Gå til innhold

Bipolar lidelse som er vanskelig å behandle


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg er en ung kvinne med bipolar lidelse, som bare ikke blir bedre. Jeg har prøvd mange medisiner; flere typer SSRI, SNRI, wellbutrin og tolvon av antidepressiva. Jeg har også prøvd lamictal og et par atypiske antipsykotika. Antidepressiva har enten ikke fungert, eller ført til rapid cycling. Antipsykotika har hjulpet mot hypomani mens det har stått på, men ingen av medisinene hjelper noe særlig mot depresjon. For tiden bruker jeg Lamictal, wellbutrin og 100mg kvetiapin. Jeg har tatt høyere doser av kvetiapin, men det har gitt plagsomme bivirkninger. 

Jeg er veldig deprimert veldig mye av tiden med MADRS på mellom 30-45. Disse depresjonene kan vare i mange måneder. Jeg blir sjeldent hypoman, men de kan bli ganske kraftige. Jeg kan få psykotiske symptomer av hypomani også, og de siste hypomaniene mine har gitt psykotiske symptomer. Jeg blir også veldig forvirret og får så kraftige tankeforstyrrelser at det kan bli vanskelig eller omtrent umulig å kommunisere med andre. Før hadde jeg ikke like kraftige hypomanier og fikk aldri psykotiske symptomer. Jeg kunne kommunisere med andre, og jeg klarte å fungere i hverdagen mens det foregikk. Det var etter min første kraftige hypomani med psykotiske symptomer at depresjonene  begynte å bli veldig alvorlige og nesten umulige å behandle. De var litt vanskelige før også, men ikke sånn som nå. Er det relevant? 

Jeg har en ganske fersk lege som kan veldig lite om bipolar lidelse. Han sier at han ikke forstår min bipolare lidelse, og blant annet at han aldri har møtt eller hørt om noen som har de samme symptomene som meg i hypomane faser. Jeg har hatt han som behandler siden rett før både hypomaniene og depresjonene ble så alvorlige, og han har ikke vært til hjelp. Han har blant annet gitt meg antidepressiva uten verken stemningsstabiliserende eller antipsykotika. Han vet heller ikke hvordan han skal behandle hypomanier, så der må jeg nesten behandle meg selv. Jeg måtte på et punkt sette studiene på pause fordi jeg ikke klarte å behandle hypomanien på egenhand, og ikke fikk til å studere fordi den aktuelle hypomanien var såpass kraftig. Han kunne ikke hjelpe meg. Så nå er jeg ganske rådvill. Jeg vet at jeg ikke kan få direkte medisinråd, men det finnes vel noen generelle retningslinjer eller anbefalinger i sånne situasjoner?  

Anonymkode: b7b36...4d6

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

veldig lite om bipolar lidelse. Han sier at han ikke forstår min bipolare lidelse, og blant annet at han aldri har møtt eller hørt om noen som har de samme symptomene som meg i hypomane faser. 

Rart at en lege ikke har hørt om dine symptomer i hypoman fase. Da må det vøre symptomer som ikke hører innunder hypomani. Dette sammen med at det ikke går an å behandle lidelsen din medikamentelt får meg til å tenke at du kanskje har en annen diagnose enn bipolar. 

Anonymkode: f3239...5a4

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Rart at en lege ikke har hørt om dine symptomer i hypoman fase. Da må det vøre symptomer som ikke hører innunder hypomani. Dette sammen med at det ikke går an å behandle lidelsen din medikamentelt får meg til å tenke at du kanskje har en annen diagnose enn bipolar. 

Anonymkode: f3239...5a4

Jeg har lurt på det selv, men jeg hadde helt typiske hypomanier tidligere. Jeg har typiske symptomer på hypomani nå også, men jeg har andre symptomer i tillegg. Jeg lurer likevel, men jeg vet ikke hva annet det skulle vært. 

Anonymkode: b7b36...4d6

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, bare Lamictal, antidepressiva og tre antipsykotika i lave doser. 

Anonymkode: b7b36...4d6

For min del har litium fungert best, den tar jo både depresjoner og manier, så tenker det kan være verdt å prøve?

Anonymkode: e5139...3bc

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg har lurt på det selv, men jeg hadde helt typiske hypomanier tidligere. Jeg har typiske symptomer på hypomani nå også, men jeg har andre symptomer i tillegg. Jeg lurer likevel, men jeg vet ikke hva annet det skulle vært. 

Anonymkode: b7b36...4d6

Kanskje mani?

Dette kunne nesten vært meg. Samme medisin kombinasjon. Får ikke has på depresjoner. Blir vel litium neste her.

Adekvate doser stemningsstabiliserende evt kombinasjon,  var svar fra en her,  som en kunne tro var en erfaren psykiater

Prøvd høye nok doser av de medisinene du har, de andre enn quetiapin?

Kanskje du kan få henvisning til psykiater? For det er vel ikke spesialist som har så lite peiling?

 

 

Anonymkode: d839a...2a7

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje mani?

Dette kunne nesten vært meg. Samme medisin kombinasjon. Får ikke has på depresjoner. Blir vel litium neste her.

Adekvate doser stemningsstabiliserende evt kombinasjon,  var svar fra en her,  som en kunne tro var en erfaren psykiater

Prøvd høye nok doser av de medisinene du har, de andre enn quetiapin?

Kanskje du kan få henvisning til psykiater? For det er vel ikke spesialist som har så lite peiling?

 

 

Anonymkode: d839a...2a7

 

kupton skrev (1 time siden):

Skulle gjerne svart på dette, men det kan jeg ikke innenfor de grenser admin har satt.

Du må komme deg til en psykiater som virkelig kan bipolar lidelse. Dette er ikke noe for en fastlege uten spesialkompetanse på bipolaritet.

 

aa-k-j skrev (1 time siden):

Jeg synes du burde blitt henvist til en psykiater for hjelp siden fastlegen din vet så lite om diagnosen. Er egentlig rart den ikke har henvist deg tidligere.  

Hvordan vet man egentlig forskjell på hypomani og mani? 

Han er ikke psykiater enda, men han jobber i spesialisthelsetjenesten. Jeg er hans eneste pasient med bipolar lidelse, og han har tilnærmet ingen erfaring med behandling av bipolar lidelse. Han har vanskelig for å innrømme at han ikke har peiling på hva han holder på med, så løsningen hans har hovedsakelig vært å prøve en drøss ulike antidepressiva i høyest mulig dose. Man skulle trodd at en lege som jobbet i psykiatrien i det minste visste at man ikke ga bipolare pasienter antidepressiva uten stemningsstabiliserende eller antipsykotika mot mani i tillegg, men utrolig nok ikke. Jeg begynte nylig på wellbutrin fordi han mente at det kanskje kunne hjelpe, til tross for at de ørten tidligere forsøkene med antidepressiva har vært mislykkede. 

Dere som skriver om litium, skal det hjelpe godt mot depresjon også? 

Er det sannsynlig at litium hjelper når så mange andre medisiner ikke har fungert? Kan det være at medisiner bare ikke funker for meg?

Anonymkode: b7b36...4d6

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

 

Hvordan vet man egentlig forskjell på hypomani og mani? 

Han er ikke psykiater enda, men han jobber i spesialisthelsetjenesten. Jeg er hans eneste pasient med bipolar lidelse, og han har tilnærmet ingen erfaring med behandling av bipolar lidelse. Han har vanskelig for å innrømme at han ikke har peiling på hva han holder på med, så løsningen hans har hovedsakelig vært å prøve en drøss ulike antidepressiva i høyest mulig dose. Man skulle trodd at en lege som jobbet i psykiatrien i det minste visste at man ikke ga bipolare pasienter antidepressiva uten stemningsstabiliserende eller antipsykotika mot mani i tillegg, men utrolig nok ikke. Jeg begynte nylig på wellbutrin fordi han mente at det kanskje kunne hjelpe, til tross for at de ørten tidligere forsøkene med antidepressiva har vært mislykkede. 

Dere som skriver om litium, skal det hjelpe godt mot depresjon også? 

Er det sannsynlig at litium hjelper når så mange andre medisiner ikke har fungert? Kan det være at medisiner bare ikke funker for meg?

Anonymkode: b7b36...4d6

Mani og hypomani,  det er vel en gradsforskjell og forskjeller i hvordan en fungerer i daglig livet. Det jeg tenkte på her er at du får psykotiske symptomer, forvirrelse og tankeforstyrrelser som vanskeliggjør kommunikasjon 

Anonymkode: d839a...2a7

Annonse

AnonymBruker
kupton skrev (1 time siden):

Har du fått sikkert avklart om du har BP 1 eller BP 2?

Jeg ble diagnostisert med type 2 omlag to år før oppoversvingningene ble kraftig forverret og depresjonene umulig å behandle. Har ikke blitt vurdert på nytt etter det, legen har gått ut ifra at diagnosen jeg fikk tilbake i tid stemmer, da jeg ble skikkelig utredet på det punktet. Han kan som sagt lite om bipolar lidelse, så jeg tror ikke at han er i stand til ta slike vurderinger uansett. Men har det egentlig noe å si? 

Anonymkode: b7b36...4d6

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men har det egentlig noe å si? 

Ja, det har noe å si. 1. BP1 skal aldri har antidepressiva alene, dvs før de først er dekket opp med/beskyttet av stemningsstabiliserende og/eller antipsykotika. 2. Det har noe å si for valg av rekkefølgen på utprøving av stemningsstabiliserende.

AnonymBruker
kupton skrev (6 timer siden):

Ja, det har noe å si. 1. BP1 skal aldri har antidepressiva alene, dvs før de først er dekket opp med/beskyttet av stemningsstabiliserende og/eller antipsykotika. 2. Det har noe å si for valg av rekkefølgen på utprøving av stemningsstabiliserende.

Det er sikkert vanskelig å svare på dette, men tror du at jeg burde bli utredet på nytt? 

Kan jeg spørre om, eller kreve en annen behandler som har mer kompetanse?

Anonymkode: b7b36...4d6

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...