Et jeg motsatt av alle andre når det kommer til depresjon?

[AnonymBruker]

Har lest at deprimerte er mest deprimert når de våkner om morgenen og at det letter og blir bedre utover dagen og at kveldene er best. Hos meg er det det motsatt. Jeg er friskest (altså ikke særlig deprimert) om morgenen, men så øker det på med depressivitet utover dagen, og kveldene er verst. 

I mitt hode virker det logisk, i alle fall når det gjelder meg selv. Jeg er jo uthvilt om morgenen etter hvile og søvn på natten. Men etter hvert som dagen skrider fram blir jeg sliten av alle gjøremål og inntrykk (f.eks lyd og synsinntrykk) fra omverdenen, og når ettermiddagen og kvelden da kommer, er jeg ganske sliten mentalt og langt nede i depresjon igjen. 

Gir det mening? 

Anonymkode: 690ad...a1d

[AnonymBruker]

Men er jo ikke "frisk" om morgenen da. Er jo tung da også, men det blir liksom verre utover dagen, ettermiddagen og kvelden. Når kvelden kommer ønsker jeg bare å få lagt meg tidligst mulig. Ser ingen særlig glede ved det å være våken. Det er jo bare slitsomt. 

Anonymkode: 690ad...a1d

[Glitter]

Jeg har det også slik. Eller dvs kan føle meg ganske tung før jeg står opp, så kan jeg ha et par timer hvor det er lettere, for så at det blir verre utover ettermiddag og kveld. Men likevel jevnt over deprimert hele dagen når jeg har depresjon. 

Jeg vet ikke om det er sant, men synes å ha hørt at det er slik det er for noen bipolare. Men jeg får gjerne et depressivt støkk i meg idet jeg våkner. Pga jeg da har en ny lang dag foran meg. Men bare jeg klarer å stå opp tidlig nok og tvinge meg til aktivitet så er det greiere på formiddagen enn kvelden.

[stjernestøv]

Jeg og blir verre og verre utover dagen, men tror de bipolare hadde det verst om morningen og ble bedre utover dagen. Her er det altså omvendt. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Jeg og blir verre og verre utover dagen, men tror de bipolare hadde det verst om morningen og ble bedre utover dagen. Her er det altså omvendt. 

Jeg opplever at den der kjempetunge depressive følelsen som på en måte er fysisk er verst på morgenen, men de vonde og smertefulle følelsene er verst på kvelden. Da er jeg dog i bedre stand til å feks gjøre noe for å avlede meg selv. Så ble egentlig litt usikker, men er jo kveldene jeg er mest lei meg i hvert fall.

[stjernestøv]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Jeg opplever at den der kjempetunge depressive følelsen som på en måte er fysisk er verst på morgenen, men de vonde og smertefulle følelsene er verst på kvelden. Da er jeg dog i bedre stand til å feks gjøre noe for å avlede meg selv. Så ble egentlig litt usikker, men er jo kveldene jeg er mest lei meg i hvert fall.

Ok. Jeg føler jeg er i bedre stand til å gå tur på formiddagen f.eks, det blir vanskelig om kvelden når ting er tyngre. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (29 minutter siden):

Ok. Jeg føler jeg er i bedre stand til å gå tur på formiddagen f.eks, det blir vanskelig om kvelden når ting er tyngre. 

Okei. Det er nok veldig forskjellig da hvordan ting er for den enkelte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Har lest at deprimerte er mest deprimert når de våkner om morgenen og at det letter og blir bedre utover dagen og at kveldene er best. Hos meg er det det motsatt. Jeg er friskest (altså ikke særlig deprimert) om morgenen, men så øker det på med depressivitet utover dagen, og kveldene er verst. 

I mitt hode virker det logisk, i alle fall når det gjelder meg selv. Jeg er jo uthvilt om morgenen etter hvile og søvn på natten. Men etter hvert som dagen skrider fram blir jeg sliten av alle gjøremål og inntrykk (f.eks lyd og synsinntrykk) fra omverdenen, og når ettermiddagen og kvelden da kommer, er jeg ganske sliten mentalt og langt nede i depresjon igjen. 

Gir det mening? 

Anonymkode: 690ad...a1d

Har også det sånn. Er bipolar men trodde det var vanlig med bipolar at det er omvendt.  

Eller,  er ikke egentlig bedre på morgenen. Men når alt gjør en trett, så blir man jo bare trøttere og trøttere for vært gjøremål/inntrykk som dagen bringer. Og når en ikke vil være våken,  blir en jo mer og mer lei av det jo lenger en har vært det. 

Anonymkode: 4707d...5e3

[AnonymBruker]

@kupton har du noen formening om dette? Er det vanlig for bipolare på gruppenivå å fungere dårligere utover dagen og kvelden når de er deprimerte? Jeg er trådstarter og er også bipolar som de andre som har svart bekreftende i tråden.

Anonymkode: 690ad...a1d

[kupton]

Det som beskrives i lærebøker er nettopp det du skriver her: På gruppenivå. I alle grupper er det noen som ikke passer inn i dette. På individnivå er de annerledes enn de fleste i gruppen. Ikke noe spesielt med det.

[UtakknemligDiva]

Jeg har hatt alle versjoner. I ungdomsårene var jeg svært engstelig om morgenen. All energi på kvelden.

Nå er jeg mest avslappet om morgenen,så kommer uroen akkurat rundt kl 14. Når kvelden kommer (type kl 19) blir jeg rolig igjen og har ikke tankekjør.

[AnonymBruker]

kupton skrev (6 timer siden):

Det som beskrives i lærebøker er nettopp det du skriver her: På gruppenivå. I alle grupper er det noen som ikke passer inn i dette. På individnivå er de annerledes enn de fleste i gruppen. Ikke noe spesielt med det.

Hva som er vanlig på gruppenivå? Det han beskriver som han har det selv, eller at det blir bedre utover dagen?

Anonymkode: 4707d...5e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva som er vanlig på gruppenivå? Det han beskriver som han har det selv, eller at det blir bedre utover dagen?

Anonymkode: 4707d...5e3

Jeg forsto det som at på gruppenivå så skjer det oftest at bipolare blir verre av depresjonen utover dagen og kvelden, men at det på individnivå er noen bipolare som ikke blir det. 

Anonymkode: 690ad...a1d

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg forsto det som at på gruppenivå så skjer det oftest at bipolare blir verre av depresjonen utover dagen og kvelden, men at det på individnivå er noen bipolare som ikke blir det. 

Anonymkode: 690ad...a1d

Forstod det også slik, og det passer for meg i hvert fall. Husker min mor poengterte det for noen år siden, før jeg fikk diagnosen. Det tok veldig lang tid før jeg fikk diagnosen selv om det for mange har vært ganske så tydelig, noen her på DOL foreslo det lenge før jeg fikk diagnosen også. Men pga jeg har borderline så kamuflerte det en del, sett fra min behandler sitt perspektiv. 

Men jeg lurer på noe @kupton hvis det er greit å spørre. Når jeg går fra å være deprimert til bedring så skjer bedringen ganske fort. Kan liksom gå fra å ha vært helt nede i ukesvis til å i løpet av en uke bli betydelig bedre. Typisk egentlig når jeg er blitt innlagt og får skjerming, hjelp med søvn osv. Er dette vanlig eller uvanlig ved bipolar? Leser jo at mange beskriver at bedringen fra depresjon kommer så sakte at de nesten ikke merker det. Men hos meg går det fort når det først begynner å bli bedre. 

[kupton]

Jeg har sett alle varianter av både innsykning og bedring både av depresjoner og manier. Men dette raske skiftet har jeg inntrykk av er vanligere ved BP enn ved unipolar depresjon.

[Glitter]

kupton skrev (23 minutter siden):

Jeg har sett alle varianter av både innsykning og bedring både av depresjoner og manier. Men dette raske skiftet har jeg inntrykk av er vanligere ved BP enn ved unipolar depresjon.

Ok. Takk for svar.