Er det vanlig at man skal ha sykt vondt etter operasjon

[AnonymBruker]

At man skal tåle sykt sterke smerter like vonde som ved fødsel uten å få noe annet enn paraset og Voltaren? Skal man bare stå i det? Har så vondt at tårene triller. Eller er det jeg som ikke tåler noe?

Anonymkode: 6477a...b7c

[Vhanja]

Vanskelig å si siden vi ikke vet noe om din situasjon. Hva slags operasjon det er, hvilke type medisiner du tåler/kan ha, hva som er legens begrunnelse osv.

Men min erfaring er at man overhodet ikke skal ha sterke smerter etter operasjon. Noe smerte å forvente, men da jeg ble operert for litt over en måned siden så var sykepleierne svært bevisst på om jeg hadde vondt og jeg fikk ekstra smertestillende med gang om jeg sa at jeg hadde smerter. Dette fordi det var svært viktig at jeg kom meg på beina og var i aktivitet, og de ville fjerne alle smerter som forhindet meg fra dette.

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

At man skal tåle sykt sterke smerter like vonde som ved fødsel uten å få noe annet enn paraset og Voltaren? Skal man bare stå i det? Har så vondt at tårene triller. Eller er det jeg som ikke tåler noe?

Anonymkode: 6477a...b7c

Det høres ikke bra ut, hør med stedet du ble operert eller fastlegen din om du kan få noe smertestillende om reseptfritt ikke funker.

[Glitter]

Jeg har alltid fått smertestillende ved behov etter operasjoner. Sterkere enn paracet og voltaren. Kanskje du har mer smerter enn normalt og de ikke har oppfattet det? 

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At man skal tåle sykt sterke smerter like vonde som ved fødsel uten å få noe annet enn paraset og Voltaren? Skal man bare stå i det? Har så vondt at tårene triller. Eller er det jeg som ikke tåler noe?

Anonymkode: 6477a...b7c

Ta det opp på legevisitten om du fortsatt er innlagt🙂

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg har alltid fått smertestillende ved behov etter operasjoner. Sterkere enn paracet og voltaren. Kanskje du har mer smerter enn normalt og de ikke har oppfattet det? 

Jeg har operert i magen. De har gått inn 5 steder. Sykepleieren sa jeg hadde luftsmerter pga inaktivitet, derfor fikk jeg ikke mer smertestillende. Jeg måtte bare takle det. Hun trodde ikke på meg da jeg sa jeg var oppe og gikk nesten hele tiden i våken tilstand på rommet fordi jeg ikke greide å verken sitte eller ligge med smertene. Siden jeg var på rommet og ikke ute i avdelingen var jeg i følge henne inaktiv, og det var årsaken til smertene. Før jeg dro idag fikk jeg t o m en oppgave av henne; hente meg en kopp kaffe på kjøkkenet (for å være i aktivitet). 
 

Jeg ville ikke være der lenger pga henne så jeg dro hjem så fort jeg fikk sjansen idag. Hun fikk meg til å føle at jeg klaget og tålte lite og jeg ville bare gråte hver gang hun kom fordi hun ikke trodde på det jeg sa. Hun avfeide alt jeg sa. Jeg har vært kjempeflink og fulgt alle råd, så jeg synes det var så ufortjent. Jeg var t o m oppe og gikk samme dagen jeg ble operert, noe sykepleieren som hadde meg den dagen var imponert over. På eget initiativ ville jeg opp og mobiliseres så fort som mullg.

 Jeg hadde det like ille da jeg fødte sist gang. Jeg gikk og gikk hele natta fordi jeg hadde så vondt at jeg ikke greide å verken llgge, stå eller sitte. Å gå rundt i rommet lindret riene. Og jeg har samme type smerter som rier nå. Da jeg skulle føde var jeg så utslitt at jeg ikke hadde krefter til å holde mitt nyfødte barn.  Nå går jeg med krykker hjrmme for å avlaste en vond rygg som følge av smertene. 

Anonymkode: 6477a...b7c

[Glitter]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har operert i magen. De har gått inn 5 steder. Sykepleieren sa jeg hadde luftsmerter pga inaktivitet, derfor fikk jeg ikke mer smertestillende. Jeg måtte bare takle det. Hun trodde ikke på meg da jeg sa jeg var oppe og gikk nesten hele tiden i våken tilstand på rommet fordi jeg ikke greide å verken sitte eller ligge med smertene. Siden jeg var på rommet og ikke ute i avdelingen var jeg i følge henne inaktiv, og det var årsaken til smertene. Før jeg dro idag fikk jeg t o m en oppgave av henne; hente meg en kopp kaffe på kjøkkenet (for å være i aktivitet). 
 

Jeg ville ikke være der lenger pga henne så jeg dro hjem så fort jeg fikk sjansen idag. Hun fikk meg til å føle at jeg klaget og tålte lite og jeg ville bare gråte hver gang hun kom fordi hun ikke trodde på det jeg sa. Hun avfeide alt jeg sa. Jeg har vært kjempeflink og fulgt alle råd, så jeg synes det var så ufortjent. Jeg var t o m oppe og gikk samme dagen jeg ble operert, noe sykepleieren som hadde meg den dagen var imponert over. På eget initiativ ville jeg opp og mobiliseres så fort som mullg.

 Jeg hadde det like ille da jeg fødte sist gang. Jeg gikk og gikk hele natta fordi jeg hadde så vondt at jeg ikke greide å verken llgge, stå eller sitte. Å gå rundt i rommet lindret riene. Og jeg har samme type smerter som rier nå. Da jeg skulle føde var jeg så utslitt at jeg ikke hadde krefter til å holde mitt nyfødte barn.  Nå går jeg med krykker hjrmme for å avlaste en vond rygg som følge av smertene. 

Anonymkode: 6477a...b7c

Var det ikke mulighet for å be om å snakke med en annen? Det der var ikke grei måte å bli behandlet på. 

Men, nå har du jo skrevet deg ut. Tenker du bør få akuttime hos fastlegen din/ta en tlf, slik at du kan få resept på noe sterkere. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Var det ikke mulighet for å be om å snakke med en annen? Det der var ikke grei måte å bli behandlet på. 

Men, nå har du jo skrevet deg ut. Tenker du bør få akuttime hos fastlegen din/ta en tlf, slik at du kan få resept på noe sterkere. 

Nei, hun hadde allerede snakket med legen før legen traff meg. 
Ja, jeg får snakke med fastlegen i morgen hvis det bllr for jævlig. Jeg hadde samme type smerte på oppvåkningen også, og da fikk jeg noe for det, for jeg skulle ikke ha så vondt sa de der. Det var som skikkelig sterke menssmerter/rier Jeg husker ikke hva jeg fikk. Etter operasjonen lå jeg med smertepumpe som denne sykepleieren bestemte å ta meg av. Helt greit at hun gjorde det, men jeg har gått rett fra morfin og oxycontin til paraset og Voltaren, det var liksom ingen mellomting - og det er sikkert det jeg reagerer på. 

Anonymkode: 6477a...b7c

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, hun hadde allerede snakket med legen før legen traff meg. 
Ja, jeg får snakke med fastlegen i morgen hvis det bllr for jævlig. Jeg hadde samme type smerte på oppvåkningen også, og da fikk jeg noe for det, for jeg skulle ikke ha så vondt sa de der. Det var som skikkelig sterke menssmerter/rier Jeg husker ikke hva jeg fikk. Etter operasjonen lå jeg med smertepumpe som denne sykepleieren bestemte å ta meg av. Helt greit at hun gjorde det, men jeg har gått rett fra morfin og oxycontin til paraset og Voltaren, det var liksom ingen mellomting - og det er sikkert det jeg reagerer på. 

Anonymkode: 6477a...b7c

Dette er ikke holdbart, ring fastlegen i morgen du å få noe sterkere. 

[påskelilje]

Jeg hadde en stor operasjon i magen for snart åtte år siden. Jeg hadde sterke smerter i lang tid etterpå. Hadde riktignok noe sterkere enn voltaren og paracet, husker ikke hva det var. Fryktelig vondt da jeg skulle dusje første gang, en uke etter operasjonen. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har operert i magen. De har gått inn 5 steder. Sykepleieren sa jeg hadde luftsmerter pga inaktivitet, derfor fikk jeg ikke mer smertestillende. Jeg måtte bare takle det. Hun trodde ikke på meg da jeg sa jeg var oppe og gikk nesten hele tiden i våken tilstand på rommet fordi jeg ikke greide å verken sitte eller ligge med smertene.

Sykepleieren har rett i det at ved luftsmerter er beste botemiddelet på lengre sikt ikke å gi smertestillende, men å få beveget seg. Da jeg hadde en operasjon i buken for snart 8 år siden, som ble gjennomført ved kikkhullsoperasjon, ble det jo benyttet gass for å bedre kirurgens arbeidsforhold. Etter operasjonen fikk vi beskjed om at å særlig gå i trapper var det beste middelet mot luftsmerter. Vil kanskje anta at det samme har skjedd deg? Jeg mener at jeg fikk Paralgin Forte med hjem.

Men du skal ikke ha så store smerter som det du beskriver her. Man har jo paradoksalt nok forsøkt å lage objektive skalaer for å måle smerter, men forskning på smerte i dag er helt tydelig på at smerte er en subjektiv følelse som er vanskelig å måle konkret og nøyaktig objektivt. Og hvor mye smerte du har opplevd før, hvor trygg du er, hvor engstelig du er osv. påvirker i stor grad egen opplevelse av smerte. Det er ikke slik at jo mer smerte du en gang har opplevd, jo mer smerter tåler du...

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Etter operasjonen lå jeg med smertepumpe som denne sykepleieren bestemte å ta meg av. Helt greit at hun gjorde det, men jeg har gått rett fra morfin og oxycontin til paraset og Voltaren, det var liksom ingen mellomting - og det er sikkert det jeg reagerer på. 

Anonymkode: 6477a...b7c

Smertepumpen måtte du jo av uansett - for å bli utskrevet fra sykehus. Ofte er det også et mål for mange sykehus å trappe ned opioider før en pasient skrives ut, Så sterke medisiner er det ikke anbefalt at en går på lengre enn høyst nødvendig.

Ønsker deg lykke til  Kom til å tenke på at du kanskje bør sjekke om sårene har tegn til infeksjon e.l.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Sykepleieren har rett i det at ved luftsmerter er beste botemiddelet på lengre sikt ikke å gi smertestillende, men å få beveget seg. Da jeg hadde en operasjon i buken for snart 8 år siden, som ble gjennomført ved kikkhullsoperasjon, ble det jo benyttet gass for å bedre kirurgens arbeidsforhold. Etter operasjonen fikk vi beskjed om at å særlig gå i trapper var det beste middelet mot luftsmerter. Vil kanskje anta at det samme har skjedd deg? Jeg mener at jeg fikk Paralgin Forte med hjem.

Men du skal ikke ha så store smerter som det du beskriver her. Man har jo paradoksalt nok forsøkt å lage objektive skalaer for å måle smerter, men forskning på smerte i dag er helt tydelig på at smerte er en subjektiv følelse som er vanskelig å måle konkret og nøyaktig objektivt. Og hvor mye smerte du har opplevd før, hvor trygg du er, hvor engstelig du er osv. påvirker i stor grad egen opplevelse av smerte. Det er ikke slik at jo mer smerte du en gang har opplevd, jo mer smerter tåler du...

Smertepumpen måtte du jo av uansett - for å bli utskrevet fra sykehus. Ofte er det også et mål for mange sykehus å trappe ned opioider før en pasient skrives ut, Så sterke medisiner er det ikke anbefalt at en går på lengre enn høyst nødvendig.

Ønsker deg lykke til  Kom til å tenke på at du kanskje bør sjekke om sårene har tegn til infeksjon e.l.

Smertene forsvant med kateteret. Jeg ble ikke hørt da jeg forklarte smertene. I stedet for å la legen se på meg stilte hun diagnosen selv: luftsmerter i magen fordi jeg var sengeliggende enda jeg sa det var vondt i underlivet og ikke magen. Hun trodde ikke på meg da jeg sa jeg defintivt ikke var sengeliggende heller. Jeg «trente» flere ganger hver time ved å reise meg fra senga eller stolen og gå rundt i rommet. Fra første dag gjorde jeg det. Jeg var svært lite liggende og sittende, bortsett fra på natta, da sov jeg. 

Jeg hadde et stort firemannsrom for meg selv og var lite i senga på dagtid. Jeg var i bevegelse nesten hele tiden på dagtid fordi jeg ville være mobil og fordi smertene nedentil gjorde det vondt å ligge og sitte, men jeg ble ikke trodd fordi jeg ikke oppholdt meg ute i avd. 
 

Jeg ville ikke bry pleierne mer enn jeg absolutt måtte, jeg jobber på sykehus selv og vet hvor travelt de har det. Jeg tenkte de måtte prioritere de som virkelg trengte det og hvile seg mens de kunne, for jeg klarte meg ganske bra selv. Om jeg skulle vært ute i avd måtte jeg brydd dem. Jeg gjorde så godt jeg kunne for å ikke bry dem. 

Jeg fikk også beskjed om å ikke sykeliggjøre meg selv ved å ta på meg mine private klær etter at jeg dusjet den 3.dagen. Og jeg sa fra dag en at jeg så frem til å bli koblet fra utstyret sånn at jeg ble enda mer mobil. Hun snakket mye om at jeg var inaktiv og sykeliggjorde meg selv. 

Jeg grudde meg til å være på sykehuset på forhånd, ikke til operasjon og smerter, for det skulle jeg håndtere. Men jeg bestemte meg for å stå i det og gjøre det beste utav det. Men denne pleieren gjorde min opplevelse til noe negativt og vondt som jeg ikke kommer til å glemme. Jeg ville bare hjem til slutt, og skrev meg ut en dag før tiden, noe jeg måtte ta konsekvensen av i går i form av forferdelige smerter, men det går heldigvis langt bedre idag.  Jeg kommer også til å tenke på dette hver gang jeg er der og når jeg ser henne.
 

Jeg kommer ikke til å ta i mot tilbud om epidural mer. Jeg vil ikke oppleve dette maretittet med smertepumpe mer. Da vil jeg heller velge alternativet som anestesilegen sa var å bli neddopet med tabletter og være døsig. 

Anonymkode: 6477a...b7c

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2022 den 15.57):

Smertene forsvant med kateteret. Jeg ble ikke hørt da jeg forklarte smertene. I stedet for å la legen se på meg stilte hun diagnosen selv: luftsmerter i magen fordi jeg var sengeliggende enda jeg sa det var vondt i underlivet og ikke magen. Hun trodde ikke på meg da jeg sa jeg defintivt ikke var sengeliggende heller.

Høres ut som en vond opplevelse for deg - men det å ha permanent urologisk kateter liggende inne er svært vondt og plagsomt for mange. Da jeg lå på intensiv oppvåkning etter en større operasjon nå i januar, kom det inn en kar de hadde tatt inn til hasteoperasjon, og han klaget også ille over smerter i underlivet, men ble bortforklart fra sykepleier med at det var nok operasjonen han hadde hatt (som var noe i magen). Men mannen ga seg ikke og det ble til sist at kateteret ble fjernet, og da fikk han (og sykepleierne også) fred.

AnonymBruker skrev (På 20.5.2022 den 15.57):

Jeg kommer ikke til å ta i mot tilbud om epidural mer. Jeg vil ikke oppleve dette maretittet med smertepumpe mer. Da vil jeg heller velge alternativet som anestesilegen sa var å bli neddopet med tabletter og være døsig. 

Anonymkode: 6477a...b7c

Huff, jeg lå med epidural i 7 dager og foretrakk det mye mer enn tabletter. Nå valgte man å ha meg på det så lenge helt bevisst fordi det da var lettere å trappe ned svært høye doser på opioider som jeg hadde gått på før det. Men det er ikke slik en opplevelse skal være. Du skal ikke måtte grue deg til en innleggelse for et inngrep på et sykehus, og jeg tenker jo at kan man unngå nedsløving er det verdt det.

Men jeg har mange ganger stilt meg spørsmål vedr. det - at på den ene siden viser man pasienten tillit og tror på det h*n forteller, men straks pasienten legges inn, mistros man for både det ene og det andre. Det er nok mange som har grunn til å bli mistrodd, for jeg vet at det er mange som synes det er behagelig å ligge i sengen når de først får mulighet og mange ber også om mer smertestillende enn de trenger, men det er også pasienter som ligger og gruer seg for å spørre igjen for å nettopp få den anklagen selv om man har store smerter og mange pasienter er mye aktive som ikke observeres og det tas ikke med i regnskapet...

Jeg har selv vært med på nevrologisk avd. som pårørende, hvor pasienten fikk to kortvarige krampeanfall på 1 1/2 minutt, men kun det ene ble notert fordi sykepleierne selv observerte det. Det første anfallet kom de for sent inn på rommet til selv å se, men de så jo at pasienten var preget etter å ha hatt et krampeanfall. Igjen denne mistenksomheten...