Hvor mange venner har du?

[AnonymBruker]

Bare lurer hva som er vanlig for aspergere.

Anonymkode: 713fb...d39

[AnonymBruker]

Hvor mange har du selv?

Anonymkode: f4fe8...cfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hvor mange har du selv?

Anonymkode: f4fe8...cfd

Null.

Anonymkode: 713fb...d39

[AnonymBruker]

Har flere venner, men det det er bare 2-3 av dem som jeg anser som nære venner.

Anonymkode: d9302...441

[AnonymBruker]

0

Anonymkode: f43da...d7b

[AnonymBruker]

Jeg har en håndfull venner, men de er ikke så nære. Jeg orker ikke å ha altfor nære venner som forventer mye av meg, eller som vil treffes ofte. Mine beste venner er mine søsken.

Anonymkode: ced5d...b2a

[AnonymBruker]

1 

Anonymkode: 5e483...993

[Madelenemie]

AnonymBruker skrev (På 5.2.2022 den 17.46):

Bare lurer hva som er vanlig for aspergere.

Anonymkode: 713fb...d39

Hei!

Jeg vet ikke.

Når jeg tror jeg har fått en venn forsvinner den etter hvert. Det kan skyldes at jeg er dårlig på å opprettholde kontakt, da jeg for det meste kontakter andre når jeg lurer på noe. Men jeg pleier svare når andre kontakter meg da!

Jeg har liksom nok å gjøre, og liker gjøre ting for meg selv, men det hender jeg lurer på noe, da trenger jeg noen  å spørre, men jeg har fått det inntrykket av at min måte å være venn på er annerledes, og at det ikke passer for de fleste. Enda jeg er handy og kan hjelpe andre mennesker. Feks skiftet jeg dusjarmatur forrige uke for min tidligere nabo, da vedkommende lurte på om jeg kunne dette, noe jeg selvsagt kan, han hadde visst litt dårlig råd, jeg fant også fint armatur for han på Finn,  For en annen reparerte jeg en vedkløyver.

Jeg inviterer iblant andre mennesker jeg liker, ikke ofte, men i blant, som regel hygger jeg meg. Da har jeg liksom fått dosen jeg trenger av vennskap på lang tid.

Den siste gangen jeg var sosial var før jul, ( med unntak av familie i julen, men det er noe annet) var svært hyggelig, jeg håper disse vil være mine venner, men nå tenker jeg det sannsynligvis mest ender i bekjentskap. Jeg forstår det liksom ikke, hvorfor jeg er både hjelpsom og stiller opp for andre også vil de liksom ikke forbli mine venner…?

Det er mulig jeg nå har fått to venner, de er 80 år, og faktisk naboer. Det spesielle i denne situasjonen er at mannen faktisk har mer Asperger enn meg.. men han vet det ikke da.

vi er veldig like, og hans kone opplever oss som svært like. Han er heldigvis sprek og opptatt av science fiction, jeg har faktisk ikke møtt noen jeg er så lik, han gjør til og med det samme med hendene, og han er utpreget høflig og hensynsfull. Forstyrrer ikke uten grunn, og hjelper meg praktisk.

Jeg tilbød han at jeg kan massere hans kone, da jeg er veldig flink til å massere, og hun har vondt i muskulaturen, men hun er visst litt sjenert av seg. Sist gang jeg var innom gjorde jeg noe uvanlig da jeg gikk, jeg la hånden på hennes skulder. Jeg pleier ikke berøre andre, men jeg ville minne henne om at jeg er der om hun trenger meg.

siden jeg jobbet med sykdom, død, lidelse og fattigdom, er det en glede for meg om jeg kan hjelpe noen som har det vondt. Når jeg masserer andre føler de seg som nye etter på, det gleder meg.

Noen få har blitt sure på meg, fordi jeg har sagt i fra om ting jeg misliker, dette gjelder feks de med utpreget grad av uhøflighet.

Det er mulig jeg kunne ordlagt meg mer diplomatisk, men disse forhold ligger langt tilbake i tid.

Jeg er en som har potensialet for å være en god venn, jeg hjelper andre, kjører, reparerer ting, fikser mye, og dermed sparer jeg andre for unødvendige utgifter. Så det er litt rart at jeg ikke har mange venner.

Så jeg tror det handler om at jeg er for dårlig huske på å ringe/sende sms over tid, men jeg er så opptatt, og derfor tenker jeg liksom mer at mennesker sier i fra om de lurer på noe, eller trenger hjelp med noe.

 

 

 

[Frida]

Jeg har ingen venner.