Litt lang.Men tanker om veien videre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

1 gang i uka og ca annenhver uke hos sf behandler. Jeg kan jo spørre om å få øke timer, men de er nok i en presset situasjon. 

Men det som vi øver i terapien får jeg gjerne til der og da på kontoret. Hjemme raserer det. Er jeg den eneste som sliter med det? 

Kan det handle om den dissosiative lidelsen min også? 

Finnes det medisiner som man kan ta som bare sløver en ned og gjør at man bare ligger der, som man kan få lovlig? Det kan ikke være noe som kan risikere gi rastløse bein da jeg får det med en gang av slike medisiner. 

Burde jeg gi fra meg lappen og hive innpå med vival imovane både dag og natt, for det er eneste medisin jeg er trygg på? 

Eller burde jeg innse, etter så lang tid at det er hit men ikke lenger? At livet stopper her på en måte? Ikke fordi jeg ikke vil det annerledes, men fordi jeg ikke klarer annerledes. 

Anonymkode: 0881f...e63

Prøvd AP?

Anonymkode: 0dd67...2e0

[AnonymBruker]

Ja uten særlig effekt.Flere av de har også gitt rastløse bein

Anonymkode: 0881f...e63

[AnonymBruker]

Har du tatt opp med behandler at det som dere får til i timene har du ikke fått til hjemme? Så kan dere gå i dybden på det og se om dere finner en løsning?

Anonymkode: d576b...f40

[AnonymBruker]

Ja, det er dessverre også gjort. Behandler lener seg litt på at kommunen skal ta den biten, men ja, jeg vet ikke. 

Jeg tåler tydeligvis ikke å være alene. Klarer ikke å være alene. Og jeg er for skadet til et forhold, det viste min forrige forhold. Jeg klarer ikke det intime feks. 

Så tankene er tunge nå

Anonymkode: 0881f...e63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja, det er dessverre også gjort. Behandler lener seg litt på at kommunen skal ta den biten, men ja, jeg vet ikke. 

Jeg tåler tydeligvis ikke å være alene. Klarer ikke å være alene. Og jeg er for skadet til et forhold, det viste min forrige forhold. Jeg klarer ikke det intime feks. 

Så tankene er tunge nå

Anonymkode: 0881f...e63

Når behandler sier at kommunen skal ta den biten, så tenker vedkommende vel på hjemmetjenesten eller noe? Men jeg tenker mer på hva dere kan jobbe med slik at du kan klare disse tingene alene, et steg av gangen.

Anonymkode: d576b...f40

[AnonymBruker]

Det er snakk om psykiatritjenesten. 
 

jeg vet ikke. Er bunnsliten. 

Anonymkode: 0881f...e63

[Glitter]

Hei. 

Jeg kjenner meg igjen I en del av hva du skriver. Jeg også fungerer dårlig alene. Jeg blir alltid bedre på institusjon, men gradvis verre hjemme. DPS mente jeg burde i bemannet botilbud, men mine hjelpere som kjenner meg synes ikke jeg skal det og det vil jeg ikke heller. 

For jeg fungerer i motsetning til før periodevis i hvert fall. At jeg må ha stabiliserende innleggelser for å ikke bli styggdårlig får bare være akkurat nå. 

Men jeg heller klarer nok ikke forhold lenger og takler heller ikke det intime. Jeg vet ikke hvorfor jeg fungerer så dårlig alene, men. Jeg har andre lidelser enn deg, men det er ikke lett dette med å bo alene og kjenner meg igjen I en del av det. 

Men det jeg vil si er at i løpet av 5,5 år har jeg gått fra å bare klare et par dager av gangen til å klare noen uker før jeg trenger innleggelse. Og selv om det er vanskelig hjemme og jeg går på trynet i løpet av tiden hjemme så ER det i hvert fall bedre enn det var. 

Det kan jo skje for deg også etter hvert. Ikke gi opp så lenge du lever. Det er slik jeg tenker. At inntill annet skjer så gir jeg ikke opp.

Jeg er forøvrig i et behandlingsforløp som heter basal eksponeringsterapi (BET) på Blakstad sykehus. Google det. Kanskje det er noe for deg. 

Endret 28. juli 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er snakk om psykiatritjenesten. 
 

jeg vet ikke. Er bunnsliten. 

Anonymkode: 0881f...e63

Det virker jo ikke som at du er så interessert i råd som kan gjøre situasjonen din bedre heller? Hva er du villig til å gjøre for at du skal få det bedre? Er du feks villig til å slutte å hele tiden si  at du ikke klarer å være alene? Du har jo innsikt, og du er oppegående og ikke dum. Du er i stand til å snakke. Du må skifte fokus. Slutt å si at du ikke klarer! 

Anonymkode: 0dd67...2e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det virker jo ikke som at du er så interessert i råd som kan gjøre situasjonen din bedre heller? Hva er du villig til å gjøre for at du skal få det bedre? Er du feks villig til å slutte å hele tiden si  at du ikke klarer å være alene? Du har jo innsikt, og du er oppegående og ikke dum. Du er i stand til å snakke. Du må skifte fokus. Slutt å si at du ikke klarer! 

Anonymkode: 0dd67...2e0

Den var vondt å lese, men okei, jeg tar den. 

Jeg er villig til å gjøre mye for å få det bedre. Jeg har søkt om bpa slik at jeg kan få trening i å være hjemme. Jeg har kjempet kamper med kommunen, for at de skal forstå det spesialisthelsetjenesten sier vil hjelpe. Men jeg får avlsagt på avslag, tross eksperter sier noe annet. Det er nå videresendt statsforvalteren. 

Problemet er at denne "kampen" har tatt langt over 2 år. Og i mellomtiden har jeg druknet. Jeg har fått innleggelser, men pga forhold på dps, blir de kortere og kortere og lengre og lengre mellom. Det har gjort at jeg ikke har så sterk i meg selv når jeg skrives ut. 

Jeg ble dopet ned og voldtatt som liten, så medisiner er en vanskelig greie som kan føre til mange timer med vonde flashbacks. Enkelte ting er ikke så lett som man kanskje tenker. 

Så jeg føler jeg prøver og prøver. At jeg ikke tar imot akkurat hva du sier kan handle om at det er prøvd, eller at det ikke kan fungere på. meg. 

 

 

Anonymkode: 0881f...e63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Den var vondt å lese, men okei, jeg tar den. 

Jeg er villig til å gjøre mye for å få det bedre. Jeg har søkt om bpa slik at jeg kan få trening i å være hjemme. Jeg har kjempet kamper med kommunen, for at de skal forstå det spesialisthelsetjenesten sier vil hjelpe. Men jeg får avlsagt på avslag, tross eksperter sier noe annet. Det er nå videresendt statsforvalteren. 

Problemet er at denne "kampen" har tatt langt over 2 år. Og i mellomtiden har jeg druknet. Jeg har fått innleggelser, men pga forhold på dps, blir de kortere og kortere og lengre og lengre mellom. Det har gjort at jeg ikke har så sterk i meg selv når jeg skrives ut. 

Jeg ble dopet ned og voldtatt som liten, så medisiner er en vanskelig greie som kan føre til mange timer med vonde flashbacks. Enkelte ting er ikke så lett som man kanskje tenker. 

Så jeg føler jeg prøver og prøver. At jeg ikke tar imot akkurat hva du sier kan handle om at det er prøvd, eller at det ikke kan fungere på. meg. 

 

 

Anonymkode: 0881f...e63

Jeg vil bare at du ikke skal ha det sånn som du har det. 

Anonymkode: 0dd67...2e0

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Hei. 

Jeg kjenner meg igjen I en del av hva du skriver. Jeg også fungerer dårlig alene. Jeg blir alltid bedre på institusjon, men gradvis verre hjemme. DPS mente jeg burde i bemannet botilbud, men mine hjelpere som kjenner meg synes ikke jeg skal det og det vil jeg ikke heller. 

For jeg fungerer i motsetning til før periodevis i hvert fall. At jeg må ha stabiliserende innleggelser for å ikke bli styggdårlig får bare være akkurat nå. 

Men jeg heller klarer nok ikke forhold lenger og takler heller ikke det intime. Jeg vet ikke hvorfor jeg fungerer så dårlig alene, men. Jeg har andre lidelser enn deg, men det er ikke lett dette med å bo alene og kjenner meg igjen I en del av det. 

Men det jeg vil si er at i løpet av 5,5 år har jeg gått fra å bare klare et par dager av gangen til å klare noen uker før jeg trenger innleggelse. Og selv om det er vanskelig hjemme og jeg går på trynet i løpet av tiden hjemme så ER det i hvert fall bedre enn det var. 

Det kan jo skje for deg også etter hvert. Ikke gi opp så lenge du lever. Det er slik jeg tenker. At inntill annet skjer så gir jeg ikke opp.

Jeg er forøvrig i et behandlingsforløp som heter basal eksponeringsterapi (BET) på Blakstad sykehus. Google det. Kanskje det er noe for deg. 

Jeg passer heller ikke i en bemannet bolig. De mener det blir for bråkete for meg, jeg vil føle meg ekstrem utrygg og en av utfordringene mine er at blir det for mange forskjellige rundt meg, så blir jeg veldig redd. 

Jeg håper du har rett at det med tiden blir bedre. Jeg har to år bak meg nå alene. Men det er tungt når psykiatrien, eller i alle fall min dps, reduserer senger, reduserer hvor lenge du får bli der (Jeg rekker ikke hente meg inn). 

Anonymkode: 0881f...e63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vil bare at du ikke skal ha det sånn som du har det. 

Anonymkode: 0dd67...2e0

Takk. 

Anonymkode: 0881f...e63

[Glitter]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg passer heller ikke i en bemannet bolig. De mener det blir for bråkete for meg, jeg vil føle meg ekstrem utrygg og en av utfordringene mine er at blir det for mange forskjellige rundt meg, så blir jeg veldig redd. 

Jeg håper du har rett at det med tiden blir bedre. Jeg har to år bak meg nå alene. Men det er tungt når psykiatrien, eller i alle fall min dps, reduserer senger, reduserer hvor lenge du får bli der (Jeg rekker ikke hente meg inn). 

Anonymkode: 0881f...e63

Ja samme her pluss jeg har barn så jeg ville ikke ønsket at de skulle møte på "litt av hvert" i gangene. Da jeg ble satt på venteliste i 2018 hadde jeg ikke kontakt med barna og null boevne. Det har jeg nå. 

To år føles skikkelig lenge ut. Det vet jeg. I hvert fall gjorde det det. Men mye kan skje på noen år ekstra husk det. Nå har jeg en toårsplan og det føles for kort ut faktisk. Plutselig er to år lite. 

Jeg har det ganske stabilt mtp varighet på innleggelse når det gjelder problemer med min PF og det å fungere alene. Når det gjelder det bipolare er de mer fleksibel så har akkurat hatt en innleggelse på 2,5 uker. Før jeg fikk diagnosen var de strengere. 

Men jeg forstår deg så godt. Jeg tror dessverre ikke alle mennesker er i stand til å leve alene. Jeg tror du kan bli bedre med dine lidelser, men om du vil finne ro alene i framtiden gjenstår å se. Men at det blir bedre er jeg sikker på. Jeg ønsker å leve nå jeg. Det gjorde jeg ikke før. Kun ved alvorlig depresjon ser jeg annerledes på det. Jeg som lengter etter å dø hver dag for feks to år siden.

Du kan også komme dit. Oh jeg har selv ennå en lang vei å gå altså. Men for noen tar det flere år. To år er egentlig ikke SÅ lenge. Selv om det føles sånn! Om to år er kanskje ting dobbelt så bra. Eller mer.

Endret 28. juli 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Ja samme her pluss jeg har barn så jeg ville ikke ønsket at de skulle møte på "litt av hvert" i gangene. Da jeg ble satt på venteliste i 2018 hadde jeg ikke kontakt med barna og null boevne. Det har jeg nå. 

To år føles skikkelig lenge ut. Det vet jeg. I hvert fall gjorde det det. Men mye kan skje på noen år ekstra husk det. Nå har jeg en toårsplan og det føles for kort ut faktisk. Plutselig er to år lite. 

Jeg har det ganske stabilt mtp varighet på innleggelse når det gjelder problemer med min PF og det å fungere alene. Når det gjelder det bipolare er de mer fleksibel så har akkurat hatt en innleggelse på 2,5 uker. Før jeg fikk diagnosen var de strengere. 

Men jeg forstår deg så godt. Jeg tror dessverre ikke alle mennesker er i stand til å leve alene. Jeg tror du kan bli bedre med dine lidelser, men om du vil finne ro alene i framtiden gjenstår å se. Men at det blir bedre er jeg sikker på. Jeg ønsker å leve nå jeg. Det gjorde jeg ikke før. Kun ved alvorlig depresjon ser jeg annerledes på det. Jeg som lengter etter å dø hver dag for feks to år siden.

Du kan også komme dit. Oh jeg har selv ennå en lang vei å gå altså. Men for noen tar det flere år. To år er egentlig ikke SÅ lenge. Selv om det føles sånn! Om to år er kanskje ting dobbelt så bra. Eller mer.

 

Anonymkode: 0dd67...2e0

[AnonymBruker]

Glitter skrev (18 minutter siden):

Ja samme her pluss jeg har barn så jeg ville ikke ønsket at de skulle møte på "litt av hvert" i gangene. Da jeg ble satt på venteliste i 2018 hadde jeg ikke kontakt med barna og null boevne. Det har jeg nå. 

To år føles skikkelig lenge ut. Det vet jeg. I hvert fall gjorde det det. Men mye kan skje på noen år ekstra husk det. Nå har jeg en toårsplan og det føles for kort ut faktisk. Plutselig er to år lite. 

Jeg har det ganske stabilt mtp varighet på innleggelse når det gjelder problemer med min PF og det å fungere alene. Når det gjelder det bipolare er de mer fleksibel så har akkurat hatt en innleggelse på 2,5 uker. Før jeg fikk diagnosen var de strengere. 

Men jeg forstår deg så godt. Jeg tror dessverre ikke alle mennesker er i stand til å leve alene. Jeg tror du kan bli bedre med dine lidelser, men om du vil finne ro alene i framtiden gjenstår å se. Men at det blir bedre er jeg sikker på. Jeg ønsker å leve nå jeg. Det gjorde jeg ikke før. Kun ved alvorlig depresjon ser jeg annerledes på det. Jeg som lengter etter å dø hver dag for feks to år siden.

Du kan også komme dit. Oh jeg har selv ennå en lang vei å gå altså. Men for noen tar det flere år. To år er egentlig ikke SÅ lenge. Selv om det føles sånn! Om to år er kanskje ting dobbelt så bra. Eller mer.

Tusen takk, nå triller tårene her. For jeg er så sliten. Jeg har ikke mer å gå på. Men du gir meg bittelitt håp

Anonymkode: 0881f...e63

[AnonymBruker]

@kupton

Har du ork til å lese gjennom og skrive hva du tenker? Og om du evnt har råd?

Anonymkode: 0881f...e63

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk, nå triller tårene her. For jeg er så sliten. Jeg har ikke mer å gå på. Men du gir meg bittelitt håp

Anonymkode: 0881f...e63

Så bra at jeg kunne hjelpe litt. Det er helt lov med trillende tårer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk, nå triller tårene her. For jeg er så sliten. Jeg har ikke mer å gå på. Men du gir meg bittelitt håp

Anonymkode: 0881f...e63

Håper det ordner seg for deg. Jeg har tro på deg. 

Anonymkode: 0dd67...2e0

[frosken]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

42 år. ECT og ketamin er vurdert men de er skeptisk pga lite forskning og spesielt siden jeg har en dissosiativ ledelse som fra før gir dårlig hukommelse. 
 

Hva er TMS? 
 

Kom ikke inn på Modum 😔 Har flinke behandlere men det er hjemmesituasjonen.😔 Er vurdert at jeg ikke passer i bemannet bolig. Da heller bpa ordning men fikk avslag. 

Anonymkode: 0881f...e63

Hvorfor er det vurdert at du ikke passer i bemannet bolig?

Du skriver mange steder at det er hjemmesituasjonen din som er hovedproblemet. Har du vurdert å finne deg et rom i et kollektiv? Du er jo noe eldre enn de fleste som bor i kollektiv, men det trenger ikke være et problem. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (2 timer siden):

Hvorfor er det vurdert at du ikke passer i bemannet bolig?

Du skriver mange steder at det er hjemmesituasjonen din som er hovedproblemet. Har du vurdert å finne deg et rom i et kollektiv? Du er jo noe eldre enn de fleste som bor i kollektiv, men det trenger ikke være et problem. 

Fordi jeg har en kptsd diagnose. Unnvikende personlighet og tendenser til DiD. Jeg er veldig utrygg rundt mennesker og bruker lang tid på å bli kjent. Og langtfra alle går det med. Dessverre:( 

Jeg er også veldig var på bråk kjefting, etc. da går kroppen fort i underaktivering og kroppen skrur seg av. 

har vært innom kollektiv men som du skriver, alderen og risikoen er nokså stor for stadige utskiftninger. 
 

Må ærlig innrømme at dette er både tøft og vondt. Å føle seg så ødelagt. 
 

Nå har jeg mistet kontroll på medisiner også. I desperasjon for søvn eller dempe uroen og angsten. Er jeg med noen trygge som kjenner hele meg, kan jeg smile og le på ekte. Er det virkelig slik at jeg er for utrygg alene pga det jeg har opplevd? Hvem er jeg egentlig? Og hva kan jeg klare å få til av et liv. 

Anonymkode: 0881f...e63