Personlighetsforandring av å ta ap?

[stjernestøv]

Det er så rart, når jeg tar risperdal mister jeg litt interessen for det åndelige. På en måte blir jeg litt en annen person og jeg tenker ikke så mye på det, uten medisiner er jeg jo full av alternative tanker. Litt er det jo nå, men ikke sånn at jeg får angst av det og blir redd. Det er litt godt også, samtidig....er jeg egentlig meg selv? Noen andre som opplever store personlighetsforandringer når de tar ap? Det er bare så rart, og alltid når det nærmer seg jul tror jeg at jeg skal dø, det har jeg ikke opplevd nå heller. Hva kommer det seg av? Hvorfor blir jeg en annen person? Litt kjedelig person, det åndelige er jo spennende. Jeg ser noen lys i ny og ne, da smiler jeg for meg selv og tenker de er med meg. Men jeg hører ikke ånder osv og jeg kjenner nesten ikke energier. Jo jeg tok på feil sengetøy på min seng...mannen min sitt, da sov jeg omtrent ikke så fikk inn hans energier. Han er en urolig fyr. 

[frosken]

Du vet jo at de fleste tenker at det du kaller det åndelige, har betydelige innslag av psykotisk tenkning. Så jeg tenker ikke at det er en personlighetsforandring som inntrer når du tar ap, men at innslaget av psykotisk tenkning og angst blir mye mindre.  

Jeg synes det er fint å lese at du ikke har så mye angst nå, og at du av og til ser lysene. Det er jo viktig for deg å se noen lys. 

Siden det åndelige ikke tar så stor plass i livet ditt for tiden, så har du egentlig mer tid til rådighet enn tidligere. Du trenger kanskje noen nye hobbier eller aktiviteter? Skjer det noe på dagsenteret som du kunne ha tenkt deg å være med på? Eller kunne du ha gjort noe frivillig arbeid? Du har mye å tilby andre mennesker, så hvis angsten ikke lenger holder deg like mye tilbake, så kan det hende du er klar for noe nytt. 

Håper du får en fin adventstid:-)

 

[stjernestøv]

frosken skrev (36 minutter siden):

Du vet jo at de fleste tenker at det du kaller det åndelige, har betydelige innslag av psykotisk tenkning. Så jeg tenker ikke at det er en personlighetsforandring som inntrer når du tar ap, men at innslaget av psykotisk tenkning og angst blir mye mindre.  

Jeg synes det er fint å lese at du ikke har så mye angst nå, og at du av og til ser lysene. Det er jo viktig for deg å se noen lys. 

Siden det åndelige ikke tar så stor plass i livet ditt for tiden, så har du egentlig mer tid til rådighet enn tidligere. Du trenger kanskje noen nye hobbier eller aktiviteter? Skjer det noe på dagsenteret som du kunne ha tenkt deg å være med på? Eller kunne du ha gjort noe frivillig arbeid? Du har mye å tilby andre mennesker, så hvis angsten ikke lenger holder deg like mye tilbake, så kan det hende du er klar for noe nytt. 

Håper du får en fin adventstid:-)

 

Men jeg forandrer meg jo, ja tankene og alt men mulig det var noe sykt inni der. Ble jo veldig redd da av ulike ting, det er jo ikke bra. 

Ja lysene betyr mye for meg  

Vet ikke hva jeg skulle gjort jeg, å sitte på dagsenteret er egentlig ikke noe å gjøre men treffer jo folk da. Men det er jo rus og psykisk helse så folk kan være rusa der og, det liker jeg ikke. Har jo rarheten da, det er jo angst mener sykepleieren. Føler ikke jeg har så mye å tilby andre mennesker jeg da, vet ikke da det skulle vært. 

Jo takk og ha en fin adventstid der og  

[AnonymBruker]

Jeg hadde masse overnaturlige tanker og bekymringer når jeg ikke gikk på AP, og ble dårlig. Da jeg begynte på AP ble jeg sakte men sikkert ateist. Nå har jeg noen alternative syn rundt religion. Så det kom tilbake etter noen år på AP, bare en helt annen ting.

Jeg synes det er vanskelig å forholde seg til religion, fordi det er 1veis kjørt. Du snakker til den / de du tror på, også får du ikke bekreftelse. Men da jeg var psyk så fikk jeg bekreftelser og "tegn" i fleng. Det var i hvert fall ikke en god ting. Det rablet skikkelig for meg. Det beste er en mellomting.

Jeg tror ikke det er noe overnaturlig som eksisterer egentlig, men arketyper. Det er inne i oss selv det overnaturlige skjer. Derfor tror jeg ikke på liv etter døden lengre og slike ting. Det er for usannsynlig.

 

Så jeg har endret oppfatning, blitt eldre, men jeg er fortsatt meg selv. Jeg har ikke blitt en annen.

 

Anonymkode: d2666...965

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg hadde masse overnaturlige tanker og bekymringer når jeg ikke gikk på AP, og ble dårlig. Da jeg begynte på AP ble jeg sakte men sikkert ateist. Nå har jeg noen alternative syn rundt religion. Så det kom tilbake etter noen år på AP, bare en helt annen ting.

Jeg synes det er vanskelig å forholde seg til religion, fordi det er 1veis kjørt. Du snakker til den / de du tror på, også får du ikke bekreftelse. Men da jeg var psyk så fikk jeg bekreftelser og "tegn" i fleng. Det var i hvert fall ikke en god ting. Det rablet skikkelig for meg. Det beste er en mellomting.

Jeg tror ikke det er noe overnaturlig som eksisterer egentlig, men arketyper. Det er inne i oss selv det overnaturlige skjer. Derfor tror jeg ikke på liv etter døden lengre og slike ting. Det er for usannsynlig.

 

Så jeg har endret oppfatning, blitt eldre, men jeg er fortsatt meg selv. Jeg har ikke blitt en annen.

 

Anonymkode: d2666...965

Ok. Jeg er ikke ateist da og tror på et liv etter døden, religion har jeg ikke så mye tro på men alle har vel litt av noe som er rett. Mye er skremsel så det tror jeg ikke på. 

Men du er ikke den samme du var som før ap? Du har jo forandret deg? Det har jeg. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (6 timer siden):

Ok. Jeg er ikke ateist da og tror på et liv etter døden, religion har jeg ikke så mye tro på men alle har vel litt av noe som er rett. Mye er skremsel så det tror jeg ikke på. 

Men du er ikke den samme du var som før ap? Du har jo forandret deg? Det har jeg. 

I kjernen er jeg den samme. Vrangforestillingene er borte, for det meste. Men jeg er fortsatt nervøse lille meg.

Jeg vil heller si at psykdommen forandret meg. Fra å være moderat sosial og til å feks ha samboer og slik, til å bli en enstøing.

Anonymkode: d2666...965

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

I kjernen er jeg den samme. Vrangforestillingene er borte, for det meste. Men jeg er fortsatt nervøse lille meg.

Jeg vil heller si at psykdommen forandret meg. Fra å være moderat sosial og til å feks ha samboer og slik, til å bli en enstøing.

Anonymkode: d2666...965

Okay. Jeg kjenner ikke annet enn det åndelige, det har vært sånn hele livet tror jeg. Så det blir litt tomt uten alt det.