MÅ man alltid bli deprimert etter hypomani?

[Glitter]

Hvorfor må jeg (og mange andre) alltid bli deprimert etter hypomani? Fra mandag til i dag har jeg gradvis blitt mer plaget, og i dag våkner jeg opp helt nedstemt og håpløs. 

Jeg er så lei meg for det. Så lei av at det blir slik i år også. Nok en gang ble jeg hypoman rundt denne tiden av året, og nok en gang ser jeg ut til å havne i kjelleren når det går mot jul og alt. Jeg som til og med har holdt meg unna narkotika lenge nå og bortsett fra to ganger, den ene for tre uker siden, alkohol i to måneder. Følger rutinene mine til punkt og prikke. Likevel ble det slik i år også. 

Hvordan skal jeg forebygge dette mer enn jeg alt gjør da? Jeg får ikke begynne på antidepressiva for jeg blir hypoman av det også. Den ene gangen grenset det mot mani. 

[Glitter]

Dessuten er det så mye aggresjon i meg. Altså denne depressive fasen virker så agitert. Jeg blir irritert og sint for den minste ting. Faktisk så noe så simpelt som at pappa spør meg hva fysioterapeuten sa. Jeg må jo bare holde meg for meg selv. 

Føler disse sine depresjonene er de som pleier å komme etter hypomani. Er ikke alltid jeg er sint i forbindelse med depresjon.

Endret 3. desember 2021 av Glitter

[kupton]

Nei, man må ikke bli deprimert etter hypomani. 

[AnonymBruker]

Du våknet deprimert sier du. Kanskje det bare er en dårlig dag og ikke depresjon?

Anonymkode: 5f27b...3e6

[Glitter]

kupton skrev (35 minutter siden):

Nei, man må ikke bli deprimert etter hypomani. 

Jeg blir det alltid. Hvordan kan jeg forebygge det?

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du våknet deprimert sier du. Kanskje det bare er en dårlig dag og ikke depresjon?

Anonymkode: 5f27b...3e6

Nei tror nok ikke det. Har kjent det gradvis utvikle seg i løpet av uka. Det bare traff meg med full kraft i dag. Pleier ikke å gå over etter et par dager når jeg føler meg sånn som nå dessverre. 😕 Men jeg håper så klart at det bare er raskt forbigående. Det bare pleier ikke å være det. 

Endret 3. desember 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (29 minutter siden):

Jeg blir det alltid. Hvordan kan jeg forebygge det?

Nei tror nok ikke det. Har kjent det gradvis utvikle seg i løpet av uka. Det bare traff meg med full kraft i dag. Pleier ikke å gå over etter et par dager når jeg føler meg sånn som nå dessverre. 😕 Men jeg håper så klart at det bare er raskt forbigående. Det bare pleier ikke å være det. 

Hva med at det er din EUPF som er aktiv? 

Anonymkode: 5f27b...3e6

[Glitter]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hva med at det er din EUPF som er aktiv? 

Anonymkode: 5f27b...3e6

Jeg skjønner ikke hva du vil fram til. Jeg har mye mer enn kun EUPF, og jeg er ikke svingende opp og ned i mine symptomer på EUPF. Jeg endrer ikke stemningsleie hyppig selv om jeg har EUPF. Jeg har andre lidelser også, og det er det som plager meg nå. 

[UtakknemligDiva]

Har dessverre ingen råd til deg. Jeg forstår til en viss grad hva du går gjennom siden jeg har hatt det slik at jeg var aggressiv selv og selv om jeg går på 2 medisiner så kan jeg noen ganger få litt snev av ubehag. For min del kan en dag starte greit, men skjer det en ting som irriterer meg så kan denne irritasjonen dessverre forplante seg litt. Nå i sta var det min nye smoothie blender.. Har kjøpt en ny og ganske dyr en som skal kunne knuse is og nøtter uten at det blir klumper slik at det skal bli lettere for meg å få god næring pga medisinen som dreper matlysten. Den funker fint, men jeg skulle prøve den store beholderen og da ville den ikke slå seg på fordi jeg måtte lage vakuum, noe jeg gjorde, men den startet ikke likevel, men så bestemte jeg meg for å helle alt oppi den lille igjen men da var det nesten umulig å skru fra hverandre beholderen pga det hadde kommet vakuum! At ting må være så innviklet, og så følte jeg meg jo dum, dette ville sikkert alle andre fortstått. Så da ble det en lite gledesdreper der, og så føler jeg på tomheten igjen. Har vært sykemeldt pga symptomer, men er bedre og fikk svar på negativ test i går så trenger ikke være i karantene. Har ikke avtalt videre jobb på "nav jobben" og jeg føler på alt det der. Jeg finner ikke ut hva jeg vil jobbe med og jeg blir på en måte sliten på jobben jeg er i fordi jeg kjeder meg litt. Trives greit, men jeg føler jeg skulle gjort noe annet, men aner ikke hva det er. Er vi virkelig bare kommet til dette livet for å begrenses av papirer og sånt? 
I tillegg blir det tidlig mørkt og ensomhetsfølelsen forsterkes pga det. 

[Glitter]

90tallsbarn skrev (28 minutter siden):

Har dessverre ingen råd til deg. Jeg forstår til en viss grad hva du går gjennom siden jeg har hatt det slik at jeg var aggressiv selv og selv om jeg går på 2 medisiner så kan jeg noen ganger få litt snev av ubehag. For min del kan en dag starte greit, men skjer det en ting som irriterer meg så kan denne irritasjonen dessverre forplante seg litt. Nå i sta var det min nye smoothie blender.. Har kjøpt en ny og ganske dyr en som skal kunne knuse is og nøtter uten at det blir klumper slik at det skal bli lettere for meg å få god næring pga medisinen som dreper matlysten. Den funker fint, men jeg skulle prøve den store beholderen og da ville den ikke slå seg på fordi jeg måtte lage vakuum, noe jeg gjorde, men den startet ikke likevel, men så bestemte jeg meg for å helle alt oppi den lille igjen men da var det nesten umulig å skru fra hverandre beholderen pga det hadde kommet vakuum! At ting må være så innviklet, og så følte jeg meg jo dum, dette ville sikkert alle andre fortstått. Så da ble det en lite gledesdreper der, og så føler jeg på tomheten igjen. Har vært sykemeldt pga symptomer, men er bedre og fikk svar på negativ test i går så trenger ikke være i karantene. Har ikke avtalt videre jobb på "nav jobben" og jeg føler på alt det der. Jeg finner ikke ut hva jeg vil jobbe med og jeg blir på en måte sliten på jobben jeg er i fordi jeg kjeder meg litt. Trives greit, men jeg føler jeg skulle gjort noe annet, men aner ikke hva det er. Er vi virkelig bare kommet til dette livet for å begrenses av papirer og sånt? 
I tillegg blir det tidlig mørkt og ensomhetsfølelsen forsterkes pga det. 

Jeg er en veldig lite sint person generelt sett, men jeg blir ofte fylt av aggresjon og depressivt mørke etter en hypomani. Og den går ikke raskt over..

Er bare jævlig skuffet over at det ble slik denne gangen også. Selv om jeg gjorde så mye bra for å forebygge det. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Jeg er en veldig lite sint person generelt sett, men jeg blir ofte fylt av aggresjon og depressivt mørke etter en hypomani. Og den går ikke raskt over..

Er bare jævlig skuffet over at det ble slik denne gangen også. Selv om jeg gjorde så mye bra for å forebygge det. 

Har du fått stadfestet at det var hypomani du hadde, eller har du funnet det ut selv? Jeg stusser bare litt siden du før sa at du ikke hadde bipolar lidelse, men at det var EUPF som forårsaket svingningene dine. Det har jeg sett deg si flere ganger og til og med har du sagt det til Kupton da han lurte på om du kunne ha bipolar. Men det er lenge siden og jeg har ikke vært her på lenge så mye kan jo ha skjedd i mellomtiden. 

Anonymkode: 5f27b...3e6

[Glitter]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har du fått stadfestet at det var hypomani du hadde, eller har du funnet det ut selv? Jeg stusser bare litt siden du før sa at du ikke hadde bipolar lidelse, men at det var EUPF som forårsaket svingningene dine. Det har jeg sett deg si flere ganger og til og med har du sagt det til Kupton da han lurte på om du kunne ha bipolar. Men det er lenge siden og jeg har ikke vært her på lenge så mye kan jo ha skjedd i mellomtiden. 

Anonymkode: 5f27b...3e6

Hæ? Når har jeg sagt at det er slik? At det er EUPF som forårsaker alle mine svigninger? For det har jeg aldri aldri ment. Jeg har hatt depresjoner fra jeg var ni år, og tilbakevendende depressiv lidelse fikk jeg på papiret for 2,5 år siden, men det er en prosess nå med å utrede hva slags type bipolar jeg har, fordi nå har psykiatrien sett over lang tid det jeg lenge har forsøkt å si. For jeg har skjønt at jeg har bipolar lidelse i et par-tre år, men blitt forvirret av at psykiatrien har pakket på meg at alt handler om min borderline. 

Men ja det har skjedd mye i år og tidligere år som har gjort at psykiatrien ser annerledes på det. Har hatt hypomanier både når jeg har vært innlagt og når jeg har vært hjemme. Og jeg har pratet med min behandler underveis gjennom denne episoden så det er ikke noe jeg bare påstår selv. 

Uansett var dette IKKE en tråd ment for å sette alt jeg sier i tvil. Når jeg sier jeg har hatt en hypomani så har jeg hatt det. Når jeg sier jeg er på vei inn i ny depresjon så er det fordi jeg er det. Jeg kjenner meg selv svært godt, og jeg kan kjenne forskjell på en dårlig dag eller symptomer på borderline, og sånn som jeg har det nå..

Jeg vet at jeg i 2019 skrev en tråd her i desember i forbindelse med det jeg trodde var hypomani. Da husker jeg Kupton sa at det kunne virke som jeg hadde bipolar. Så jeg vet ikke hva du mener med at jeg har skrevet flere ganger at jeg ikke har bipolar, men bare EUPF. 

Endret 3. desember 2021 av Glitter

[aa-k-j]

Det er vanlig å bli trøtt og sliten etter å ha vært hypoman. 

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (55 minutter siden):

Jeg er en veldig lite sint person generelt sett, men jeg blir ofte fylt av aggresjon og depressivt mørke etter en hypomani. Og den går ikke raskt over..

Er bare jævlig skuffet over at det ble slik denne gangen også. Selv om jeg gjorde så mye bra for å forebygge det. 

Jeg har heller egentlig aldri vært sint, men det har bygget seg opp med tiden og nå i voksen alder før medisinering ble jeg mer og mer aggressiv. Jeg begynte tross alt å ødelegge ting og det var noe jeg aldri før hadde gjort. Var alltid irritert på mamma, søsteren min og meg selv ikke minst. Var sint på pappa og mammas eks. Følte alle hatet meg. Følte heller ikke at jeg klarte å bidra med noe positivt i andres liv. Så kunne jeg såvidt opp igjen, men så falt det ned igjen og jeg har også vært slik skuffet over "blir det slik i år også" ekstremt mange ganger. Så går det fremover og det blir full lykke, men så bare raser det igjen. 
Nå har ikke jeg hypomani, men vet den følelsen av evige nedturer og så tørr du ikke ta vare på gledesfølelsen til slutt fordi underbevisstheten forteller deg at det vil straffe seg med at det raser ned igjen. 

Kan du fortelle meg litt hvordan du er når du har hypomani? jeg vet hva det er, men klarer du på en måte å glede deg over de samme tingene når du faller litt ned? Er det virkelig ingen leger eller noe som har klart å finne ut om det er noe ubalanse i hjernen din? Mener man kan få den scannet. Har du prøvd ALLE medisiner? 

[Marye]

Ikke hvis man går på litium

[Glitter]

aa-k-j skrev (23 minutter siden):

Det er vanlig å bli trøtt og sliten etter å ha vært hypoman. 

Ja, det er det jo. Men hadde vært fint å ikke havne helt i kjelleren. Har fått snakket med behandler nå da. Har ventet på at hun skulle ringe siden onsdag, men hun har vært borte. Så følte for å skrive her siden jeg trodde jeg ikke fikk snakket med henne før etter helgen. 

Det bare er så kjipt at det ennå et år kan se ut til at det blir en skikkelig tung juletid. Jeg er jo veldig glad i jula så er ikke pga den..

90tallsbarn skrev (13 minutter siden):

Jeg har heller egentlig aldri vært sint, men det har bygget seg opp med tiden og nå i voksen alder før medisinering ble jeg mer og mer aggressiv. Jeg begynte tross alt å ødelegge ting og det var noe jeg aldri før hadde gjort. Var alltid irritert på mamma, søsteren min og meg selv ikke minst. Var sint på pappa og mammas eks. Følte alle hatet meg. Følte heller ikke at jeg klarte å bidra med noe positivt i andres liv. Så kunne jeg såvidt opp igjen, men så falt det ned igjen og jeg har også vært slik skuffet over "blir det slik i år også" ekstremt mange ganger. Så går det fremover og det blir full lykke, men så bare raser det igjen. 
Nå har ikke jeg hypomani, men vet den følelsen av evige nedturer og så tørr du ikke ta vare på gledesfølelsen til slutt fordi underbevisstheten forteller deg at det vil straffe seg med at det raser ned igjen. 

Kan du fortelle meg litt hvordan du er når du har hypomani? jeg vet hva det er, men klarer du på en måte å glede deg over de samme tingene når du faller litt ned? Er det virkelig ingen leger eller noe som har klart å finne ut om det er noe ubalanse i hjernen din? Mener man kan få den scannet. Har du prøvd ALLE medisiner? 

Kan forsøke å beskrive det. Jeg blir fylt til randen av en ekstrem og berusende eufori og boblende lykke. Det kjennes ut som at det bruser i blodet. Det er som om jeg er rusa, uten at jeg er det. Tankene raser i hodet, jeg snakker høyt, fort, jeg hopper i tema, jeg blir så full av energi at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg får et skikkelig sosialt behov, et umettelig sosialt behov. Får økt sexlyst og tanker om å finne meg en tilfeldig fyr, noe jeg aldri aldri kunne tenke meg ellers pga traumer, jeg får økt russug, blir impulsiv mtp rus, shopping etc. Alt av bekymringer blir borte, jeg sover lite. Etter hvert når jeg begynner å bli sliten så blir jeg fylt av mer aggresjon og aggressive tanker og impulser. En gang dro jeg på leting etter en eks jeg skal i rettsak mot fordi jeg skulle ta han. Da fant politiet meg først fordi noen tipset dem, og da fikk jeg bot fordi jeg hadde kniv på meg (dette var i 2019, har lært å kontrollere meg selv bedre nå). Og etterpå, når jeg har landet, så kræsjer jeg ned i depresjon og fortvilelse. 

Jeg har prøvd massevis av medisiner. Får ikke prøve fler nå fordi jeg reagerer så voldsomt på det. Kunne selv ønsket å prøve på nytt, men får ikke lov. 

Endret 3. desember 2021 av Glitter

[Glitter]

Marye skrev (6 minutter siden):

Ikke hvis man går på litium

Det er jo bra da. Synes den virker skummel da. Går ikke de fleste opp i vekt av den? Uansett har behandler sagt at det ikke er noen hensikt i å teste ut mer. Dessuten vil BET-seksjonen at jeg skal slutte på Lamictal for å være minst mulig regulert av medisiner når jeg skal tilbake til behandling i slutten av april. 

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Ja, det er det jo. Men hadde vært fint å ikke havne helt i kjelleren. Har fått snakket med behandler nå da. Har ventet på at hun skulle ringe siden onsdag, men hun har vært borte. Så følte for å skrive her siden jeg trodde jeg ikke fikk snakket med henne før etter helgen. 

Det bare er så kjipt at det ennå et år kan se ut til at det blir en skikkelig tung juletid. Jeg er jo veldig glad i jula så er ikke pga den..

Kan forsøke å beskrive det. Jeg blir fylt til randen av en ekstrem og berusende eufori og boblende lykke. Det kjennes ut som at det bruser i blodet. Det er som om jeg er rusa, uten at jeg er det. Tankene raser i hodet, jeg snakker høyt, fort, jeg hopper i tema, jeg blir så full av energi at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg får et skikkelig sosialt behov, et umettelig sosialt behov. Får økt sexlyst og tanker om å finne meg en tilfeldig fyr, noe jeg aldri aldri kunne tenke meg ellers pga traumer, jeg får økt russug, blir impulsiv mtp rus, shopping etc. Alt av bekymringer blir borte, jeg sover lite. Etter hvert når jeg begynner å bli sliten så blir jeg fylt av mer aggresjon og aggressive tanker og impulser. En gang dro jeg på leting etter en eks jeg skal i rettsak mot fordi jeg skulle ta han. Da fant politiet meg først fordi noen tipset dem, og da fikk jeg bot fordi jeg hadde kniv på meg. Og etterpå, når jeg har landet, så kræsjer jeg ned i depresjon og fortvilelse. 

Jeg har prøvd massevis av medisiner. Får ikke prøve fler nå fordi jeg reagerer så voldsomt på det. Kunne selv ønsket å prøve på nytt, men får ikke lov. 

Ikke Strattera heller? ADHD medisin for de med rushistorikk. Du får sikkert ikke A-preparatene da du kan ruse deg på dem. 
Men ja det der høres jo slitsomt ut. Skulle likt å vite hva som utløste det. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (6 timer siden):

Hvorfor må jeg (og mange andre) alltid bli deprimert etter hypomani? Fra mandag til i dag har jeg gradvis blitt mer plaget, og i dag våkner jeg opp helt nedstemt og håpløs. 

Jeg er så lei meg for det. Så lei av at det blir slik i år også. Nok en gang ble jeg hypoman rundt denne tiden av året, og nok en gang ser jeg ut til å havne i kjelleren når det går mot jul og alt. Jeg som til og med har holdt meg unna narkotika lenge nå og bortsett fra to ganger, den ene for tre uker siden, alkohol i to måneder. Følger rutinene mine til punkt og prikke. Likevel ble det slik i år også. 

Hvordan skal jeg forebygge dette mer enn jeg alt gjør da? Jeg får ikke begynne på antidepressiva for jeg blir hypoman av det også. Den ene gangen grenset det mot mani. 

Kan du ikke bare unngå å gå i kjelleren da? Eventuelt spikre igjen kjellerdøra? 

Anonymkode: a6a12...934

[Glitter]

90tallsbarn skrev (1 minutt siden):

Ikke Strattera heller? ADHD medisin for de med rushistorikk. Du får sikkert ikke A-preparatene da du kan ruse deg på dem. 
Men ja det der høres jo slitsomt ut. Skulle likt å vite hva som utløste det. 

Har ikke prøvd Strattera, det har aldri vært oppe til diskusjon, men hvis det er ADHD-medisin så er det utelukket da jeg ikke har ADHD og dessuten blir jeg jo hypoman selv av Brintellix og Ednorax så tviler egentlig på at jeg tåler en slik medisin. Den er vel sentralstimulerende. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan du ikke bare unngå å gå i kjelleren da? Eventuelt spikre igjen kjellerdøra? 

Anonymkode: a6a12...934

Hehe. Ja hadde jeg kunnet så. Jeg gjør alt jeg kan for å unngå det.