Tvangsmedisinering = ondskapsfullt

[Eva Sofie]

Everybody skrev (På 25.12.2021 den 22.34):

Si meg i mot så jeg endrer mening.

Eller er du enig?

Jeg har aldri blitt tvangsmedisinert.

Jeg kan om jeg legger godviljen til tenke at psykiateren som tillot at min venn gikk på 6 ulike antipsykotiske medisiner i skyhøye doser av hva jeg forstår (ca. 850 mg Leponex var en av de), hadde også gode intensjoner i bunnen for pasienten som var i en fryktelig vanskelig situasjon, men mulig h*n mistet oversikten, var for desperat eller hadde for stor tiltro til nevroleptika - på tross av innsigelser fra omgivelsene. I dag strever h*n med epilepsi og må gå med hjelm på seg overalt som følge av medisineringen. NPE har fastslått at medisineringen var beklagelig. Man ser mye feilbehandling og feiltolkning av andre diagnoser og problemstillinger i bunn.

Det jeg ikke kan begripe, er at pasienter som er under tvangsbehandling, fratas mulighet for å klage på senskader man har fått av behandlingen under tvang. Hvor er logikken i det? Så h*n som har fått påført eller utløst epilepsi som følge av kraftig medisinering, har ingen mulighet til å klage det inn som en feilbehandling. Det er hvordan jeg har fått forklart systemet i ulike medier.

[Eva Sofie]

kupton skrev (På 26.12.2021 den 9.58):

I Norge er det heldigvis svært få personer med alvorlige psykiske lidelser som er uteliggere. En skal ikke reise så langt bort fra Norge før en i storbyene finner en rekke personer som går rundt med alt de eier i en handlevogn og som sover på fortauet.

Tenker du at de som driver gatelangs i Norge, jager rundt for å få nok til å få satt neste dose, at disse menneskene har en god psykisk helse? Tenker du at de har valgt livet sitt fordi det var så forlystende? Jeg tenker det er mange skjebner, og mange av dem skulle ha fått omsorg fremfor en kald skulder av samfunnet. Mange lenge før di kom til gata. Men, for øvrig er jeg enig med deg, det er betydelig bedre stilt i Norge enn mange andre land. Det er nesten en lammende følelse av fortvilelse å se all menneskelig nød og sorg. Og jeg tenker da hvor uendelig heldig jeg er.

[kupton]

Eva Sofie skrev (5 timer siden):

Tenker du at de som driver gatelangs i Norge, jager rundt for å få nok til å få satt neste dose, at disse menneskene har en god psykisk helse?

Nei. Men grunnen til at de driver gatelangs er i hovedsak rusproblemene og den antisosiale adferd som følger med dette. Blant de som "kun" har en alvorlig psykisk lidelse, men uten alvorlige rusproblemer, er det svært få som ikke har et ok omsorgstilbud.

[frosken]

Everybody skrev (På 26.12.2021 den 0.32):

Hvis man ikke er til fare for seg selv og andre, hvorfor skal man da tvangsmedisineres? Er litt sånn: "når psykiatrien har fått kloa i deg, da slipper du ikke unna!"

Det er svært strenge kriterier for tvangsmedisinering i Norge. Mange mener at handlingsrommet for helsevesenet har blitt for lite når det gjelder å forhindre utvikling av mer alvorlig sykdom og uønskede hendelser. 

[AnonymBruker]

Det var jeg som skrev om Haldol. Jeg ville blitt tvangsmedisinert om jeg skulle bli psykotisk og nekte medisiner. Det er verre å være psykotisk enn å måtte ta AP. Men det burde bare foregå når man har ypperlig oppfølging. Slik det var før, at man bare kunne sette noen på ett AP på tvang, uten att en spesialist fulgte det opp, kan det ikke være.

Anonymkode: 339d4...ab2

[Eva Sofie]

kupton skrev (8 timer siden):

Nei. Men grunnen til at de driver gatelangs er i hovedsak rusproblemene og den antisosiale adferd som følger med dette. Blant de som "kun" har en alvorlig psykisk lidelse, men uten alvorlige rusproblemer, er det svært få som ikke har et ok omsorgstilbud.

Det vil jo si hvordan man definerer "OK omsorgstilbud". De siste årene har det blitt avdekket flere saker med alvorlig psykisk syke mennesker som lever, etter min vurdering, uverdige liv, selv om de riktignok har tak over hodet og en sofa i stuen, men som ikke har eller vil ha kontakt med helsevesenet og/eller omgivelsene eller der omgivelsene har gitt opp, eller der omgivelsene ikke har visst om hvordan forholdene har vært. Jeg tenker nå bl.a. på Brennpunktdokumentaren om den psykotiske Anne som ikke ønsket hjelp og ikke oppfylte villkår for tvangsbehandling og NRK-artikkelen Arne som døde under uverdige forhold hvor strømmen var avstengt og oppfølgningen var absolutt kritikkverdig i Grue kommune (?). Og dette er saker som bare når media. Jeg vil tro det er betydelig flere og at vi kun ser toppen av isfjellet belyst av medielyset.

[Glitter]

kupton skrev (På 28.12.2021 den 8.57):

Nei. Men grunnen til at de driver gatelangs er i hovedsak rusproblemene og den antisosiale adferd som følger med dette. Blant de som "kun" har en alvorlig psykisk lidelse, men uten alvorlige rusproblemer, er det svært få som ikke har et ok omsorgstilbud.

Min erfaring/observasjon i rusmiljøet var at de som var bostedsløs enten var slike som var inn og ut av fengsel og hoppet inn i mer kriminalitet og vold med en gang de slapp ut, og lå på sofa til sofa rundt omkring for de ble stadig vekk kastet ut pga sin oppførsel, fram til de på nytt ble arrestert. Eller, de som gang på gang har fått bolig av kommunen, men har ramponert og latt være å betale leie på alle plasser de har vært, slik at etter mange sjanser har de ikke fått videre tilbud fra kommunen. 

Sikkert andre skjebner også, men dette er hva jeg så selv. Det var mange som snyltet på meg for å si det sånn. Og jeg var dum og lot de gjøre det.

Endret 29. desember 2021 av Glitter

[Everybody]

Tvangsmedisinering = nedverdigende

[emilie321]

Everybody skrev (41 minutter siden):

Tvangsmedisinering = nedverdigende

Tvangsmedisering = å gi omsorg 

Har selv blitt det og det var pyton der og da, men i ettertid var jeg takknemlig. 

[Eva Sofie]

Jeg kunne ha vært blant de som roper om mindre tvang i Norge, fordi jeg er blant de som blir dårligere av å være bak lukkede dører, samtidig har jeg også selvinnsikt nok til å innse at det har vært nødvendig for å redde livet mitt i perioder. Jeg hører om så utrolig mange uverdige historier der ute hvor det kan se ut som at tvangsbruk eller psykiatrien i seg har gjort ting verre. Jeg ønsker ikke å bidra til at det skal brukes mindre tvang i Norge, av hensyn til den gruppen som virkelig har behov for det. Psykisk syke må innse at man er en hetrogen gruppe med svært ulike historier og utgangspunkt og også svært ulike behov for ivaretakelser og rammer. Jeg skulle ønske at man kunne bli flinkere til å se hvem man bruker tvang mot, på hvilken måte og gjøre den om mulig mer skånsom. Gjerne også i mer samarbeid med pasienten om det er mulig.

Selv skulle jeg gjerne ha blitt spurt om jeg ønsket å bli holdt eller lagt i belter om det ble nødvendig og at det ble journalført. For meg ble det traumatiserende at to kraftige mannfolk holdt meg, som en nokså liten kvinne på da ca. 50 kg, og det ble en kamp ut av det hele. For en holdesituasjon av to kraftige menn gjorde meg der og da bare enda mer redd og oppkavet, og jeg var fra før midt i et flashback. Jeg er til vanlig svært redd fysisk kontakt og trekker meg unna det jeg kan av klemmer, håndhilsing osv. Andre vet jeg ønsker det helt motsatt, og har sine gode begrunnelser for det.

Jeg etterlyser at pasienten blir tatt mer med i egen behandling, også i psykiatrien. I somatisk behandling har man jo noe som heter samvalg (håper jeg bruker riktig begrep). Når jeg nå skal inn i en større operasjon, tas mine ønsker og innvendinger hensyn til, men legens mening teller også sterkt og sammen skal man komme frem til en behandlingsplan. Vi har et samarbeid. Det ønsker jeg meg også i psykiatrien. Nå er det litt vanskeligere i psykiatrien, da man ikke alltid vet hva som er sitt eget beste når man er på sitt mest dårligste...

Jeg stopper der... Slik at jeg ikke er i ferd med å starte på en NOU om dette temaet  

[Eva Sofie]

Jeg kom over en artikkel på NRKS nettsider som jeg tenker er et helt klart tilfelle for tvangsinnleggelse. Tvangsbehandling ønsker jeg ikke å uttale meg om, men en ser jo at det bl.a. ble brukt noen tvangstiltak mot henne.

 

 

 

 

[Everybody]

Interessant artikkel: https://psykologtidsskriftet.no/2020/01/kjemper-mot-tvangsmedisinering

[Everybody]

Kommer tvangsmedisinering til å bli sett på som et feilgrep i fremtiden?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Kommer tvangsmedisinering til å bli sett på som et feilgrep i fremtiden?

Nei, hvorfor tror du det? Har man en sykdom og det finnes noe som lindrer, som vedkommende sin sykdom hindrer hen i å se, hvorfor skulle da medisinerne stå å se de gå til grunne? Hvis en med tung psykose nektet å ta insulin og dermed ble syreforgiftet, skulle da de bare la han dø? Det blir jo logikken da.

 

Men uforsvarlig tvangsmedisinering er noe som burde slås ned på. Men i de fleste tilfeller er det forsvarlig. Noen saker som har vært i media med type pasienter som lider av kverulantparanoia o.l avgrensede lidelser, blir det nok mer styr enn nytte. En gang du er helt frisk, kan du sette opp ett psykiatrisk testamente der du slår fast at du nå ved dine fulle fem, aldri ønsker å motta psykofarmaka. Det var det en kverulantparanoid person gjorde som det sto om i media for en del år siden gjorde. Om det virket vet jeg ikke.

Anonymkode: 339d4...ab2

[AnonymBruker]

Psykiatrisk testament – VG

Anonymkode: 339d4...ab2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Psykiatrisk testament – VG

Anonymkode: 339d4...ab2

Hvem denne saken omhandler vet jeg ikke. Den har ingen sammenheng med posten 2 nummer opp. Hva slags diagnose den i vg saken har vet jeg overhodet ikke noe om. Det var den eneste saken om psykiatrisk testamente som kom opp på google.

Anonymkode: 339d4...ab2

[Everybody]

Hvis man har kreft og legene mener man blir frisk av cellegift så er det ingen som tvinger deg til behandling hvis du nekter det. Det blir kanskje annerledes når det gjelder psykiatri fordi det gjelder hjernen som skal gjøre kloke valg, men det er i hvert fall et poeng.

[Glitter]

Everybody skrev (1 time siden):

Hvis man har kreft og legene mener man blir frisk av cellegift så er det ingen som tvinger deg til behandling hvis du nekter det. Det blir kanskje annerledes når det gjelder psykiatri fordi det gjelder hjernen som skal gjøre kloke valg, men det er i hvert fall et poeng.

Man er gjerne ikke i stand til å tenke rasjonelt da. Jeg ble tvangsbehandlet selv en gang. Hadde panikk og motsatte meg det som var nødvendig pga det trigget traumer hos meg, så de dopet meg ned og gjorde det. De gjorde det som nødrett. 

Der og da var det grusomt, men kanskje ekstra grusomt fordi de ikke sa til meg at de hadde dopet meg ned, de bare gjorde det, også klarte jeg ikke røre på meg, men oppfattet alt som skjedde. Men når hendelsen var mer på avstand så forstod jeg jo at det var nødvendig der og da. 

Det blir jo litt på siden da det ikke var tvangsmedisinering, men tvang pga jeg av psykiske årsaker ikke klarte å tenke klart. 

Endret 5. januar 2022 av Glitter

[Everybody]

De som er med på å bestemme og utføre tvangsmedisinering må mangle en god del empati. Jeg hadde aldri klart å gjøre noe sånt. Hva med bivirkningene? Hvordan vite hva man skal medisinere med? Å bli holdt nede og få en sprøyte med noe du ikke vet hva er kan være traumatiserende. Hadde jeg bestemt skulle det være en del av utdanningen til helsepersonell å prøve disse medisinene selv og se hvordan de virker før de gir dem til noen. Tror du de hadde likt å blitt behandlet på den måten? De fleste som jobber i psykiatrien har aldri prøvd en eneste medisin og vet overhodet ingenting om hvordan de virker, de er absolutt helt kunnskapsløse når det gjelder det.

[Everybody]

Er det ikke ondskap å sende politiet på døra til noen fordi de nekter å ta en medisin? For så å ta de med til sykehuset hvor dem blir holdt nede for å få sprøyta? De må føle seg utrolig fanget og nedverdiget. Å behandle mennesker på den måten er ondskap.