Hvor lenge har du vært syk?

[Fru2020]

I dag er det nøyaktig fire år siden jeg ble innlagt første gang. Jeg husker at psykologen som jeg hadde da ringte meg flere ganger den helgen, og mange ganger på mandagen bare for å forsikre seg om at jeg kom til han mandag ettermiddag. Da jeg var hos han husker jeg at han plutselig hoppet opp og skrek ut. Sikkert for å se om jeg reagerte. Det gjorde jeg ikke. Han ville egentlig be om innleggelse det og da, men jeg syntes det hørtes helt fjernt ut med en innleggelse. Dessuten hadde jeg jo bilen stående utenfor. 

Jeg kjørte hjem, men fikk en telefon fra legevakten på kvelden. Psykologen hadde ringt inn en bekymringsmelding. De bestemte seg for å hente meg med ambulanse. Min første ambulansetur, min første natt på akuttmottaket. Jeg vari en slags sjokktilstand, og uendelig dårlig. 

Og her kravler jeg rundt enda.

Jeg er litt nysgjerrig. Når blir dere syke? Jeg hadde vært syk i tre år da jeg ble innlagt så tilsammen 7 år. 4 i helsevesenet.

Endret 12. februar 2022 av Fru2020

[hattifnattus]

Teknisk sett har jeg vært syk siden jeg var født (asperger) men ble først alvorlig psykisk syk som 10 åring i 2002. Gikk av og på i diverse behandling fra 2002- våren 2021 (har vært måneder og år i mellom hvor jeg ikke har hatt noe tilbud, så har ikke fått gå nesten 20 år i strekk med behandling altså).

[stjernestøv]

Tror jeg har vært syk så lenge jeg kan huske, men foreldrene mine tok meg aldri til lege. Det var utekontakten som koblet meg til psykiatrien og lege da jeg var ungdom, de mente jeg trengte hjelp. Og skolen sendte meg til ppt. Har fått utedelt endel diagnoser kan man si, helgardering kanskje. 

[Marye]

Mulig oppstemthet siden jeg var 11, men første depresjon da jeg vet 16, 

så fin frem til jeg var 19.

var innlagt i 2 år da jeg var 20-22

frisk delvis frem til jeg var 29. fikk psykoser frem til jeg fikk leponex da jeg var 37.

er 90% frisk vil jeg si…

 

[Fru2020]

Ps: Helsevesenet mener jeg har vært syk med personlighetsforstyrrelse og tilbakevendende depresjon helt siden ungdomstiden. Men vi er ikke helt enige i det.

[Glitter]

Første depresjon 9 år gammel.

[AnonymBruker]

Husker jeg lette rundt i huset etter tabletter til å ta livet mitt ,12 år gammel, grunn, incest. Ellers så var jeg mishandlet fra jeg var en baby, brent ,bitt ,forsømt o.s.v. Dette  har resultert i dårlig selvbilde , problemer med å stole på folk, og problemer med å sette grenser for andres oppførsel. Men har stortsett klart meg godt i livet .

Anonymkode: daf84...ed9

[frosken]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Husker jeg lette rundt i huset etter tabletter til å ta livet mitt ,12 år gammel, grunn, incest. Ellers så var jeg mishandlet fra jeg var en baby, brent ,bitt ,forsømt o.s.v. Dette  har resultert i dårlig selvbilde , problemer med å stole på folk, og problemer med å sette grenser for andres oppførsel. Men har stortsett klart meg godt i livet .

Anonymkode: daf84...ed9

Det er vondt å lese om hvordan du ble behandlet som barn. Og tilsvarende fint at du sier du har stort sett klart deg godt. 

[AnonymBruker]

Jeg leste at psykiatere kunne identifisere den i en video fra barndommen som var den som fikk schizofreni. Altså de kunne se en video av mange barn, og identifisere den som fikk schizofreni. Jeg tror en sårbarhetsfaktor har vært tilstede hele livet. Jeg opplevde depresjon og første tilløp til stemmehøring tidlig. Jeg husker jeg var 9-10 år og tok med meg en forskjærskniv hjemmefra og skulle ta livet mitt, fordi moren min skulle på foreldremøte på skolen. Og jeg var redd for hva hun fikk høre. Jeg puttet kniven mot halsen, men klarte ikke skjære. Da min mor kom hjem hadde hun bare hørt bra ting. Jeg antar dette var min første sykelige episode.

Anonymkode: 2f16c...ecf

[AnonymBruker]

Allerede som 6-åring var jeg deprimert, engstelig og forvirret husker jeg. Ellers er det meste av barndom fortrengt. 

Anonymkode: c708b...e22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg leste at psykiatere kunne identifisere den i en video fra barndommen som var den som fikk schizofreni. Altså de kunne se en video av mange barn, og identifisere den som fikk schizofreni. Jeg tror en sårbarhetsfaktor har vært tilstede hele livet. Jeg opplevde depresjon og første tilløp til stemmehøring tidlig. Jeg husker jeg var 9-10 år og tok med meg en forskjærskniv hjemmefra og skulle ta livet mitt, fordi moren min skulle på foreldremøte på skolen. Og jeg var redd for hva hun fikk høre. Jeg puttet kniven mot halsen, men klarte ikke skjære. Da min mor kom hjem hadde hun bare hørt bra ting. Jeg antar dette var min første sykelige episode.

Anonymkode: 2f16c...ecf

Skulle likt å vite hva de observerte som pekte på senere schizofreni. Noen som vet?

Anonymkode: a3516...b6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skulle likt å vite hva de observerte som pekte på senere schizofreni. Noen som vet?

Anonymkode: a3516...b6d

Mener å huske det var autismelignende atferd. 

Anonymkode: f469f...b07

[Fru2020]

Jeg synes det er utrolig trist å lese om dere som har vært syke nesten hele livet. At psyken har påvirket hele oppveksten og voksenlivet. 

Når jeg er innlagt med personer som har vært psyke hele livet kjenner jeg også på en tristhet. 

Det er jo ingenting jeg kan gjøre eller si for å gjøre det bedre, men dere hatt min medfølelse.

 

[hattifnattus]

Fru2020 skrev (19 minutter siden):

Jeg synes det er utrolig trist å lese om dere som har vært syke nesten hele livet. At psyken har påvirket hele oppveksten og voksenlivet. 

Når jeg er innlagt med personer som har vært psyke hele livet kjenner jeg også på en tristhet. 

Det er jo ingenting jeg kan gjøre eller si for å gjøre det bedre, men dere hatt min medfølelse.

 

Noen har sikkert en annerledes oppfatning av dette enn meg, men jeg tror nesten det er lettere å ha vært syk hele livet enn å brått bli det i voksen alder.

Vi som er født syke ( jeg med  primært asperger og epilepsi ) har aldri kjent til verden som frisk. Det har alltid vært sykehus, poliklinikker, utenforskap, medisiner og dårligere funksjon så lenge jeg kan huske. Dager fylt med blodprøver og EEG, psykologtimer, BUP og PPT, 

 Ja det er vondt å være annerledes og jeg merket det jo som barn og sørget over det, men jeg ser det på min kusine som fikk MS da hun var 16 og hele livet snudd på hodet at det må ha vært enda vanskeligere. Hun gikk fra å være kjempepsrek og sosial til å gradvis miste førlighet og ha fatigue som gjør at hun ikke orker å lage middag etter jobb engang. Og med MS så kom det selvsagt depresjon og selvmordstanker fordi hun savnet sitt gamle friske liv. 

Jeg kjenner ikke til noen annen virkelighet, for jeg har aldri opplevd det. Jeg har mistet mye, men aldri hatt mye til å begynne med sammenlignet med de som brøt sammen i sykdom ( både fysisk og psykisk ) i voksen alder. Ingen høyere utdanning, ingen jobb, ikke førerkort, ikke eid noe. Det er bare sånn det er. Vi trekker ikke alle de lengste stråene her i livet.

Endret 14. februar 2022 av hattifnattus

[emilie321]

Vil ikke si at jeg har vært syk siden jeg var barn for jeg fungerte (var visstnok ganske hyper) , men jeg begynte å tenke på hva vitsen med livet var, fra 5 års alder. Tok en overdose som 12-13 åring, men ble ikke såkalt syk før jeg var 21. Da raknet alt og jeg greide ikke å ta meg sammen mer. 

[Gjest Liviane]

Ble første gang syk da jeg var i tenårene. Så har det vært litt på og av med sykdomsperioder. Har hatt perioder på flere år i strekk uten å være syk. Så skjedde det noe i hjernen for rundt 7 år siden som gjorde at jeg ble verre og fungerte dårligere. 

Endret 14. februar 2022 av Liviane

[AnonymBruker]

frosken skrev (20 timer siden):

Det er vondt å lese om hvordan du ble behandlet som barn. Og tilsvarende fint at du sier du har stort sett klart deg godt. 

Takk 😃

Anonymkode: daf84...ed9

[aa-k-j]

Tror jeg ble syk i 20 årene. Opplevde mye mobbing fra 4 klasse til etter jeg ble voksen før jeg flyttet etter å ha opplevd og vært utsatt for forskjellige traumer i hjembygda. Var 22 da jeg ikke klarte å bo der lenger etter å ha blitt sjikanert flere ganger i uka, utsatt for vold og flere trusler inkl drapstrusler i tillegg til mobbingen pluss flere andre ting. Måtte til slutt anmelde folk uten at det hjalp så mye. Men sårene mine vil ikke gro helt grunnet manglende behandling. Må visst bare leve med de. Så jeg var vel voksen da jeg ble syk. Noen ganger kommer ettervirkningene etter man har kommet vekk fra det vonde. 

Endret 15. februar 2022 av aa-k-j