livsstilen deretter. Nå har vi mye bedre økonomi, men jeg får liksom ikke til å kjøpe noe særlig til meg selv. Også møbler og annet til huset er av billigste slag. Vi har noen flotte ting, men de er arvet.

Jeg har mange jeg kjøper julegaver til, men bare de aller nærmeste får kostbare ting. De får det de ønsker seg, og vet hvor grensen går. Jeg får selv mange gaver til jul også. Til meg selv kjøper jeg (fra Nissen) garn til en genser, som jeg gir bort. Må ha noe å henge fingrene i, i romjula.

Noe jeg er raus med, er å invitere til mat. Vi har flere store middager hos oss med søsken og tante-/onkelbarn.

[Ekstra]

påskelilje skrev (2 timer siden):

Jeg er kanskje ikke så raus. Det ligger nok litt i ryggmargen at ting skal være rett eller rettferdig, og hvis vi spleiser på noe med venner, pleier jeg nok å betale det summen blir, uten å runde av oppover. Ser at jeg nok har litt å forbedre meg på her.

Vi gir fast 1000 kr per måneden til 2 ulike ting, og i tillegg gir jeg ganske ofte til tilfeldige ting, kjøper lodd og sånn.

Når det gjelder gaver, gir jeg sjelden dyre gaver, og er heller ikke så opptatt av å få dyre gaver. Jeg tjener godt og kan kjøpe meg ting jeg trenger. Er forøvrig opptatt av å holde forbruket nede og kjøpe færrest mulig ting.

Må innrømme at jeg irriterer meg litt over slike som skal være pinlig nøyaktige når man skal dele regningen på restaurant, forutsatt at alle parter har ok råd, selvfølgelig. F.eks. har man vært en liten gjeng og spist en hovedrett hver og delt et par flasker vin, så er det noen som ikke vil splitte regningen, men derimot finregne fordi deres hovedrett kostet 20 kroner mindre enn en annen. Eller sånne som ikke gir tips når de ser at andre har gitt mye tips, og tenker at det til sammen er gitt nok.  Har folk i bekjentskapskretsen som tilhører slike grupper  

[Worriesome Plenty 2]

Min ex ga aldri driks. Tok vi drosje og hun betalte rundet hun ikke opp en krone engang. Dette var da kontanter var det mest vanlige, og kom turen på 99, ville hun ha tilbake 1 krone på hundrelappen.

En kiosk jeg var noen ganger hadde en utrolig gjerrig eier. Jeg ba om pølse i brød med løk, og hun glemte å ta betalt for løken, og ba meg betale med kort for løken. Dette var en tid der det var noen krone eller to i gebyr også. Da er man smålig.

[Grendel]

Lillemus skrev (11 timer siden):

Gjerrig er man når man ikke bruker en krone mer enn man må, ikke deler med noen, snylter på andre (eks. "Vi splitter regningen likt dere!" når man selv har spist absolutt mest og dyrest f.eks.), ikke gir gaver til jul/bursdag selv om man vet at man får osv. - men at man egentlig utmerket godt har råd til dette! SDD (tidligere dol'er) hadde en kompis som pleide å komme innom dagen etter en fest og hente tomflaskene sine... 

Gjerrig er lite sjarmerende. At man ikke har mulighet til å dele med andre pga dårlig økonomi er noe helt annet.

 

Noen kan oppfatte det som gjerrig å dele regningen likt

Andre kan kanskje tenke det er gjerrig å holde rede på hvem som spiste mest?

Det spørs om det er et mønster hvor vedkommende hele tiden sørger for å gå i pluss på bekostning av andre.

[Nicklusheletida]

Jeg er raus med familie og venner. Vi er de i vennegjengen som oftest inviterer til selskap og det går jo gjerne noen tusenlapper når en skal handle inn mat og polvarer til mange . Jeg forventer ikke å bli invitert tilbake, men pga plassmangel blir det jo til at de som aldri selv inviterer faller vekk fra invitasjonslista etter hvert. Ikke fordi vi vil det slik. Jeg bryr meg ikke så mye om det, men det er viktig å få plass til de som inviterer oss, først og fremst. 

Jeg er lite flink til å gi til veldedige formål dessverre. Jeg tenker mer på egne barn. Litt egoistisk der. Ser mange av dere er kjempeflinke, så føler meg litt egoistisk. Setter heller penger inn på ungenes BSU- konto til fremtidig leilighet til ungene.  Sannsynligvis vil alle mine unger få gode utdannelser og klare seg fint, men vi ikke hvordan fremtiden vil bli . Vår generasjon er heldige, men ikke sikkert de neste generasjonene er like heldige. 

Jeg tror det for meg hadde vært lettere å gi til veldedige formål, hvis jeg hadde kontroll på hva pengene ble brukt til. 

Jeg har tross alt empati for folk jeg ser lider. Da jeg bodde i et arabisk land og så det moderne slaveriet og arbeidsdagene til arbeidere fra asiatiske land, så inviterte jeg de inn til mat og drikke. Helt forferdelig å se hvordan de hadde det i varmen der. Jeg fant en kar i hagen vår som hadde sovnet i hagen vår. Liggende i en trillebår helt utmattet av varmen og mangel på mat og drikke.  Det skulle så lite til for å gjøre det litt lettere for dem. Litt mat og noen bokser med brus. 

Jeg kan også irritere meg over folk som er så gniene at de ikke vil dele likt pga f.eks 20 kroner. Sånt er så lite sjarmerende. 

Men hvis jeg selv drikker et glass brus til maten ( pga jobb dagen etter ) og de andre deler den ene vinflasken etter den andre, da er jeg ikke villig til å dele likt jeg heller 😀

Endret 19. november 2021 av Nicklusheletida
.

[Worriesome Plenty 2]

Jeg er veldig overrasket over at så mange her gir så store summer til veldedighet. Lurer på om dette er gjengs?

[Savannah]

worrisome_plenty .2 skrev (51 minutter siden):

Jeg er veldig overrasket over at så mange her gir så store summer til veldedighet. Lurer på om dette er gjengs?

Jeg tror det varierer veldig.  Selv er jeg overrasket over at noen skriver nøyaktig hvor mye de gir.  Kanskje det skal gi inntrykk av raushet.

Jeg har reist mye og bodd i lengre og kortere perioder i andre land.  Skandinaver har ord på seg for å være gniere.  Det som er en selvfølge her betraktes som gnient andre steder.  En brasiliansk venninne sa for mange år siden at skandinavisk mann skulle hun ikke ha for de var noen ordentlige tørrpinner😁.  Så så hun på meg og sa unnskyld Savannah:).

 

[laban]

Nicklusheletida skrev (4 timer siden):

Jeg tror det for meg hadde vært lettere å gi til veldedige formål, hvis jeg hadde kontroll på hva pengene ble brukt til. 

For mitt vedkommende handler det om de skikkelig store og kjente organisasjonene  (Redd Barna, SOS Barnebyer og Røde Kors). Jeg føler meg trygg på at de anstrenger seg for å bruke pengene på noe nyttig. 

Man kan velge "tema"  / fadderskapstype selv. For SOS har jeg et ordinært fadderskap (et barn i en barneby, jeg synes de byene er et godt konsept for å "hjelpe dem der de er"), og via RK går pengene til lokale prosjekter de har i Russland for at unger fra fattige kår får et varmt måltid og leksehjelp. De er jo naboene våre, de har bare ikke hatt min flaks med fødeland. RB lar jeg bruke pengene der det trengs, det er rikelig med katastrofer å ta av.

Jeg har ikke et yrke der jeg kan reise ut og redde verden, jeg er heller ikke typen til å melde meg frivillig til alt mulig ( vi får se når jeg blir pensjonist...). Men jeg tjener såpass at jeg kan legge dette til de faste utgiftene uten at det blir for trangt, så jeg anser det som litt bedre enn ingenting. RB-fadderskapet tegnet jeg som student, så det har blitt noen kr i årenes løp.

Før jul støtter jeg alltid Kirkens Bymisjon, det finnes folk her i byen som har større bekymringer enn strømpriser. Det må være ille å gå rundt i Oslo i desember og ikke ha noe som helst.

[Glitter]

laban skrev (7 timer siden):

 

Før jul støtter jeg alltid Kirkens Bymisjon, det finnes folk her i byen som har større bekymringer enn strømpriser. Det må være ille å gå rundt i Oslo i desember og ikke ha noe som helst.

For mange rusavhengige er jula virkelig den verste tiden på året. De ruser seg gjerne ekstra mye da for å flykte unna det vonde, og mange er jo bostedsløse og må "feire" på hospits og slikt. Så det er fint gjort å gi til kirkens bymisjon. 

[laban]

Glitter skrev (1 time siden):

Så det er fint gjort å gi til kirkens bymisjon. 

De har mange bra arrangementer og tiltak her i byen, som gjør at det føles greit å støtte dem.

[Lillemus]

Nicklusheletida skrev (14 timer siden):

Jeg tror det for meg hadde vært lettere å gi til veldedige formål, hvis jeg hadde kontroll på hva pengene ble brukt til. 

Jeg støtter organisasjoner som Unicef, WWF og Indias barn og det ser ut som de holder styr på det de driver med og at pengene kommer frem. Når det gjelder kostskolen i Kenya vet jeg at pengene kommer frem, har ved selvsyn sett at leker jeg har sendt dit har kommet frem til barna.  Den drives av bl.a. en norsk kvinne jeg traff på fb og hun legger ofte ut bilder av barna og skolen hvor vi får se fremgang og oppbygging av skolen. De arrangerer også turer (før corona) hvor man kan bli med nedover og besøke skolen, det gjør også Indias barn. Og at pengene kommer frem til luftambulansen er jeg ikke i tvil om.  

Har også lånt ut en del via kiva.org og der har jeg fått alt tilbake flere ganger, lånt ut på nytt og fått tilbake, så det fungerer i alle fall.

[Grendel]

Jeg er ganske raus med gaver, samtidig som jeg synes det er vondt å bruke penger på unødvendige ting.

Hvis jeg hadde levd for meg selv ville jeg brukt lite penger. Jeg må minne meg selv om at "denne jakka har jeg råd til. Jeg trenger ikke se ut som en boms".

[påskelilje]

Ekstra skrev (På 19.11.2021 den 16.12):

Må innrømme at jeg irriterer meg litt over slike som skal være pinlig nøyaktige når man skal dele regningen på restaurant, forutsatt at alle parter har ok råd, selvfølgelig. F.eks. har man vært en liten gjeng og spist en hovedrett hver og delt et par flasker vin, så er det noen som ikke vil splitte regningen, men derimot finregne fordi deres hovedrett kostet 20 kroner mindre enn en annen. Eller sånne som ikke gir tips når de ser at andre har gitt mye tips, og tenker at det til sammen er gitt nok.  Har folk i bekjentskapskretsen som tilhører slike grupper  

Det er ikke så ofte vi går ut og spiser sammen med venner, men de gangene vi gjør det, pleier nok parene å betale hver for seg. Slik er liksom tradisjonen hos oss, uten at jeg tror noen irriterer seg. Passer alltid på å være med på tips altså - jeg snylter ikke unna det.

Når jeg snakket om spleising ellers, er det kanskje mer snakk om mat til en hytteturhelg, der vi deler på middagene - altså at en kjøper inn og så betaler vi likt for det. Vi pleier å ha med drikke selv, og frokostmat, og så setter vi alt på bordet slik at folk kan ta det de vil.