Å drive med sport når man er psyk og ufør.

[AnonymBruker]

Jeg er ufør og har vert langt nede psykisk og fysisk. Formen varierer og jeg kan ha bedre og dårligere perioder. Jeg har gradvis kommet meg i bedre form og begynte nylig i en idrettsklubb. Jeg prater ikke mye med de andre der, selv om jeg egentlig har lyst. Jeg er livredd at noen skal begynne å spør om jobb så jeg unngår samtaler. Noe som har blitt et mønster ellers i livet også. Jeg har blitt veldig isolert. På en måte er jeg stolt av at jeg trosset angsten og tok det steget. Men jeg føler mye skam og at jeg gjør noe galt. Før eller siden må jeg svare på jobb spørsmål, og da vet jeg ikke helt hvordan jeg reagerer og hva jeg skal si. Mulig jeg må slutte når den tid kommer. Det krever mye av meg, men det virker stabiliserende og er noe som hjelper meg. Noe jeg håper å fortsette med. Noen som er i samme situasjon? Hvordan håndterer du det? Hvordan reagerer folk når du må si at du ikke jobber?

Anonymkode: 6c0d4...a5e

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ufør og har vert langt nede psykisk og fysisk. Formen varierer og jeg kan ha bedre og dårligere perioder. Jeg har gradvis kommet meg i bedre form og begynte nylig i en idrettsklubb. Jeg prater ikke mye med de andre der, selv om jeg egentlig har lyst. Jeg er livredd at noen skal begynne å spør om jobb så jeg unngår samtaler. Noe som har blitt et mønster ellers i livet også. Jeg har blitt veldig isolert. På en måte er jeg stolt av at jeg trosset angsten og tok det steget. Men jeg føler mye skam og at jeg gjør noe galt. Før eller siden må jeg svare på jobb spørsmål, og da vet jeg ikke helt hvordan jeg reagerer og hva jeg skal si. Mulig jeg må slutte når den tid kommer. Det krever mye av meg, men det virker stabiliserende og er noe som hjelper meg. Noe jeg håper å fortsette med. Noen som er i samme situasjon? Hvordan håndterer du det? Hvordan reagerer folk når du må si at du ikke jobber?

Anonymkode: 6c0d4...a5e

Har ikke vært i samme situasjon og burde kanskje ikke svare i det hele tatt her inne på psykiatri.

 

Men jeg tenker at du bør minne deg selv på at andre neppe er veldig interessert i hva du driver med; de fleste er mest opptatt av seg selv i så måte. Kanskje noen spør, men det er mest for å konversere. Tror ingen vil reagere negativt om du sier at du ikke har jobb for tiden eller at du er ufør. Den negative reaksjonen er mest i ditt eget hode. 

[Grendel]

Du får si ting akkurat som det er, med hevet hode.

Hvis noen har problemer med det kan de brenne i helvete.

[UtakknemligDiva]

Skumleste litt, men skjønner at det er tungt å ikke vite hva du skal si om noen spør. Jeg er kanskje ikke riktig til å svare på dette, men hvis noen dømmer deg for å være ufør så er de ingenting å samle på. Det er irriterende og gammeldags med folk som tror det er så prestige å være i jobb. Vi er flere mennesker på kloden enn det er jobber, så noen blir nødt til å gå uten jobb.