Behandlingstilbud og jobb

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har engstelig og unnvikende Pf, og har etter mer enn 25 år endelig fått et tilbud i det offentlige som går over flere år tilpasset min pf. Det er imidlertid begrensede plasser, og før jeg får plass på langvarig behandling må jeg gjennom noe innledende behandling. 

Min behandler har signalisert at det er vanskelig å få plass, og at det faktum at jeg er i jobb medfører at andre kan bli prioritert foran meg. 

Jeg har de siste årene blitt mye værre med dyp depresjon, tvangstanker og, sosial tiltrekning. Jeg har likevel aldri tenkt at å slutte i jobb vil gjøre meg bedre, selv om sosial kontakt gir mye lidelse. Å ha noe å fokusere på gir mindre tid til tvangstanker. Da min kone er blitt ufør blir det også veldig vanskelig økonomisk hvis jeg også må ut av arbeidslivet.

Jeg ble litt satt ut, og overrasket over at min jobb kan bli brukt mot meg ift. behandlingstilbud. 

Har dere opplevd det samme? 

 

 

 

Anonymkode: 64a97...e77

[Fru2020]

Jeg er ikke i samme situasjon som deg fordi jeg ikke er i jobb. Det at du er i jobb er jo kjempebra, men det sier jo at du har et høyere funksjonsnivå enn dem som ikke klarer å stå i jobb.  Dette er en faktor som vurderes ved inntak. Jeg tviler ikke på at du har det vanskelig. PF kan skape store lidelser. Men så må man jo prioritere blant de mange som har det vondt og da må man jo ha noen kriterier.

Håper likevel at du får plass og hjelp til det du sliter med.

[frosken]

Fru2020 skrev (39 minutter siden):

Jeg er ikke i samme situasjon som deg fordi jeg ikke er i jobb. Det at du er i jobb er jo kjempebra, men det sier jo at du har et høyere funksjonsnivå enn dem som ikke klarer å stå i jobb.  Dette er en faktor som vurderes ved inntak. Jeg tviler ikke på at du har det vanskelig. PF kan skape store lidelser. Men så må man jo prioritere blant de mange som har det vondt og da må man jo ha noen kriterier.

Håper likevel at du får plass og hjelp til det du sliter med.

Det at noen velger å stå i jobb, sier ikke nødvendigvis at de er mindre plaget eller har lavere funksjonsnivå totalt sett. Av og til sier det primært at de av ulike grunner velger jobb. 

[frosken]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei! Jeg har engstelig og unnvikende Pf, og har etter mer enn 25 år endelig fått et tilbud i det offentlige som går over flere år tilpasset min pf. Det er imidlertid begrensede plasser, og før jeg får plass på langvarig behandling må jeg gjennom noe innledende behandling. 

Min behandler har signalisert at det er vanskelig å få plass, og at det faktum at jeg er i jobb medfører at andre kan bli prioritert foran meg. 

Jeg har de siste årene blitt mye værre med dyp depresjon, tvangstanker og, sosial tiltrekning. Jeg har likevel aldri tenkt at å slutte i jobb vil gjøre meg bedre, selv om sosial kontakt gir mye lidelse. Å ha noe å fokusere på gir mindre tid til tvangstanker. Da min kone er blitt ufør blir det også veldig vanskelig økonomisk hvis jeg også må ut av arbeidslivet.

Jeg ble litt satt ut, og overrasket over at min jobb kan bli brukt mot meg ift. behandlingstilbud. 

Har dere opplevd det samme? 

 

 

 

Anonymkode: 64a97...e77

Sørg for å tydeliggjøre for behandlerne hva du strever med, og si nettopp det du skriver her, - nemlig at du aldri har tenkt at det vil hjelpe å slutte i jobb. Håper du får behandlingsplass!

[Fru2020]

frosken skrev (17 minutter siden):

Det at noen velger å stå i jobb, sier ikke nødvendigvis at de er mindre plaget eller har lavere funksjonsnivå totalt sett. Av og til sier det primært at de av ulike grunner velger jobb. 

Jeg er enig i det at det at en står i jobb betyr at en lider mindre enn den som ikke går på jobb. Jeg led mer i starten da jeg stod i 20% jobb enn jeg gjør nå. Men funksjonsnivået har en betydning på hvem som for behandlingstilbud og på generelt grunnlag tenker jeg at en som er i jobb har høyere funksjonsnivå enn en som ikke klarer å jobbe.

[AnonymBruker]

frosken skrev (19 minutter siden):

Det at noen velger å stå i jobb, sier ikke nødvendigvis at de er mindre plaget eller har lavere funksjonsnivå totalt sett. Av og til sier det primært at de av ulike grunner velger jobb. 

Det er en kjent sak at folk som klarer å ha en ordinær jobb ikke sliter så mye som de som ikke klarer det. Hvem tror du blir uføre her til lands? De som klarer å jobbe, eller de som ikke klarer det? Og hva er årsaken til at folk blir uføre? Jo, sykdom. 

Anonymkode: f5739...5b1

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Jeg er enig i det at det at en står i jobb betyr at en lider mindre enn den som ikke går på jobb. Jeg led mer i starten da jeg stod i 20% jobb enn jeg gjør nå. Men funksjonsnivået har en betydning på hvem som for behandlingstilbud og på generelt grunnlag tenker jeg at en som er i jobb har høyere funksjonsnivå enn en som ikke klarer å jobbe.

Du har helt rett. Frosken tar feil. 

Anonymkode: f5739...5b1

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er en kjent sak at folk som klarer å ha en ordinær jobb ikke sliter så mye som de som ikke klarer det. Hvem tror du blir uføre her til lands? De som klarer å jobbe, eller de som ikke klarer det? Og hva er årsaken til at folk blir uføre? Jo, sykdom. 

Anonymkode: f5739...5b1

Det er så avgjort ikke bare sykdom som avgjør hvem som blir - det har i tillegg stor betydning hvilke muligheter for jobb som finnes for den enkelte.  I tillegg har også en del personlighetstrekk betydning. 

Dersom arbeidsmarkedet hadde vært villig til å ansette og tilpasse for folk som ikke har perfekte CVër, så ville sannsynligvis en betydelig andel av de som uføretrygdes kunne ha stått i jobb. 

[frosken]

Fru2020 skrev (5 minutter siden):

Jeg er enig i det at det at en står i jobb betyr at en lider mindre enn den som ikke går på jobb. Jeg led mer i starten da jeg stod i 20% jobb enn jeg gjør nå. Men funksjonsnivået har en betydning på hvem som for behandlingstilbud og på generelt grunnlag tenker jeg at en som er i jobb har høyere funksjonsnivå enn en som ikke klarer å jobbe.

Trådstarter forteller om behandling for engstlig og unnvikende pf. Ved denne typen problematikk så vil det å ha kommet seg inn i jobb på et tidspunkt, ha stor betydning for hvorvidt man klarer å bli i jobb. En del av de som uføretrygdes har aldri kommet seg inn i arbeidsmarkedet på en god måte. Dessverre. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 minutt siden):

Det er så avgjort ikke bare sykdom som avgjør hvem som blir - det har i tillegg stor betydning hvilke muligheter for jobb som finnes for den enkelte.  I tillegg har også en del personlighetstrekk betydning. 

Dersom arbeidsmarkedet hadde vært villig til å ansette og tilpasse for folk som ikke har perfekte CVër, så ville sannsynligvis en betydelig andel av de som uføretrygdes kunne ha stått i jobb. 

Rart at Erna ikke ordnet opp i det i løpet av de 8 årene hun satt. Hun som representerer en politikk som tradisjonelt har ansett syke og uføre som lavstatusmennesker. Men kanskje er det nettopp derfor. Man skal ikke bruke ressurser på lavstatusmennesker så da får de bare bli værende hjemme med minimalt med kroner og øre og greie seg på. 

Anonymkode: f5739...5b1

[AnonymBruker]

-istedenfor å hjelpes inn på arbeidsmarkedet og få en fair sjanse til å tjene høvelig. 

Anonymkode: f5739...5b1

[Fru2020]

frosken skrev (21 minutter siden):

Trådstarter forteller om behandling for engstlig og unnvikende pf. Ved denne typen problematikk så vil det å ha kommet seg inn i jobb på et tidspunkt, ha stor betydning for hvorvidt man klarer å bli i jobb. En del av de som uføretrygdes har aldri kommet seg inn i arbeidsmarkedet på en god måte. Dessverre. 

Nei, det er sant. Folk som har opplevd å fungere i arbeidslivet er veldig heldige. Nå har jo TS vært en av de heldige som har fått seg jobb og mestrer denne, da er det nærliggende å tro at hen har høyere funksjonsnivå enn en som ikke klarer å fungere i jobb. Dermed er det rimelig å tro at helsevesenet vil regne dette med som en faktor når de vurderer hvem som skal få tilbudet. 

Jeg sier ikke at det er nødvendigvis riktig at det er slik. Men det er vanskelig å måle lidelsestrykket til den enkelte.

[frosken]

 

Fru2020 skrev (9 minutter siden):

Nei, det er sant. Folk som har opplevd å fungere i arbeidslivet er veldig heldige. Nå har jo TS vært en av de heldige som har fått seg jobb og mestrer denne, da er det nærliggende å tro at hen har høyere funksjonsnivå enn en som ikke klarer å fungere i jobb. Dermed er det rimelig å tro at helsevesenet vil regne dette med som en faktor når de vurderer hvem som skal få tilbudet. 

Jeg sier ikke at det er nødvendigvis riktig at det er slik. Men det er vanskelig å måle lidelsestrykket til den enkelte.

Kanskje var vedkommende heldig den gangen vedkommende fikk jobb, - og kanskje er det vedkommendes personlige egenskaper, som blant annet viljen til å tåle ubehaget forbundet med jobb, som gjør at vedkommende fortsatt er i jobb. 

En av de tingene som også skal vektlegges mht hvem som tilbys behandling, er i hvilken grad vedkommende kan nyttiggjøre seg behandlingen. 

[frosken]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

-istedenfor å hjelpes inn på arbeidsmarkedet og få en fair sjanse til å tjene høvelig. 

Anonymkode: f5739...5b1

Det er oppsiktsvekkende hvor dårlige de tilbudene som er etablert for å hjelpe folk inn på arbeidsmarkedet, fungerer i dag. Noe har gått galt på veien fra gamle AETAT til NAV. NAV outsourcer i utpreget grad de tiltakene som skal hjelpe folk inn i jobb, og mange får ikke fornuftig bistand selv om de ønsker seg inn i arbeidslivet.