Tvangsmedisinering = ondskapsfullt

[AnonymBruker]

Everybody skrev (33 minutter siden):

Høres rart ut at man bare tvangsmedisinerer noen som ikke viser aggressiv atferd eller er til fare for andre. Kanskje det var enklere før å sette noen på tvang.

Jeg har lest i epikrisen at de ikke trodde det var noe voldsfare. 

Anonymkode: 88f6b...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg vet ikke så mye hva som skjedde den gangen,  jeg var innlagt to ganger, for da jeg skulle fortsette livet mitt og ikke hørte noe mer fra psykologen jeg gikk til, så regnet jeg med at jeg ikke hørte noe mer, så jeg brydde meg ikke mer om opplegget dem. Plutselig kom det folk med ambulanse og hentet meg ut fra det blå, det hadde ikke skjedd noe spesielt. Det var da jeg kom inn på avdelingen for andre gang at jeg ble tvangsmedisinert. Da ville de også at jeg skulle være veldig lenge på en annen avdeling. 6 mnd. Men mannen min klarte å få meg ut etter tre uker. Etter det har jeg aldri vært innlagt mer, og ble som sagt avsluttet etterhvert. 

Anonymkode: 88f6b...530

Det skjedde mye annet rart også, de ville at jeg skulle ha verge også. Det fikk mannen min avverget det også. Han sendte brev til fylkesmannen fra ham selv og to av barna, som da var over 18. Han skrev for dem, og fikk dem til å underskrive. Så skrev han brev fra seg selv. Så jeg fikk da brev fra fylkesmannen at familien min hadde motsatt seg at jeg skulle ha verge, så hvis jeg ombestemte meg om jeg ville ha verge, så skulle jeg bare skrive under på at jeg ombestemte meg. Jeg hørte aldri mer om verge heller.

Anonymkode: 88f6b...530

[AnonymBruker]

Noe må jo stå i den epikrisen som kan forklare situasjonen du havnet i. Tvangsmedisinering; blålys og verge, det skjer ikke uten at du har hatt en eller annen atferd som viste behov for dette. Hva gjorde du, hva slags medisiner fikk du og hva står det i epikrisen om diagnose og tilstand? 

Anonymkode: 80f2a...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Noe må jo stå i den epikrisen som kan forklare situasjonen du havnet i. Tvangsmedisinering; blålys og verge, det skjer ikke uten at du har hatt en eller annen atferd som viste behov for dette. Hva gjorde du, hva slags medisiner fikk du og hva står det i epikrisen om diagnose og tilstand? 

Anonymkode: 80f2a...c0c

Som sagt har jeg ikke verge, for mannen min ble kjemperedd da han hørte det. Jeg gjorde noe litt rart den gangen, jeg tok opp et lån, for å bevise noe. Jeg tok feil, så jeg betalte hele lånet tilbake i sin helhet da jeg skjønte at jeg hadde tatt feil. Det gjorde at de mente at jeg ikke hadde økonomisk sans. De mener at jeg også sa at penger ikke finns, men det husker jeg ikke at jeg har sagt. Jeg sa noe annet, det var litt rart det og, men jeg forstod etterpå at det var litt feil tenkt. Jeg vet jeg var syk den gangen, men ikke det de mente jeg var. Ellers gjorde jeg litt rare ting den gangen, som jeg ikke vil fortelle her, for noen kan kanskje finne ut av hvem jeg er. Selv om ingen rundt meg vet hva som akjedde. Ingen venner eller andre folk rundt oss vet noe av hva som skjedde den gangen, det er ingen som vet at jeg var "syk" Det er bare de i psykiatrien som vet. Familien min vet veldig lite av hva jeg sa og gjorde den gangen de også. På et merkelig vis så visste psykiatrien hva jeg gjorde, uten at Familien min visste det. Det var bare jeg som visste det. Det var forresten ikke blålys, bare ambulanse. Jeg fikk zyphadera 

Anonymkode: 88f6b...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Som sagt har jeg ikke verge, for mannen min ble kjemperedd da han hørte det. Jeg gjorde noe litt rart den gangen, jeg tok opp et lån, for å bevise noe. Jeg tok feil, så jeg betalte hele lånet tilbake i sin helhet da jeg skjønte at jeg hadde tatt feil. Det gjorde at de mente at jeg ikke hadde økonomisk sans. De mener at jeg også sa at penger ikke finns, men det husker jeg ikke at jeg har sagt. Jeg sa noe annet, det var litt rart det og, men jeg forstod etterpå at det var litt feil tenkt. Jeg vet jeg var syk den gangen, men ikke det de mente jeg var. Ellers gjorde jeg litt rare ting den gangen, som jeg ikke vil fortelle her, for noen kan kanskje finne ut av hvem jeg er. Selv om ingen rundt meg vet hva som akjedde. Ingen venner eller andre folk rundt oss vet noe av hva som skjedde den gangen, det er ingen som vet at jeg var "syk" Det er bare de i psykiatrien som vet. Familien min vet veldig lite av hva jeg sa og gjorde den gangen de også. På et merkelig vis så visste psykiatrien hva jeg gjorde, uten at Familien min visste det. Det var bare jeg som visste det. Det var forresten ikke blålys, bare ambulanse. Jeg fikk zyphadera 

Anonymkode: 88f6b...530

Jeg må si at det var veldig lite jeg gjorde, det var mer det jeg sa. Jeg hadde litt annerledes tanker i den tiden.

Anonymkode: 88f6b...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg må si at det var veldig lite jeg gjorde, det var mer det jeg sa. Jeg hadde litt annerledes tanker i den tiden.

Anonymkode: 88f6b...530

Det står som sagt ingenting i epikrisen om hva jeg gjorde  utenom det lånet jeg tok opp, og så står det litt om mitt tankegods. Så står det at det ikke er rus eller alkohol i bilde og ikke volds et eller annet. Så står det at jeg delvis forstår at jeg er syk, og at jeg har samarbeidet og ikke har hatt vrangforestillinger de siste fire år. 

Anonymkode: 88f6b...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det står som sagt ingenting i epikrisen om hva jeg gjorde  utenom det lånet jeg tok opp, og så står det litt om mitt tankegods. Så står det at det ikke er rus eller alkohol i bilde og ikke volds et eller annet. Så står det at jeg delvis forstår at jeg er syk, og at jeg har samarbeidet og ikke har hatt vrangforestillinger de siste fire år. 

Anonymkode: 88f6b...530

Jeg vet ikke om jeg rør å skrive diagnosen, men det som står er at de først ga meg diagnosen paranoid psykose, men den er gjort om til uspesifisert ikke organisk psykose..

Anonymkode: 88f6b...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg vet ikke om jeg rør å skrive diagnosen, men det som står er at de først ga meg diagnosen paranoid psykose, men den er gjort om til uspesifisert ikke organisk psykose..

Anonymkode: 88f6b...530

Det tror ikke jeg på. Jeg vet ikke hva psykose er, men jeg har ikke vært redd, eller hatt angst. 

Anonymkode: 88f6b...530

[stjernestøv]

Det er jo ikke ondskap men det kommer av omsorg, man vil hjelpe et menneske til å få det bedre med seg selv. 

[Everybody]

Det kan oppleves som krenkende og nedverdigende og bivirkningene kan være store. Men jeg kan være enig i argumentet om at det er å gi omsorg. Hadde virkningene vært mer sikre og uten bivirkninger hadde det vært mer forsvarsfullt å gjøre det.

[stjernestøv]

Everybody skrev (9 minutter siden):

Det kan oppleves som krenkende og nedverdigende og bivirkningene kan være store. Men jeg kan være enig i argumentet om at det er å gi omsorg. Hadde virkningene vært mer sikre og uten bivirkninger hadde det vært mer forsvarsfullt å gjøre det.

Skulle ønske noen grep inn da jeg var yngre og ikke så mitt eget beste, hadde jeg måttet ta medisiner hadde jeg sluppet mye smerte i lang tid. 

[Everybody]

AnonymBruker skrev (På 11.3.2022 den 21.38):

Selv var jeg tvangsmedisinert, jeg gikk bare å tok sprøyta, nektet å prate med noen behandlere.

Hvorfor nektet du å snakke med behandlere? Var det fordi du var forbanna og følte deg krenket på grunn av tvangen?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Hvorfor nektet du å snakke med behandlere? Var det fordi du var forbanna og følte deg krenket på grunn av tvangen?

Jeg hadde ingenting å si til dem. Det eneste jeg sa, var at jeg hadde det helt bra  og alt gikk bra. Ellers var det ingenting å si egentlig. Hun som ga meg sprøytene,  var den eneste jeg pratet med. Hun pratet bare om helt vanlige hverdagsting. Det var Hun som til slutt sa at jeg var helt fin, og at hun skulle si ifra til legen at jeg skulle trappe ned å avslutte. Takket være henne er jeg nå helt ferdig i psykiatrien. 

Anonymkode: 88f6b...530

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (6 timer siden):

Skulle ønske noen grep inn da jeg var yngre og ikke så mitt eget beste, hadde jeg måttet ta medisiner hadde jeg sluppet mye smerte i lang tid. 

Hva slags ting gjorde eller sa du som skapte det så mye smerte? 

Anonymkode: 2d965...e4e

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva slags ting gjorde eller sa du som skapte det så mye smerte? 

Anonymkode: 2d965...e4e

Jeg trodde aliens operete i meg blant annet og var livredd hele tiden, lå i sofaen i et år for jeg klarte ikke å gå og spiste ikke. Var kjempetynn og sikkert underernært, det er det verste året i mitt liv. Klarte ikke ta meg av ungene i det hele tatt, måtte krype opp trappene til soverommet. Det var et rent Helvete. 

[Worriesome Plenty 2]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Jeg trodde aliens operete i meg blant annet og var livredd hele tiden, lå i sofaen i et år for jeg klarte ikke å gå og spiste ikke. Var kjempetynn og sikkert underernært, det er det verste året i mitt liv. Klarte ikke ta meg av ungene i det hele tatt, måtte krype opp trappene til soverommet. Det var et rent Helvete. 

Det du sa i den tråden om att du kanskje bare hadde angst, vil vel motbevises kraftig av dette. Dette er jo veldig psykotisk.

[AnonymBruker]

Worriesome Plenty 2 skrev (5 minutter siden):

Det du sa i den tråden om att du kanskje bare hadde angst, vil vel motbevises kraftig av dette. Dette er jo veldig psykotisk.

Ja det var psykotisk ja. Men en gang  psykotisk betyr ikke at man fremdeles er det. Ting forandrer seg. 

Anonymkode: 20a95...865

[stjernestøv]

Worriesome Plenty 2 skrev (8 minutter siden):

Det du sa i den tråden om att du kanskje bare hadde angst, vil vel motbevises kraftig av dette. Dette er jo veldig psykotisk.

Ja jeg tror det nå men på den tiden visste jeg ikke hva som feilte meg, bare at det var helt jævlig. Ville ikke være sånn heller men det var jeg. 

[Worriesome Plenty 2]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja det var psykotisk ja. Men en gang  psykotisk betyr ikke at man fremdeles er det. Ting forandrer seg. 

Anonymkode: 20a95...865

Schizofreni er ofte en kronisk lidelse. Feks er ikke jeg psykotisk nå, men jeg har alikevel schizofreni symptomer. Negativ symptomer, og jeg må bruke AP for å holde lidelsen i sjakk. Det er heller ikke så lenge siden SS skrev om andre psykosesymptomer når hun sluttet å ta medisiner.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2022 den 0.45):

Har man en sykdom og det finnes noe som lindrer, som vedkommende sin sykdom hindrer hen i å se, hvorfor skulle da medisinerne stå å se de gå til grunne? Hvis en med tung psykose nektet å ta insulin og dermed ble syreforgiftet, skulle da de bare la han dø? Det blir jo logikken da.

Anonymkode: 339d4...ab2

Det samme gjelder for øvrig dialysepasienter, som er en alvorlig syk pasientgruppe som er fullstendig avhengig av å få renset blodet gjennom enten på sykehus (HD) eller hjemme (PD) hhv. 3-4 ganger i uken eller hver eneste natt. Jeg har en venn under 30 år som nå har gått i dialyse på sykehus med væskerestriksjon siste 2 år på sitt 6. år, og h*N har sagt at noen pasienter der velger til sist (heldigvis ikke ofte) å ikke møte oppp til dialysetimene. De tvinges ifølge min venn ikke da til dialysebehandling, og jeg har valgt å ikke spurt nærmere om hvordan oppfølgningen av deres helse er den siste tiden de da lever, men jeg håper i det minste at de får noe støtte fra helsetjenesten - samt også deres pårørende. Men det er et etisk problematisk område det der - overalt i helsevesenet kjemper man alt man kan for å redde livet til mennesker på sykehuset så langt det er medisinsk forsvarlig. Denne gruppen lever gjerne et isolert og begrenset liv pga. kraftige bivirkninger og konsekvenser som følge av dialysen, og jeg ante ikke selv at en dialysepasient kunne bli så kraftig preget og ha så mye plager som følge av dialysen som det man potensielt kan få (og svært mange får...). Og da er spørsmålet - blir det riktig at vedkommende skal få lov til å uhindret trekke seg tilbake fra dialyseprogrammet der helsepersonell vet at nå dør en dødssyk pasient mellom fingrene på de, når vedkommende som har kommet til en slik beslutning med stor sannsynlighet kan lide av sterk ensomhetsfølelse, depresjon og mulig angst? - eller annet... (Jeg skriver ikke "alle" her....). Eller noe helt annet.

Jeg tenker jo, som den optimisten jeg er, at mye kunne ha blitt gjort for denne pasientgruppen for å skape et bedre liv gjort på deres premisser og dagsform for å bryte isolasjon og kanskje også depressiv grubling.

Men dette er dessverre bortgjemt pasientgruppe det snakkes altfor lite om. Dette var en liten avsporing, men... Litt innen temaet i innlegget jeg svarte på...:)