Aspergers og pårørende

[Virito]

Hvordan oppleves det som pårørende og være i nær relasjon med noen innen autismespekteret? Hva bør man gjøre og hva bør man absolutt ikke gjøre for å opprettholde et godt forhold til vedkommende?

[AnonymBruker]

Det spørs jo litt hvor hardt rammet vedkommende er. Selv om autister har mye til felles så kan intensiteten på det de sliter med forskjellig. Noe sliter f.eks med hygiene, andre klarer dette helt fint o.l.  

Her er det vel det som før het asperger syndrom og som nå kalles høytfungerende autisme. Vedkommende klarer seg ikke i arbeidslivet pga stress og manglende tid til å få forklart ting (samt det sosiale presset blir overveldende) men er veldig intelligent og oppegående selv om de sliter en del med sosiale koder. Rutiner er alfa og omega, og den jeg har i familie liker ikke at ting de ikke har kontroll på skjer brått, f.eks brått kommer det besøk av folk de kjenner dårlig , fester og selskaper hvor det er flere en oss nærmeste familie er grusomt for dem. De sliter ikke med hygiene, men har vansker for å komme gang med husarbeid, skolearbeid den gangen de gikk på skole, gå på trening.

Jeg ville sagt at det hjelper ikke nødvendigvis å presse vedkommende. Jeg husker foreldrene våre skulle tvangssosialisere søskenet mitt med enormt mange fremmende i håp om å kurere " sjenansen " det ble kalt den gang. Det fungerte selvsagt ikke, og resultatet var at det ble enda mer mobbing og skapte en enda større angst hos den som er rammet.

Når jeg er rundt dem så prøver jeg å tilrettelegge slik jeg kan i forhold til problematikken deres. Jeg gjør noe de liker sammen med dem, snakker veldig direkte så de slipper å gjette seg frem til hva jeg vil, presser dem ikke med på sosiale ting jeg vet er skremmende for dem som ferieturer med andre, fester, byen osv.

Anonymkode: e7fd3...e22

[Virito]

Takk❤️ Setter veldig stor pris på innspill😊