Psykisk syk uten at det er noe galt, sliter med å akseptere det

[AnonymBruker]

Jeg er psykisk syk uten at det er noe galt. Tenker da på at jeg ikke har opplevd noe utenom det vanlige som gjør at jeg har det slik jeg har det. Det gjør bare veldig vondt av og til, jeg ser ingen fremtid og ingen håp. Jeg har bipolar og sliter mest med depresjoner, og sliter likevel med å akseptere at det bare er slik uten noen grunn. Det gjør det også vanskeligere å hjelpe seg selv, når man ikke vet hva som er galt og hva man kan gjøre med det.

Anonymkode: 6dea9...282

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er psykisk syk uten at det er noe galt. Tenker da på at jeg ikke har opplevd noe utenom det vanlige som gjør at jeg har det slik jeg har det. Det gjør bare veldig vondt av og til, jeg ser ingen fremtid og ingen håp. Jeg har bipolar og sliter mest med depresjoner, og sliter likevel med å akseptere at det bare er slik uten noen grunn. Det gjør det også vanskeligere å hjelpe seg selv, når man ikke vet hva som er galt og hva man kan gjøre med det.

Anonymkode: 6dea9...282

Det hjelper kanskje å få mer kunnskap om sykdommen din. Det er absolutt ikke slik at du må ha opplevd noe fælt for å få bipolar. Man kan ha hatt verdens beste oppvekst og fortsatt få det. 

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (1 minutt siden):

Det hjelper kanskje å få mer kunnskap om sykdommen din. Det er absolutt ikke slik at du må ha opplevd noe fælt for å få bipolar. Man kan ha hatt verdens beste oppvekst og fortsatt få det. 

Ja, det burde kanskje ha hjulpet? Jeg har gått på bipolar kurs der vi gikk igjennom mer eller mindre alt, men har ikke følt at det hjalp dessverre. Men en fin tanke da. Vet at oppvekst eller andre ting ikke har noe å si i forhold til det å få diagnosen eller ikke, men jeg sliter fortsatt bare med det å skulle akseptere at jeg har det vondt bare helt uten grunn... 

Anonymkode: 6dea9...282

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det burde kanskje ha hjulpet? Jeg har gått på bipolar kurs der vi gikk igjennom mer eller mindre alt, men har ikke følt at det hjalp dessverre. Men en fin tanke da. Vet at oppvekst eller andre ting ikke har noe å si i forhold til det å få diagnosen eller ikke, men jeg sliter fortsatt bare med det å skulle akseptere at jeg har det vondt bare helt uten grunn... 

Anonymkode: 6dea9...282

Det forstår jeg. Man ender kanskje opp med å gruble om hvorfor eller hvordan man fikk sykdommen. Jeg har ikke noen gode råd å gi til deg men det er kanskje noe som må ta litt tid for å akseptere? Håper du klarer å akseptere det snart det er ikke noe godt å gå sånn❤️

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (1 minutt siden):

Det forstår jeg. Man ender kanskje opp med å gruble om hvorfor eller hvordan man fikk sykdommen. Jeg har ikke noen gode råd å gi til deg men det er kanskje noe som må ta litt tid for å akseptere? Håper du klarer å akseptere det snart det er ikke noe godt å gå sånn❤️

Ja, du er nok inne på noe. Man må nok bare akseptere at slik er det.

Anonymkode: 6dea9...282