Gå til innhold

Er det veldig dumt å ikke være medisinert for bipolar?


Anbefalte innlegg

Det at jeg føler jeg bryr meg mindre og mindre om verden rundt meg, at jeg har flere depresjoner hvert år, og egentlig virkelig ikke ser noen ende på det. 

Jeg går jo kun på Truxal. De har sagt at jeg reagerer for kraftig på medisiner så jeg får ikke fortsette å prøve ut medisiner. Selv tenker jeg det i alle fall er verdt å prøve Litium. 

Er det skadelig å gå umedisinert? Før gikk det lengre tid mellom hver depresjon, og jeg følte meg ikke like avflatet i mellom depresjoner slik jeg gjør nå. Det er ikke ofte jeg føler jeg har et ok følelsesliv. 

Eller er dette bare sånn det blir når man har både bipolar, borderline og Asperger? Og rusavhengighet da, men det er vel ikke pga det. 

Hva kan jeg si for å få lov til å prøve noe nytt? 

Endret av Glitter

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg tenker også at det vil være verdt te å prøve litium. Den har virkelig fungert bra for min del. Akkurat hva du kan si vet jeg ikke helt, men har du spurt om hvorfor du ikke får lov? Det er jo tross alt ditt valg. 

Anonymkode: d6d9d...c6a

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker også at det vil være verdt te å prøve litium. Den har virkelig fungert bra for min del. Akkurat hva du kan si vet jeg ikke helt, men har du spurt om hvorfor du ikke får lov? Det er jo tross alt ditt valg. 

Anonymkode: d6d9d...c6a

Jeg mener altså hvorfor du ikke får lov sett bort fra at du reagerer kraftig. Ikke en god nok grunn slik jeg ser det?

Anonymkode: d6d9d...c6a

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg tenker også at det vil være verdt te å prøve litium. Den har virkelig fungert bra for min del. Akkurat hva du kan si vet jeg ikke helt, men har du spurt om hvorfor du ikke får lov? Det er jo tross alt ditt valg. 

Anonymkode: d6d9d...c6a

Nei de mener jeg ikke tåler det og at det ikke virker på meg. Har reagert alt fra kraftig hypomani, til aggressivitet og ustabilitet, og har også fått hallusinasjoner og delvis personlighetsforandring hvor jeg endte med å gjøre noe dumt. 

Men jeg også mener det bør være mitt valg. Eneste svar jeg har fått er at jeg kan alltids be om å få det på DPS feks, men at det ikke blir fra dem. Og da føler jeg at jeg eventuelt går bak ryggen deres mtp den hjelpen de tross alt gir meg. At hvis jeg gjør det blir den hjelpen borte. Jeg vet ikke..

Uansett har jeg jo ikke prøvd alt som kan prøves ennå. Synes det er veldig synd dersom det finnes noe som kan funke. Men hun behandleren min har sagt at noen med bipolar er jo medisinfri. Men jeg vil da tro de i så fall har valgt det selv eller prøvd alt som kunne prøves først.

Endret av Glitter

Jeg bruker Lamictal som har ganske god effekt men jeg må prøve noe i tillegg for er lavgradig deprimert hele tiden. Føler meg veldig flat som du sier, greier liksom ikke reagere følelsesmessig på ting hverken den ene eller andre veien. Blir hverken lei meg eller glad. Er det sånn for deg og?

technician skrev (14 minutter siden):

Jeg bruker Lamictal som har ganske god effekt men jeg må prøve noe i tillegg for er lavgradig deprimert hele tiden. Føler meg veldig flat som du sier, greier liksom ikke reagere følelsesmessig på ting hverken den ene eller andre veien. Blir hverken lei meg eller glad. Er det sånn for deg og?

Ja jeg føler meg rimelig flat store deler av tiden. En sjelden gang kan jeg føle at jeg har det bedre, men mesteparten av tiden er det flatt. Også går jeg dypere ned i depresjons-episoder da samt oppover ca en til to ganger i året, men de fleste hypomaniene mine er ikke så kraftig, men av og til blir de det. Uansett depresjonene er verst. 

Jeg gikk på Lamictal, men pga en behandling jeg skulle i måtte jeg slutte på den. Usikker på effekt, men lurer på om jeg har vært mer nedstemt etter jeg sluttet. Jeg vet egentlig ikke. 

Må legge til at jeg har humoren min inntakt og kan le litt her og der, men det er generelt sett svært lite som engasjerer meg og jeg føler meg dritt store deler av tiden. Og det ser jo ut til å bare gli mer og mer inn i hverandre.

Jeg måtte spørre min behandler, om det at jeg blir stadig mer tilbaketrukket, skeptisk til verden, føler jeg er inni en boble avkoblet fra verden, egentlig er negative symptomer, men at det kommer så sakte så ingen skjønner det. Men hun trodde ikke det, men likevel kommer det ingen videre tanker om hvorfor jeg blir mer og mer "borte". 

Hadde det ikke vært for spiseforstyrrelsen så hadde jeg ligget på sofaen hele dagen. Men den tvinger meg ut uansett form nesten. Med unntak av når jeg blir veldig deprimert.

Endret av Glitter

Annonse

AnonymBruker
Glitter skrev (8 minutter siden):

Ja jeg føler meg rimelig flat store deler av tiden. En sjelden gang kan jeg føle at jeg har det bedre, men mesteparten av tiden er det flatt. Også går jeg dypere ned i depresjons-episoder da samt oppover ca en til to ganger i året, men de fleste hypomaniene mine er ikke så kraftig, men av og til blir de det. Uansett depresjonene er verst. 

Jeg gikk på Lamictal, men pga en behandling jeg skulle i måtte jeg slutte på den. Usikker på effekt, men lurer på om jeg har vært mer nedstemt etter jeg sluttet. Jeg vet egentlig ikke. 

Må legge til at jeg har humoren min inntakt og kan le litt her og der, men det er generelt sett svært lite som engasjerer meg og jeg føler meg dritt store deler av tiden. Og det ser jo ut til å bare gli mer og mer inn i hverandre.

Jeg måtte spørre min behandler, om det at jeg blir stadig mer tilbaketrukket, skeptisk til verden, føler jeg er inni en boble avkoblet fra verden, egentlig er negative symptomer, men at det kommer så sakte så ingen skjønner det. Men hun trodde ikke det, men likevel kommer det ingen videre tanker om hvorfor jeg blir mer og mer "borte". 

Hadde det ikke vært for spiseforstyrrelsen så hadde jeg ligget på sofaen hele dagen. Men den tvinger meg ut uansett form nesten. Med unntak av når jeg blir veldig deprimert.

Tenker du med negative symptomer at du egentlig har en psykoselidelse?

Anonymkode: ee646...e1f

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenker du med negative symptomer at du egentlig har en psykoselidelse?

Anonymkode: ee646...e1f

Nei egentlig ikke, jeg har bare vært redd for at det sakte, men sikkert kan gå den veien. At de rusutløste psykosene mine har skadet hjernen, og at jeg skikkelig sakte, men sikkert, så sakte at det er vanskelig for noen å merke, skal gli inn i noe mer varig psykose. Jeg er blitt mer tilbaketrukket, mistenksom, redd mennesker, mistet interessen for omverden osv. Det har pågått ganske lenge nå. Men det er nok bare jeg som er unødvendig redd for det. Min behandler trodde i hvert fall ikke det var sannsynlig. Men jeg går feks og frykter at politiet skal komme på døra fordi det ligger gjemt masse dop her som jeg ikke vet om. At noen har gjemt det her uten at jeg gav mitt samtykke. Det kjørte en politibil forbi på veien her nede før i dag og jeg ble umiddelbart redd de skulle ha razzia hos meg. Var også på kamp til ene sønnen forrige uke og da ble jeg urolig for jeg følte det var fullt av sivilkledde politi der. Sånne ting også. Men det er helt sikkert bare en irrasjonell frykt jeg har, at jeg skal ende med å bli psykotisk uten rus involvert. 

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Har du prøvd andre stemningsstabiliserende? Det er jo helt typisk bipolar å ikke tåle antidepressiva. 

Anonymkode: 9d053...daf

Jeg har prøvd Orfiril og Lamictal. Tåler ikke Orfiril og Lamictal har ikke hatt god nok effekt alene. Gikk på Lamictal da jeg ble veldig hypoman av både Brintellix og Ednorax. Nå går jeg kun på Truxal. Blitt hypoman av Wellbutrin også. Fontex ble jeg veldig ustabil av og Cipralex kan jeg ikke huske å ha hatt effekt av. Gikk bare på 10 mg da tror jeg. Har også gått på Nardil og høy dose Quetiapine. Quetiapine fikk jeg etter hvert hallusinasjoner og panikkanfall av. 

Endret av Glitter
AnonymBruker

Hadde du høy nok dose på Lamictal da? Jeg trenger høyere dose Lamictal enn det behandler ville gi meg, så da gikk jeg til en privat behandler istedenfor. Han var villig til å la meg få høyere dose, og jeg står fortsatt på den. Har fått et nytt liv:)

Anonymkode: 8cf6b...faf

Jeg har bipolar 2 og kan ikke bruke så mye medisiner. Behandleren vil ikke jeg skal bruke litium pga jeg får så mye bivirkninger av medisiner. Bruker bare 100 mg seroquel og 300 mg orfiril og det demper det verste. Større doser får jeg problemer av. Er kjipt å reagere så negativt på noe som skal være til hjelp. Siste depresjon begynte i romjulen og varte til jeg sto opp på lørdag i forrige uke. Bare helt plutselig var jeg ute av depresjonen, men var og en av de lengste depresjonene jeg har hatt selv om den ikke var så tung. Hadde nok vært verre uten medisiner. 

Endret av aa-k-j
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hadde du høy nok dose på Lamictal da? Jeg trenger høyere dose Lamictal enn det behandler ville gi meg, så da gikk jeg til en privat behandler istedenfor. Han var villig til å la meg få høyere dose, og jeg står fortsatt på den. Har fått et nytt liv:)

Anonymkode: 8cf6b...faf

Jeg tror ikke jeg har hatt høy nok dose. Jeg var bare akkurat innenfor serum i fjor sommer. Gikk på 400 mg. Eller jeg gikk vel først på 300 mg i ett år, hvor akuttpsykiatrien ikke hadde sagt noe på det, men så var jeg innlagt på DPS og der så overlegen at jeg lå under i konsentrasjon så jeg ble satt opp til 400 mg. Men jeg har tenkt på om jeg egentlig trenger høyere konsentrasjon for god nok effekt. Har jo lest om de som må ha høyere konsentrasjon enn bare rett innenfor. 

Så bra du har det bedre. :)

aa-k-j skrev (9 timer siden):

Jeg har bipolar 2 og kan ikke bruke så mye medisiner. Behandleren vil ikke jeg skal bruke litium pga jeg får så mye bivirkninger av medisiner. Bruker bare 100 mg seroquel og 300 mg orfiril og det demper det verste. Større doser får jeg problemer av. Er kjipt å reagere så negativt på noe som skal være til hjelp. Siste depresjon begynte i romjulen og varte til jeg sto opp på lørdag i forrige uke. Bare helt plutselig var jeg ute av depresjonen, men var og en av de lengste depresjonene jeg har hatt selv om den ikke var så tung. Hadde nok vært verre uten medisiner. 

Okei. Det er vel ikke alle som kan bruke så mye medisiner. Men jeg føler ikke selv at vi har prøvd ut nok til å konkludere med at jeg bare må akseptere å ikke ha effekt av medisiner. 

Det var lenge. Min lengste depresjon var i 2016/17. Da varte det i over ett år. Jeg var deprimert fra romjulen til april i år, også fikk jeg noen ukers pause før jeg begynte å gå ned igjen i slutten av mai. Men kom meg i hvert fall tilbake til et ok funksjonsnivå mye raskere. Var bare 3 uker hvor jeg ikke greide å gjøre noen ting. Men følelsene mine og tankene mine er ennå depressiv. Selv om jeg nå klarer rutiner og gjøremål. 

Endret av Glitter

Annonse

kupton skrev (2 timer siden):

For å svare på spørsmålet i overskriften: Det er som å kjøre om vinteren på sommerdekk.

Hva kan jeg si for at dette skal bli tatt tak i? Framfor at det bare avfeies med at jeg tåler ikke medisiner? 

Min behandler er jeg svært lojal ovenfor da hun jo har gjort svært mye for meg. Mye mer enn mange andre hadde gjort kanskje. Men hun virker mer opptatt av å behandle min PF enn bipolar på en måte. Sier det er den diagnosen som påvirker meg mest. Men jeg ser jo et tydelig mønster i at mine symptomer på borderline er mest tilstede i forbindelse med depresjon. Jeg vil påstå jeg ikke tilfredsstiller kriteriene i de periodene jeg ikke er nede. Men det er bare min mening da. Jeg skårer på subterskel på utredning for borderline. Sist i fjor høst hvor det behandlende stedet mente jeg ikke har borderline. 

Endret av Glitter
Marye skrev (42 minutter siden):

Skjønner ikke hvorfor de regner antidepressiva etc som å ha prøvd medisiner mot bipolar 

da jeg var bipolar var det et sterkt press om å bruke litium og det funket veldig bra selv om fontex gjorde meg manisk

Jeg har gått på Lamictal og Orfiril. Lamictal hadde jeg ikke nok virkning av (men jeg tror jeg burde hatt høyere dose) og Orfiril tåler jeg ikke.

Men ja, det kunne vært bra å i hvert fall få forsøke Litium. 

Glitter skrev (2 minutter siden):

Jeg har gått på Lamictal og Orfiril. Lamictal hadde jeg ikke nok virkning av (men jeg tror jeg burde hatt høyere dose) og Orfiril tåler jeg ikke.

Men ja, det kunne vært bra å i hvert fall få forsøke Litium. 

Tålte ikke lamictal og orfiril jeg også, men nå tar jeg lavere dose og det funker. Før ble jeg mye kvalm og kastet opp. Orfiril tisset jeg i sengen av. Litium gjorde meg ekstremt tørst 

Marye skrev (5 minutter siden):

Tålte ikke lamictal og orfiril jeg også, men nå tar jeg lavere dose og det funker. Før ble jeg mye kvalm og kastet opp. Orfiril tisset jeg i sengen av. Litium gjorde meg ekstremt tørst 

Okei. Det er ikke lett å finne noe som funker for noen i hvert fall. Hadde akkurat besøk av en i kommunen og han sa at jeg er jo ikke akkurar helt "a4", så ikke kjempelett å finne det som er riktig. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...