Wellbutrin for depresjon ved tidligere schizofrenilidelse diagnose.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har en tidligere diagnose på paranoid schizofreni. Denne ble satt i 2012 etter et kort opphold på akuttpsykiatrisk avdeling. Jeg fikk beskjed om at jeg var 'frisk' fra psykose siden 1 uke etter at jeg begynte med Abilify 10 mg, men fortsatte med antipsykotika i 3 år til etter anbefaling fra psykiater.

Jeg sliter dessverre med insomnia. Hatt det i 2-3 år. Hadde før forhøyede stoffskifteprøver og tolket selv insomniaen som muligens relatert til dette. Nå er dog de prøvene (T4 og T3) vært normale siste gang de ble sjekket, men insomniaen er der fortsatt. Jeg følger de aller fleste søvnhygiene råd, med unntak av at jeg ofte ser på mobil og leser i sengen, men jeg sliter egentlig mest med hyppige oppvåkninger og forkortet søvnlengde enn sen innsovning. Jeg sliter også med lang innsovning, men jeg synes personlig at det er mindre problem enn det andre. Jeg kan kanskje også si at jeg merker selv ingen forskjell i grad av tretthet på dagtid og mengde søvn, derimot så kan jeg av og til være mer trøtt på dagtid dersom jeg har sovet mer. Spesielt gjelder dette om jeg har brukt seroquel (hvilket jeg brukte noe før) for søvn. Søvnmengden varierer fra 6 timer til 1-2 timer.

Jeg har også en seksuell dysfunksjon (anorgasmia) og sliter mye med fatigue. 

Jeg ble gitt Remeron 15 mg av en psykiater. Det var vanskelig for meg å snakke med henne dessverre pga tidsmangel og at hun ønsket en svært kort forklaring av problemet. Hun sa at 'ettersom du allerede bruker denne for søvn så kan du jo like godt bruke den i korrekt dosering', videre sa hun 'jeg kan ikke se indikasjon for antidepressiv behandling', men også at 'remeron har god antidepressiv effekt'. Jeg fikk ikke noe plan for hvor lenge jeg skulle bruke den. 

Jeg brukte da 3.75 mg Remeron etter behov for søvn. 

Jeg ble opprinnelig henvist til DPS i 2020 pga symptomer på depersonalisering og selvmordstanker. Jeg slet med depersonalisering da jeg ble innlagt med psykose i 2012 så tenkte også på mulig tilbakefall. Hovedsaklig så var det selvmordstankene som gjorde at jeg tok kontakt da jeg opplevde de nesten som en trang, at det var uutholdelig å eksistere og at jeg ikke så for meg utsikt til bedring. Jeg var også mer følsom for inntrykk og konflikter. Etterhvert så tilkom det vansker med igangsetting av aktiviteter som medførte stort funksjonsfall.  Jeg hadde en opplevelse av at jeg ikke hadde evne til viljestyrt/målrettet aktivitet, både igangsetting og endring/stopping av aktiviteter bevisst. F.eks så kunne jeg føle at jeg måtte se på youtube videoer hele dagen, selv om jeg ikke syntes det var morsomt eller hensiktsmessig og jeg kunne føle at jeg ikke kunne lese post eller lese en bok. Denne følelsen førte til en stor indre motstand i forhold til mange enkle ting som jeg skulle ha gjort. Jeg forsto dog at jeg ikke hadde noen forklaring på hvorfor jeg ikke skulle klare å velge aktivitet. Senere så tilkom også muligens angst i forhold til vanlig gange pga opplevd svimmelhet og svakhet (sterk forestilling om at jeg ikke ville klare å gå) samt en slags vektfølelse over overkroppen (som når man kjører oppover i heis, eller som om man bærer en veldig tung ryggsekk). Det var en del legevaktbesøk, men jeg opplevde det kanskje mer som at jeg opplevde symptomene som veldig reelle og unormale og at jeg tenkte objektivt at jeg burde ta kontakt.

Jeg har hatt panikkanfall tidligere i livet. Jeg har også hatt diagnose på moderat depressiv lidelse to ganger (2006 og 2017) samt sosial fobi. 

Det har vært spørsmål om å forsøke Wellbutrin 150 mg. Mitt spørsmål er hovedsaklig om dette er en trygg medisin for meg å forsøke gitt tidligere diagnose på schizofreni, hvor farlig det er med insomnia mtp psykose og om det finnes sovemedisiner som kan kombineres med wellbutrin dersom det blir krise. 

Jeg ønsker i utgangspunktet helst å forsøke å behandle underliggende tilstander (om de tenkes å være årsak til insomnia) eller forsøke flere søvnhygiene råd og evt.søvnrestriksjon eller stimuluskontroll, for å bedre på insomnia. Dette pga at mange sovemedisiner kan gi tretthet på dagtid. Jeg er usikker på om de endrer på søvnstrukturen slik at søvnen blir av mindre god kvalitet, generelt så mener jeg å ha hørt at det er tilstrekkelig mengde av høykvalitetssøvn som er viktig og mener å ha hørt at f.eks alkohol kan hjelpe på¨innsovning, men gir verre søvneffektivitet. Husker ikke helt dette dog. Jeg har ikke gjort noe søvnstudie, men tenker at det kanskje er lurt. Jeg har ikke blitt sjekket for søvnapne, men er ikke svært overvektig. Jeg har RLS i varierende grad.

Jeg har vært litt negativ til Remeron pga frykt for sedasjon og ytterligere vansker med å få gjort ting, frykt for vedvarende seksuell dysfunksjon (post ssri seksuell dysfunksjon, usikker på om man kan få dette også av mirtazapin) og frykt for ytterligere vektøkning (har allerede lagt på meg 15 kg siste året), men uansett så hadde det vært greit å vite om Wellbutrin er trygt å forsøke dersom f.eks jeg ikke opplever noe bedring av Remeron. Det virker som at jeg legger på meg selv om jeg spiser normalt eller lite, men jeg har ikke forsøkt å telle kalorier så det er basert på øyemål.

Jeg har per idag lavt funksjonsnivå i hverdagen. Jeg har tenkt at dette kanskje kan være relatert til sterk både fysisk og mental fatigue. Jeg sliter med enkle ting som matlaging, husvask, skifte klær og sengetøy og personlig hygiene. Jeg sliter med konsentrasjon, oppmerksomhet, problemløsning, hukommelse og organisering. Familien klager fordi jeg mister og glemmer for mye, har det for rotete i leiligheten og ikke får med meg ting som blir sagt i samtaler. Videre så klager de over at jeg ikke leser lenger og har 'mistet' ferdighetene mine. Jeg sliter veldig med ubesluttsomhet. Jeg kommer meg ikke videre med problemer, faller ofte tilbake på selvmordstanker når noe mer vanskelig skjer og finner lite glede i livet mitt per idag. Av og til kommer det en større tyngde over meg og selvmordstankene kommer tilbake. Jeg har en del somatiske plager fortsatt, hvilket er noe jeg dessverre må takle (har oftere infeksjoner enn folk flest og har kronisk migrene for å komme med eksempler). Jeg opplever kontakten med helsevesenet som slitsom, men jeg vet også at jeg ikke alltid har taklet det så dårlig. Hvis jeg skal være helt ærlig så opplever jeg ofte å bli misforstått og er ikke så sjeldent ikke helt enig i alt som blir gjort, deretter så klarer jeg ikke og si ifra om det. Jeg synes det er vanskelig å være tydelig pga frykt for å bli stemplet og ikke få hjelp, samt følelse av å være til bry. Jeg hadde mye kontakt med somatisk helsevesen i 2017 og hadde likevel høyt funksjonsnivå. Jeg har fortsatt en viss grad av depersonalisering og opplevelse av at det er noe rart og ukontrollerbart med kroppen min. Jeg sliter med å være i kontakt med familien min pga skyldfølelse og frykt for konflikter, samt at jeg har følt at konflikter og deres følelser påvirket meg veldig, kunne utløse sterkere depersonalisering, 'rare' kroppslige følelser, en følelse av å falle sammen/ikke holde ut med ledsagende økning i selvmordstanker. Moren min er mye sint. Familiens problemer preger meg også noe, moren min er mye ensom og foreldrene har et dårlig forhold (men ikke skilt), broren min har et vanskelig kjæresteforhold og panikkanfall, men har det ellers greit. Jeg har en veldig vanskelig økonomisk situasjon for øyeblikket og en litt ustabil bosituasjon (jeg har flyttet en del frem og tilbake mellom leilighet for meg selv og familiehjem),

Jeg har vært utredet mtp psykose, men det ble ikke tenkt at jeg hadde det per idag fordi jeg ikke har hallusinasjoner, samt sannsynligvis fordi de paranoide tankene jeg har fortalt henne om har jeg, ved tidspunktet jeg tok de opp, hatt klarhet i at var usannsynlige. Jeg kan ha litt 'rare' somatiske/taktile opplevelser som de spør etter ifbm dette, men det har jeg forstått er lite vanlig ved schizofrenilidelse. Jeg hører ikke stemmer og har heller aldri gjort det. Jeg har hatt tendens til paranoide tanker dette året, men er klar over tendensen og det er mer tanker enn sterke overbevisninger. Av og til så kan jeg leve som om noe er sant i flere måneder før jeg aktivt vurderer det og tenker at det er usannsynlig, men likevel så tror jeg at det da er snakk om at jeg ikke har aktivt tenkt over sannsynligheten av tankene. Det mest påfallende var nok da jeg dro fra bussen i frykt for at en person jeg følger på reddit (lager lydfiler, angivelig fra Kypros) skulle ha flydd til Norge og befinne seg på bussen jeg var og kjenne meg igjen fra bildet jeg hadde i profilen min der. Jeg har mindre av disse tankene i dag. Jeg har et lite plaster på videokameraet på PC og mobil pga tankene jeg har hatt om hacking. Jeg føler ikke at de tankene preger handlingene eller livskvaliteten min noe særlig.

Da jeg ble diagnostisert med psykose så hadde jeg vært hos fri rettshjelp og snakket om bekymring i forhold til hjernevasking fra familien, samt vært hos politiet pga mistanke om overvåking fra pc fra familiemedlemmer og vært hos sosialtjeneste på universitetet og spurt om foreleseren hadde kommet med noen beskjeder spesifikt rettet mot meg i forelesningene. Jeg fikk tilbakemelding på at det var vanskelig å forstå meningsinnholdet i det jeg sa. Det ble vurdert at det var mistanke om vrangforestillinger og tankeforstyrrelser. Jeg fikk aldri noen offisiell utredning da de trodde at jeg ikke var mottakelig for det. De baserte seg på observasjoner fra sykepleierne under oppholdet på akuttmottaket. Jeg hadde en del depersonalisering og noen kroppslige opplevelser som plaget meg og som jeg ofte ga en usannsynlig forklaring til. 

Moren min har lurt på om jeg kan ha ADD og har tidligere sagt at hun syntes jeg virket deprimert, men det er en stund siden. Det er lenge siden jeg har snakket med henne. Jeg hadde forholdsvist godt funksjonsnivå i perioden før jeg fikk psykose i 2012 (var da 20 år gammel) og i perioden 2013-2020. Jeg har slitt litt med organisering og glemsomhet før (glemte mye nøkler og skolesaker) men da mye mindre omfattende, samt unnvikende tendenser (unngikk prøver og sosiale situasjoner). 

Jeg har fått noe som ligner på tics i det siste, men de plager meg ikke sterkt. Det er nakkebevegelser, blunking og noen banneord. 

Beklager for svært rotete tråd. Det er mest dette med Bupropion og psykoserisiko pga insomnia eller pga medisinen som jeg lurer på, samt om den kan kombineres med noen medisiner som hjelper for søvn dersom det blir et stort problem. Iflg drugs.com så bør ikke Remeron kombineres med den pga risiko for kramper, men jeg vet ikke om det er en doseavhengig eller en svært sjelden bivirkning.

Jeg lurer også på om jeg bør forsøke Remeron i tilstrekkelig tid før å gi den opp, og hvor lenge det isåfall er. 

Jeg har ikke kjente somatiske sykdommer utover migrene og gallestenssykdom. Jeg sjekkes for cushing syndrom, men fastlege tenkte egentlig at det var stressrelatert kortisol økning.

Jeg fikk akatisi og sløret syn som bivirkning av Abilify 10 mg da jeg brukte den.

 

Anonymkode: c3cc4...b54

[AnonymBruker]

Jeg kan kanskje legge til at jeg har en diagnose på kortvarig ventrikkeltakykardi som ikke trenger behandling, altså ventrikulære ekstracystoler i serie. Jeg opplevde en forverring av ekstracystoler når jeg brukte Remeron 30 mg, men det kan godt hende at det var tilfeldig. Det er vel heller ikke egentlig en kontraindikasjon. Jeg tror ikke at jeg har lang QT tid eller noe sånt.

Anonymkode: c3cc4...b54

[indigoykn]

-

Endret 19. juni 2022 av indigoykn

[AnonymBruker]

Hei. Dette er trådstarter. Jeg forsøker å få mer oppmersomhet på tråden. Hadde gjerne ønsket svar fra 'Kupton' (dersom dette er psykiateren her). Jeg beklager for langt innlegg, men spørsmålet/-ene er ganske kort beskrevet. Mvh

Anonymkode: c3cc4...b54

[ISW]

Hei!

Det virker som om du er ganske sensitiv for bivirkninger av medisiner (allerede på 10 mg Abilify og på SSRI). For meg virker det som det er to grunner til at du ikke bør bruke Wellbutrin, både insomni og tidligere psykoselidelse. Det finnes noe forskning på gunstige resultater av å kombinere antipsykotika og Wellbutrin (høres litt rart ut da disse egentlig har antidoteffekt på hverandre) - men skal kunne ha god effekt på negative symptomer ved psykoselidelser.

Det er vanskelig (jeg er jo heller ingen ekspert, og ikke lege) å foreslå noe helt fantastisk alternativ når det gjelder medisiner. Det nærmeste jeg kommer, ville nok vært å forsøke SSRI kombinert med Remeron (Remeron, særlig i høyere doser, fjerner en del av bivirkningene med SSRI, som redusert sexlyst, initial angst, og avflatethet). Jeg ville da ikke vektlagt disse VES som du har, selv om de kommer i korte serier (ikke-vedvarende ventrikkeltakykardi). Dette er som regel uskyldig i et frist hjerte uansett. Men økningen din i ekstrasystoler kommer nok av den adrenerge virkningen av Remeron. Denne finner du også ved Wellbutrin.

Håper Kupton kunne hatt noe mer fornuftig å si enn meg her. Godt innlegg og bra beskrevet problemstilling. Men jeg er redd dette trenger en superspesialist i psykiatri for å komme til bunns i.