Hvilken oppfølging eller behandling?

[aa-k-j]

Jeg har bipolar 2 og nylig blitt kartlagt for traumer og skåret 57 på skjemaet (traps) jeg måtte fylle ut. Har samtaler med psykiater (avtalespesialist) 1 gang i måneden, men er også eneste hjelp. Hvilken behandling eller oppfølging burde en med bp2 og mulig PTSD ha? DPS stilte en annen diagnose og er ikke interessert i å høre på second opinion selv om det var de som anbefalte meg det. Skulle få prøve behandling igjen sa de, men det virker som de sa det bare for å jatte med meg for de nekter tvert fremdeles. Jeg både opplever og føler meg uønsket på DPS så å be om akutt hjelp kommer ikke på tale lenger. Har ingen oppfølging hos kommunen og den jeg har hatt der fungerte så dårlig at jeg ble sykere av den. Men jeg fikk oppfølging for problemer jeg ikke hadde. Avsluttet hjemmetjenesten for jeg vil klare å håndtere medisiner selv. Jeg får ofte reaksjoner på ting som minner om traumer. Psykiateren sa jeg var blitt brukt som "hoggstabbe" av andre i flere år. Har slitt endel siden jul og prøver å skjule det for andre, men det gjør jo ikke ting bedre. Bruker 300 mg orfiril og 100 mg kvetiapin på kvelden. Får sæ mye negative reaksjoner på medisiner så kan dessverre ikke bruke så mye. Har og endel spenningshodepine. Hva slags hjelp burde jeg ha egentlig? Er en gang i måneden nok? Jeg er flink å jobbe mellom samtaler sier psykiateren. Går gjennom samtalene i hodet. Har jeg glemt å si noe? Kunne jeg sagt ting på en måte som er mer forståelig? Svarte jeg egentlig rett om mine reaksjoner? Og hva vil jeg snakke om ved neste time som kan være viktig? Og jeg stiller meg selv samme spørsmål psykiateren stiller meg og tenker på det flere ganger. Nesten som jeg gransker meg selv.

Endret 3. juni 2022 av aa-k-j

[AnonymBruker]

Hvilken oppfølging og behandling kunne du selv tenke deg da? Tenker mye av svaret ligger i svaret.

Anonymkode: 80306...dcd

[aa-k-j]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvilken oppfølging og behandling kunne du selv tenke deg da? Tenker mye av svaret ligger i svaret.

Anonymkode: 80306...dcd

Mer enn jeg har nå iallefall. 

[AnonymBruker]

aa-k-j skrev (3 minutter siden):

Mer enn jeg har nå iallefall. 

Jeg er enig i det. Kunne du diskutert det med psykiateren du går til? Han kjenner deg jo best og har nok et nyttig svar.

Anonymkode: 80306...dcd

[stjernestøv]

aa-k-j skrev (7 minutter siden):

Mer enn jeg har nå iallefall. 

Det må du ta opp med psykiateren, du får sikkert oftere timer om du spør. 

[aa-k-j]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er enig i det. Kunne du diskutert det med psykiateren du går til? Han kjenner deg jo best og har nok et nyttig svar.

Anonymkode: 80306...dcd

Den vil ha litt innspill fra meg. Jeg tenkte kanskje innleggelse med fokus på at jeg får bl.a. opparbeide trygghet til personer og situasjoner, redusere terskel for å be om hjelp ved akutt forverring og miljøterapi. Og ved endt opphold få oppfølging hos kommunen som soplerende hjelp. At jeg får rett oppfølging hos kommunen og hos psykiateren samtidig siden jeg får bare en gang i måneden hos den. Men eneste plass å legges inn her er DPS og har aldri opplevd noen som er så lite samarbeidsvillig som de. 

[aa-k-j]

stjernestøv skrev (5 minutter siden):

Det må du ta opp med psykiateren, du får sikkert oftere timer om du spør. 

Har allerede spurt, men den har for stor pågang til å kunne gi meg mer. 

[stjernestøv]

aa-k-j skrev (2 minutter siden):

Har allerede spurt, men den har for stor pågang til å kunne gi meg mer. 

Såpass ja, det var jo synd da. Er vel ikke aktuelt å skifte behandler heller? 

[aa-k-j]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Såpass ja, det var jo synd da. Er vel ikke aktuelt å skifte behandler heller? 

Nei blir vanskelig da det er så lange ventetider. 

[stjernestøv]

aa-k-j skrev (6 minutter siden):

Den vil ha litt innspill fra meg. Jeg tenkte kanskje innleggelse med fokus på at jeg får bl.a. opparbeide trygghet til personer og situasjoner, redusere terskel for å be om hjelp ved akutt forverring og miljøterapi. Og ved endt opphold få oppfølging hos kommunen som soplerende hjelp. At jeg får rett oppfølging hos kommunen og hos psykiateren samtidig siden jeg får bare en gang i måneden hos den. Men eneste plass å legges inn her er DPS og har aldri opplevd noen som er så lite samarbeidsvillig som de. 

Det er fritt sykehusvalg. 

[aa-k-j]

stjernestøv skrev (Akkurat nå):

Det er fritt sykehusvalg. 

Dette er avtalespesialist og må reise ganske langt for å komme til annet DPS eller annen avtalespesialist. 

[stjernestøv]

aa-k-j skrev (1 minutt siden):

Dette er avtalespesialist og må reise ganske langt for å komme til annet DPS eller annen avtalespesialist. 

Det går vel ant å reise langt? Det gjorde jeg en gang for å få en second opinion. 

[aa-k-j]

stjernestøv skrev (7 minutter siden):

Det går vel ant å reise langt? Det gjorde jeg en gang for å få en second opinion. 

Dette er 3 avtalespesialist jeg går til. Første var psykologspesialist og bare en gang i måneden og slutt etter ett år, andre foretok 3 vurderingssamtaler med tanker på bipolar og så pensjonerte den seg og nå psykiater en gang i måneden. Kan vel si at det burde være tilstrekkelig med second opinion nå.  

Endret 3. juni 2022 av aa-k-j

[stjernestøv]

aa-k-j skrev (10 minutter siden):

Dette er 3 avtalespesialist jeg går til. Første var psykologspesialist og bare en gang i måneden og slutt etter ett år, andre foretok 3 vurderingssamtaler med tanker på bipolar og så pensjonerte den seg og nå psykiater en gang i måneden. Kan vel si at det burde være tilstrekkelig med second opinion nå.  

Bare tenkte på det du skrev om behov for innleggelse, det er jo fritt sykehusvalg. 

[AnonymBruker]

aa-k-j skrev (55 minutter siden):

Jeg har bipolar 2 og nylig blitt kartlagt for traumer og skåret 57 på skjemaet (traps) jeg måtte fylle ut. Har samtaler med psykiater (avtalespesialist) 1 gang i måneden, men er også eneste hjelp. Hvilken behandling eller oppfølging burde en med bp2 og mulig PTSD ha? DPS stilte en annen diagnose og er ikke interessert i å høre på second opinion selv om det var de som anbefalte meg det. Skulle få prøve behandling igjen sa de, men det virker som de sa det bare for å jatte med meg for de nekter tvert fremdeles. Jeg både opplever og føler meg uønsket på DPS så å be om akutt hjelp kommer ikke på tale lenger. Har ingen oppfølging hos kommunen og den jeg har hatt der fungerte så dårlig at jeg ble sykere av den. Men jeg fikk oppfølging for problemer jeg ikke hadde. Avsluttet hjemmetjenesten for jeg vil klare å håndtere medisiner selv. Jeg får ofte reaksjoner på ting som minner om traumer. Psykiateren sa jeg var blitt brukt som "hoggstabbe" av andre i flere år. Har slitt endel siden jul og prøver å skjule det for andre, men det gjør jo ikke ting bedre. Bruker 300 mg orfiril og 100 mg kvetiapin på kvelden. Får sæ mye negative reaksjoner på medisiner så kan dessverre ikke bruke så mye. Har og endel spenningshodepine. Hva slags hjelp burde jeg ha egentlig? Er en gang i måneden nok? Jeg er flink å jobbe mellom samtaler sier psykiateren. Går gjennom samtalene i hodet. Har jeg glemt å si noe? Kunne jeg sagt ting på en måte som er mer forståelig? Svarte jeg egentlig rett om mine reaksjoner? Og hva vil jeg snakke om ved neste time som kan være viktig? Og jeg stiller meg selv samme spørsmål psykiateren stiller meg og tenker på det flere ganger. Nesten som jeg gransker meg selv.

Men har ikke du gått i behandling en god stund tidligere til dps? Snakket du ikke om traumene da du gikk der? 

Anonymkode: 85b31...f7c

[aa-k-j]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men har ikke du gått i behandling en god stund tidligere til dps? Snakket du ikke om traumene da du gikk der? 

Anonymkode: 85b31...f7c

De var mer opptatt av ting de trodde jeg hadde gjort og trodde jeg gjorde da. De tolket traumene som om det var noe jeg hadde skyld i og da de skjønte det var feil fikk jeg ikke lov til å snakke om det fordi de trodde jeg kom til å bli dårligere av det. Fikk bare beskjed om å avlede meg. Det har jeg forsøkt uten at det nytter. De antok ting og tolket ut fra det. Flere ting jeg sa ble jo helt feil. Fikk sjokk over hvor mye feil det var da jeg leste journalen. Og de feil baserer de vurderinger på. Som da jeg ble sykere av et veldig dårlig bomiljø (narkotika, innbrudd, knivstikkinger osv) rundt meg mente de jeg skulle ha støttesamtaler hos kommunen og de samtalene gjorde meg bare enda dårligere. Hvordan skal liksom støttesamtaler hjelpe på et slikt bomiljø med feil fokus og i tillegg baseres på motsatt problemstilling av det jeg har og hadde? 

Endret 3. juni 2022 av aa-k-j

[AnonymBruker]

aa-k-j skrev (1 time siden):

. Som da jeg ble sykere av et veldig dårlig bomiljø (narkotika, innbrudd, knivstikkinger osv) rundt meg mente de jeg skulle ha støttesamtaler hos kommunen og de samtalene gjorde meg bare enda dårligere. Hvordan skal liksom støttesamtaler hjelpe på et slikt bomiljø med feil fokus og i tillegg baseres på motsatt problemstilling av det jeg har og hadde? 

Men angående det der så vil jo ikke traumebehandling hos dps hjelpe heller. 

Eneste som hjelper da er å flytte til et roligere nabolag. Flytte ut av byen. Billigere er det også. 

Anonymkode: 85b31...f7c

[frosken]

aa-k-j skrev (2 timer siden):

Jeg har bipolar 2 og nylig blitt kartlagt for traumer og skåret 57 på skjemaet (traps) jeg måtte fylle ut. Har samtaler med psykiater (avtalespesialist) 1 gang i måneden, men er også eneste hjelp. Hvilken behandling eller oppfølging burde en med bp2 og mulig PTSD ha? DPS stilte en annen diagnose og er ikke interessert i å høre på second opinion selv om det var de som anbefalte meg det. Skulle få prøve behandling igjen sa de, men det virker som de sa det bare for å jatte med meg for de nekter tvert fremdeles. Jeg både opplever og føler meg uønsket på DPS så å be om akutt hjelp kommer ikke på tale lenger. Har ingen oppfølging hos kommunen og den jeg har hatt der fungerte så dårlig at jeg ble sykere av den. Men jeg fikk oppfølging for problemer jeg ikke hadde. Avsluttet hjemmetjenesten for jeg vil klare å håndtere medisiner selv. Jeg får ofte reaksjoner på ting som minner om traumer. Psykiateren sa jeg var blitt brukt som "hoggstabbe" av andre i flere år. Har slitt endel siden jul og prøver å skjule det for andre, men det gjør jo ikke ting bedre. Bruker 300 mg orfiril og 100 mg kvetiapin på kvelden. Får sæ mye negative reaksjoner på medisiner så kan dessverre ikke bruke så mye. Har og endel spenningshodepine. Hva slags hjelp burde jeg ha egentlig? Er en gang i måneden nok? Jeg er flink å jobbe mellom samtaler sier psykiateren. Går gjennom samtalene i hodet. Har jeg glemt å si noe? Kunne jeg sagt ting på en måte som er mer forståelig? Svarte jeg egentlig rett om mine reaksjoner? Og hva vil jeg snakke om ved neste time som kan være viktig? Og jeg stiller meg selv samme spørsmål psykiateren stiller meg og tenker på det flere ganger. Nesten som jeg gransker meg selv.

Det er synd at du har så mange dårlige erfaringer med hjelpeapparatet. Det høres ut som om du har en behandler nå som du har tillit til, og da vil jeg tro at det beste er at du fortsetter å samarbeide med ham. Jeg vet ikke hvor du bor, men mange steder vil behandling på DPS kun være kortvarig og jeg har ikke så stor tro på innleggelse vil være en god løsning for deg. Du beskriver problemer som best kan behandles poliklinisk, og en innleggelse vil også fort kunne bli en ny negativ erfaring. Men dersom du ønsker det, så kan du kanskje søke om samtaler med psykisk helsearbeider i kommunen igjen. Det kan jo supplere timene du har med psykiateren. 

[aa-k-j]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Men angående det der så vil jo ikke traumebehandling hos dps hjelpe heller. 

Eneste som hjelper da er å flytte til et roligere nabolag. Flytte ut av byen. Billigere er det også. 

Anonymkode: 85b31...f7c

Jeg har flyttet og har det mye bedre nå, men sliter med ettervirkninger fra samtalene og bomiljøet som jeg bodde i i 7 år. 

[aa-k-j]

frosken skrev (11 timer siden):

Det er synd at du har så mange dårlige erfaringer med hjelpeapparatet. Det høres ut som om du har en behandler nå som du har tillit til, og da vil jeg tro at det beste er at du fortsetter å samarbeide med ham. Jeg vet ikke hvor du bor, men mange steder vil behandling på DPS kun være kortvarig og jeg har ikke så stor tro på innleggelse vil være en god løsning for deg. Du beskriver problemer som best kan behandles poliklinisk, og en innleggelse vil også fort kunne bli en ny negativ erfaring. Men dersom du ønsker det, så kan du kanskje søke om samtaler med psykisk helsearbeider i kommunen igjen. Det kan jo supplere timene du har med psykiateren. 

Jeg tenker på innleggelse for å intensivere opparbeiding av trygghet til å kunne snakke om ting, aktivisere meg litt, bygge opp mer nettverk og tør å gå ut mer. Jeg isolerer meg endel pga utrygghet pga traumer fordi mye av traumene skjedde utendørs. Psykiateren virker skeptisk til samtaler hos kommunen pga erfaringene jeg har derfra. Jeg føler meg litt låst fast for samme hva jeg foreslår møter jeg motstand 😕 dessuten foretar DPS konkrete vurderinger om hvilke hjelp jeg kan ha nytte av hos kommunen og foreslår ting noe psykiateren ikke gjør. Psykiateren er flink, men det er lite forslag så langt annet enn medisiner.