Hva skjer med kroppen i forhold til livslang medisinering?

[AnonymBruker]

Vi er mange som behøver medikasjon livet ut. Diskusjonen om man bør tygge i seg sine piller er ikke en del av problemstillingen her, jeg er udelt positiv til at fordelene med å ta gode medikament for å stabilisere min BP-lidelse er vekter opp for ulempene. 
 

Men noe ufordelaktig i tillegg til bivirkninger man eventuelt opplever daglig eller i perioder, må jo alle disse pillene ha, særlig med tanke på at de tas i tiår etter tiår? Hva skjer egentlig med kroppen etter langvarig medikamentbruk? Skjønner at det avhenger av type medikament, mengde mm. Og at øvrige forhold som livsstil, eventuelle tillegg av somatisk sykdom osv selvsagt også er medvirkende. 
 

Ser for meg meg selv som kognitivt evneveik ved pensjonsalder. Depresjoner og medikamentbruk har allerede borret seg inn som noe som kjennes som varige skader, selv om det er fullt mulig å leve med det og finne metoder for å overleve i jobb (hva var vel yrkeslivet uten små, gule lapper og notatbøker med innføring av daglige huskelister). Svekkes man i kropp og hjerne etter 50 år med Lamictal, AP, AD mm? Og igjen - fullt klar over at motsatsen, å droppe medisinene, gir en mye større statistisk sjanse for å forlate kloden med store kognitive vansker og somatiske utfordringer oppover ørene. 

Anonymkode: 4981c...7f7

[AnonymBruker]

Off, ble en litt knotete overskrift. Beklager det.

Ts

Anonymkode: 4981c...7f7

[kupton]

Selv om jeg ikke har hørt om generelle skadevirkninger av å bruke medisiner hele livet, antar jeg at det er bedre å være frisk og medisinfri hele livet enn å bruke medisiner hele tiden. Men dette er en sjelden valgsituasjon.

Den vanlige valgsituasjonen er hvorvidt det er best for helsen å bruke medisiner hele livet, eller om det er best å være syk hele livet. Da blir vurderingen og konklusjonen lettere å finne.