Hvorfor gir helsepersonell i psykiatrien så lite informasjon om seg selv?

[Everybody]

Når jeg var innlagt merket jeg at de ansatte var veldig forsiktige med å gi informasjon om seg selv, hvor de bodde osv. Er de redde for at man skal bli sint og komme hjem til dem? Når jeg først begynte hos min behandler sa hun ingenting om seg selv, men etterhvert så åpnet hun seg mer og mer om familie, bosted osv. Er det fordi hun vurderte meg som stabil og ikke farlig?

[Gjest Vendi]

Nå er det vel sånn i ethvert terapirom at det er først og fremst er pasienten som skal snakke om seg selv. 

[Everybody]

Vendi skrev (1 minutt siden):

Nå er det vel sånn i ethvert terapirom at det er først og fremst er pasienten som skal snakke om seg selv. 

Ja, det er sant. Men det skaper en bedre relasjon når behandler gir litt informasjon om seg selv også.

[emilie321]

Jeg har opplevd at de fleste forteller litt mer om seg selv etterhvert som de ble kjent med meg. De velger nok litt hvem de forteller hva til. Den gangen jeg var mye innlagt så var det enkelte medpasienter som jeg knapt ville si fornavnet mitt til (med god grunn)

Hadde en terapeut som fortalte så altfor mye, så mye at det ble en belastning. Så mye at det ødela for terapien. 

[emilie321]

Everybody skrev (2 minutter siden):

Ja, det er sant. Men det skaper en bedre relasjon når behandler gir litt informasjon om seg selv også.

Det er jeg helt enig i, men det må bare være litt. For mye blir nok ødeleggende for mange

[Gjest Vendi]

Everybody skrev (6 minutter siden):

Ja, det er sant. Men det skaper en bedre relasjon når behandler gir litt informasjon om seg selv også.

Ja, det skader jo ikke om terapeuten deler litt, men fortrinnsvis da om erfaringer denne har gjort seg som man evt kan lære av. Jeg har egentlig ikke noen særlig interesse av å få vite personlige opplysninger som alder, sivilstand, bosted, osv. Jeg har mer nytte av at det er en "avstand" i relasjonen sånn at det ikke blir for "nært". På den måten tror jeg det blir lettere å jobbe for både meg og terapeut. Jeg er der for å jobbe med meg selv og mine utfordringer, terapeuten er der for å hjelpe meg i dette arbeidet. 

Endret 2. august 2022 av Vendi

[AnonymBruker]

De er ikke vennene sine. 

Men for å svare på spørsmålet så jeg kan bli så sint og ustabil at jeg drar hjem til helsepersonell så er nok best sånn

Anonymkode: 190e2...9a0

[Everybody]

Legene som fatter vedtak om tvang må vel være veldig forsiktige med å gi informasjon om seg selv og kanskje til og med ikke ha navnet sitt på gule sider

[AnonymBruker]

Everybody skrev (4 timer siden):

Legene som fatter vedtak om tvang må vel være veldig forsiktige med å gi informasjon om seg selv og kanskje til og med ikke ha navnet sitt på gule sider

Og allikevel står deres fulle navn bare noen tastetrykk unna på innsynsloggen på helsenorge 😂

Anonymkode: 190e2...9a0

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du vite hvor de bor og sånt? Synes det virker som mange lever litt på livene til personalet, siden de har så triste liv selv. 

 

Anonymkode: 5f036...dbc

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Og allikevel står deres fulle navn bare noen tastetrykk unna på innsynsloggen på helsenorge 😂

Anonymkode: 190e2...9a0

Fulle navn er jo ikke så farlig. Det er vel adressen de evt bør skjule. Dessuten er det fulle navnet alltid presentert ved behandlingsstart. Skulle da bare mangle. 

[kupton]

Fordi det er viktig i psykoterapi at behandler fremstår nøytral.

Ville det være like lett for deg å fortelle om ekteskapsproblemer fordi partneren din alltid er på/ser på fotballkamp eller snakker i telefonen med kompiser om fotball hvis behandler fortalte at hen var leder i fotballaget og i tillegg hadde kontoret fullt av supportergjenstander?

Ville det være like lett å fortelle om din utroskap om du visste at behandler var leder i menighetsrådet?

[Ikkeanonymnok]

Foretrekker absolutt behandlere/kontaktpersoner som ikke deler fra privatlivet sitt. Hadde en person for en liten stund siden som fortalte mye om sitt privatliv og om familien, noe som resulterte i at jeg ikke klarte å åpne meg mer. Nå har jeg fått ny person og vedkommende holder det svært profesjonelt etter mitt ønske. 

Generelt tenker jeg at det noen ganger kan gagne bruker/pasient at behandler deler noe om den som person eller erfaring, men i mine øyne bør det sjeldent være behov for det. De er tross alt helsepersonell og ikke venner.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (20 timer siden):

Når jeg var innlagt merket jeg at de ansatte var veldig forsiktige med å gi informasjon om seg selv, hvor de bodde osv. Er de redde for at man skal bli sint og komme hjem til dem? Når jeg først begynte hos min behandler sa hun ingenting om seg selv, men etterhvert så åpnet hun seg mer og mer om familie, bosted osv. Er det fordi hun vurderte meg som stabil og ikke farlig?

Gode relasjoner skapes ikke basert på at du vet hvor noen bor. 

Anonymkode: 49b62...56c

[AnonymBruker]

Veldig varierende hva og hvor mye helsepersonell jeg har møtt sier. Synes ikke det ene eller andre har gjort noe til eller fra for min tillit eller hvor lett det er å snakke med de. 

Noe merkelig.  På Google maps som jeg bruker av og til for å finne frem, stod navnet på en psykiater på en adresse. Tror ikke han jobber privat.

En som jeg tror kupton har nevnt, som anbefalt, spurte hvor jeg jobbet. Da jeg sa det, sa han at han bor der  på det stedet. Men skulle ikke annet enn å se på medisiner, noen få timer.

En som ikke er behandler akkurat,  bare utfører prosedyre forteller VELDIG mye. Snakker som om vi kjente hverandre.  Gjør vel det etterhvert, men jeg forstår ikke helt at han tør. Men der hindrer meg ikke i å si hva der måtte være. 

Min faste behandler sier ingenting. Absolutt ingenting. 

Anonymkode: 0bec2...68a

[Everybody]

https://fagbladet.no/nyheter/nattevakt-peter-ble-slatt-ned-og-fikk-hjernerystelse-pa-jobb--noen-netter-blir-helt-kaos-6.107.804142.e7bf1ebdae

Ellefsen tar sine forholdsregler. Han gir sjelden etternavnet sitt til pasientene. Han sier heller ikke at han har familie, eller hvor han bor. Han putter nøkkelkortet i lomma når han skal inn til en vanskelig pasient, og han finnes heller ikke på Gule Sider.

– Man prøver å rasjonalisere overfor seg selv, men når noen truer familien min, gruer jeg meg til å dra på jobb. Da synes jeg det er ekkelt å dra hjemmefra. Jeg forteller ikke om det hjemme, men hvis det noen gang blir så ille at jeg må passe på sikkerheten til familien min, slutter jeg.