Er det noen som kjenner seg igjen?

[Sval]

Jeg har også hele livet prøvd å passe inn. Jeg har prøvd sånn som andre gjør. Jeg har observert andre og jeg har prøvd å være akkurat sånn selv. Dette har også gjort sånn at jeg har mista helt meg selv. Jeg vet ikke hva jeg vil i livet fordi jeg vet ikke hvem jeg er.

Jeg har prøvd å være sånn som andre barn i barndommen og gjør sånn enda. Men jeg har mislykkes helt siden jeg har blitt mobba hele barndommen. Jeg ble aldri godtatt som den jeg var. Og da måtte jeg prøve enda hardere å være sånn som alle andre. Men selv om jeg prøvde så godt jeg kunne gikk det ikke.

Jeg er så sliten av å prøve å få til livet, prøve, prøve enda mere. Prøve litt til. Enda mere prøving. Men jeg har mislykkes hver gang. Jeg fikk aldri til å jobbe, og jeg klarte aldri å studere. Det gikk bare ikke. Gruppearbeid ble for vanskelig. Inne i meg var alt kaotisk og jeg har veldig mye stress og indre uro. Jeg klarer aldri å slappe av og jeg er alltid på vakt.

Jeg er veldig skvetten av meg og skvetter lett. Jeg er veldig lydvar og blir veldig fort sliten. Alle sanseinntrykk blir for mye for meg og jeg klarer ikke å koble av og å koble vekk. Jeg tenker mye og overtenker lett. Alt går så innpå meg og jeg er overfølsom. Jeg tar meg nær av alt og jeg tar meg nær av alt hva andre sier til meg.

Jeg har aldri fått til å ha ordentlige venner og det savnet er stort. Har heller aldri hatt kjærester fordi jeg får det bare ikke til.  Jeg klarer heller ikke kroppskontakt så det blir vanskelig da. Jeg sliter også med å stole på andre fordi jeg har blitt sviktet så mange ganger opp gjennom livet og aldri blitt sosialisert med venner.

Jeg synes det er vanskelig å bli kjent med andre mennesker fordi jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg og jeg føler meg så dum i forhold til alle andre. Jeg har null selvtillit og jeg har veldig hat mot meg selv fordi jeg er sånn som jeg er og ikke sånn som alle andre.

Jeg klarer ikke samfunnets krav om at jeg skal være sånn og sånn. Jeg føler at folk krever så mye mer av meg enn det jeg selv klarer å innfri. Jeg ønsker jeg var en annen enn den jeg er fordi jeg vil ikke være sånn som jeg er. Jeg prøver å ha på en maske utenpå som smiler og ler men inni meg er alt kaos og kaotisk.

Jeg ser rundt meg at andre på min alder har fått seg mann, barn, har studert masse og klarer å holde på en jobb. Det har vært ett stort savn i åresvis. Jeg har prøvd å være sånn som alle andre men jeg føler jeg har mislyktes på alle mulige plan. Jeg er veldig usikker på meg selv og jeg vet ikke hva jeg vil i livet. Jeg føler alle vet hva man vil men jeg aner ikke hva jeg vil og jeg er også rundt 40 år.

Jeg er ensom og har ingen venner. Jeg klarer det bare ikke. Jeg begynner å flakke med blikket mitt fordi jeg vet ikke hvor jeg skal se og jeg synes det er vanskelig med øyekontakt. Jeg begynner også å stamme og stotre fordi jeg blir så innmari nervøs og får angst oppå angsten. Jeg får helt panikk angst av å snakke og jeg får helt panikk av at andre hører på hva jeg skal si. Jeg får helt presentasjonsangst og får helt panikk av å være i fokus.

Det hadde vært hyggelig om en eller annen som kjenner seg igjen kan sende meg en pm. Jeg hadde bare satt så stor pris på det.❤️ Men bare hvis du/dere ønsker og vil det selv❤️

[Gjest Hurja]

Hei ❤️ Jeg skjønner deg veldig godt, jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Det er mullg å få det bedre, selv om det virker håpløst for deg akkurat nå.

Går du i terapi, og har du forsøkt gruppeterapi?

[Sval]

Hurja skrev (På 7.12.2021 den 23.03):

Hei ❤️ Jeg skjønner deg veldig godt, jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Det er mullg å få det bedre, selv om det virker håpløst for deg akkurat nå.

Går du i terapi, og har du forsøkt gruppeterapi?

Hei❤️ Jeg har gått i terapi men det har dessverre ikke funket så bra som jeg ønsker. Går du i terapi?

Jeg føler at ting har låst seg fast og jeg kommer meg ingen vei. Akkurat som en sirkel som jeg aldri kommer meg ut av. Jeg synes angsten og depresjonen er aller verst siden det hindrer meg i å leve ett liv som jeg ønsker. Jeg sliter også mye med presentasjonsangst fordi jeg har så veldig lyst til å få til ting og da får jeg helt panikk om jeg ikke klarer. Og når jeg ikke får til ting så blir jeg enda mere deprimert og føler meg enda mere mislykka og jeg blir så skuffa over meg selv. Jeg har så store forventninger til hva andre forventer at jeg får til men når jeg ikke klarer det så trekker det meg bare enda mere nedover.

Jeg er veldig følsom av meg og alt det som andre sier til meg tar jeg meg nær av og jeg blir veldig lei meg av avvisning. Jeg har opplevd så mye avvisning og utfrysning opp gjennom livet og det gjør noe med en når jeg gang på gang ikke blir godtatt.