Er som om jeg plutselig var en helt annen person da - andre som opplever det samme?

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om dette gir mening, men... om det er noe som er uforståelig så gi beskjed så skal jeg forsøke forklare bedre.

Av og til når jeg tenker på ting jeg har gjort så tenker jeg at det var som om jeg var en annen person da det skjedde. Fordi jeg kjenner ikke igjen meg selv i det jeg gjorde. Ett eksempel er at en sommer jobbet jeg på et sykehjem. Jeg er innadvendt, sosialt klønete, strever med å snakke med andre, holder alt for meg selv, er redd for å ikke bli likt, takler dårlig sårbare mennesker -- Som du sikkert ser passet jeg absolutt ikke til en slik jobb i det hele tatt. Men jeg tok på meg en maske og fikk gode tilbakemeldinger de månedene jeg jobbet der. 

Nå når jeg tenker tilbake på dette skjønner jeg ikke hva jeg tenkte? Og hvordan i alle dager holdt jeg ut?

Det jeg gjerne ønsker svar på er: Er det noen her som har opplevd det samme?

Egentlig synes jeg det er litt skremmende, for jeg vet jo ikke hvem jeg er... 

Anonymkode: 4232f...9ff

[AnonymBruker]

Når folk spurte om jeg trivdes i jobben så var svaret alltid ja. Jeg begynte til og med på sykepleiestudiet i ett par måneder. Men tanken på å skulle jobbe på et sykehjem nå kunne ikke føltes verre. Hvorfor skjer slikt egentlig?

Anonymkode: 4232f...9ff

[AnonymBruker]

Og hvordan finner jeg ut hvem jeg er?

Anonymkode: 4232f...9ff

[AnonymBruker]

Regner med det ikke er så uvanlig altså, hadde bare vert fint å vite at andre opplever det samme og hvorfor det skjer. Er bare litt redd for å miste meg selv på den måten igjen. 

Ps. Ikke meningen å spamme her, bare kom på mer jeg ville legge til og fikk ikke til å redigere innlegget. 

Anonymkode: 4232f...9ff

[Marye]

Jeg kjenner meg litt igjen. Startet på vernepleierstudiet og fikk helgejobbing hver 3. uke fast. Jobbet i bolig for funksjonshemmede. Jeg taklet jobben da, men nå hadde jeg ALDRI klart det

[Glitter]

Jeg har blitt som en helt annen person flere ganger de siste årene, så skjønner hva du mener. Når jeg tenker på det, føles det som om det ikke var meg, men noen andre. 

[AnonymBruker]

Marye skrev (21 minutter siden):

Jeg kjenner meg litt igjen. Startet på vernepleierstudiet og fikk helgejobbing hver 3. uke fast. Jobbet i bolig for funksjonshemmede. Jeg taklet jobben da, men nå hadde jeg ALDRI klart det

Ble du syk før eller etter du begynte å jobbe der?  Jeg var syk i 5 år før jeg begynte der, har tenkt at jeg kanskje gjorde det valget fordi jeg var i en bedre periode, men det er jo likevel ikke meg i  det hele tatt. Og jeg er i en ennå bedre periode nå enn da jeg valgte å jobbe der og jeg kunne virkelig aldri tenke meg å jobbe der igjen uansett.

Anonymkode: 4232f...9ff

[AnonymBruker]

Glitter skrev (18 minutter siden):

Jeg har blitt som en helt annen person flere ganger de siste årene, så skjønner hva du mener. Når jeg tenker på det, føles det som om det ikke var meg, men noen andre. 

Det er akkurat slik jeg også føler, at det var noen andre. Vil du dele noen eksempler på når du har blitt som en helt annen person?

Anonymkode: 4232f...9ff

[Marye]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ble du syk før eller etter du begynte å jobbe der?  Jeg var syk i 5 år før jeg begynte der, har tenkt at jeg kanskje gjorde det valget fordi jeg var i en bedre periode, men det er jo likevel ikke meg i  det hele tatt. Og jeg er i en ennå bedre periode nå enn da jeg valgte å jobbe der og jeg kunne virkelig aldri tenke meg å jobbe der igjen uansett.

Anonymkode: 4232f...9ff

Jeg ble syk da jeg var 11 år, men periodevis. Hadde det greit på tiden jeg jobbet, var Stabil. Det er jeg nå også, men hadde ikke taklet jobb på sykehjem eller bolig. Blir for nært, og hvis jeg gjorde noe feil, så går det utover personen og det takler jeg ikke

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er akkurat slik jeg også føler, at det var noen andre. Vil du dele noen eksempler på når du har blitt som en helt annen person?

Anonymkode: 4232f...9ff

Det ene er jo at jeg tidligere hadde et betydelig høyere funksjonsnivå. 

Men mest er det episoder med kraftige reaksjoner. Jeg har feks blitt beltelagt to ganger i 2017. Så har jeg gjort mye rart, men tror ikke jeg orker å begynne å skrive om det.

Endret 19. august 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

Marye skrev (2 timer siden):

Jeg ble syk da jeg var 11 år, men periodevis. Hadde det greit på tiden jeg jobbet, var Stabil. Det er jeg nå også, men hadde ikke taklet jobb på sykehjem eller bolig. Blir for nært, og hvis jeg gjorde noe feil, så går det utover personen og det takler jeg ikke

Det skjønner jeg godt. Hadde ikke jeg heller. 

Anonymkode: 4232f...9ff

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 timer siden):

Det ene er jo at jeg tidligere hadde et betydelig høyere funksjonsnivå. 

Men mest er det episoder med kraftige reaksjoner. Jeg har feks blitt beltelagt to ganger i 2017. Så har jeg gjort mye rart, men tror ikke jeg orker å begynne å skrive om det.

Kan kjenne meg igjen i det. Jeg har også opplevd å bli beltelagt ut i fra situasjoner der jeg var helt annerledes enn meg selv. De ansatte trodde ene gangen at jeg hadde rusa meg fordi de ikke kjente meg igjen (jeg var godt kjent med dem siden jeg var innlagt så mye). Skjønner godt du ikke orker begynne skrive om det.

Anonymkode: 4232f...9ff

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan kjenne meg igjen i det. Jeg har også opplevd å bli beltelagt ut i fra situasjoner der jeg var helt annerledes enn meg selv. De ansatte trodde ene gangen at jeg hadde rusa meg fordi de ikke kjente meg igjen (jeg var godt kjent med dem siden jeg var innlagt så mye). Skjønner godt du ikke orker begynne skrive om det.

Anonymkode: 4232f...9ff

Det er vondt å sitte og føle på at man har vært så fryktelig forskjellig fra seg selv. Også blir i alle fall jeg redd for å bli sånn igjen.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Det er vondt å sitte og føle på at man har vært så fryktelig forskjellig fra seg selv. Også blir i alle fall jeg redd for å bli sånn igjen.

Det er vondt, og man blir redd, ja. Har du noen gang snakket med psykiatrien om det? Såfall hva sa de? Jeg har ikke turt å ta det opp, er litt redd de kanskje ikke tar det seriøst.

Anonymkode: 4232f...9ff

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er vondt, og man blir redd, ja. Har du noen gang snakket med psykiatrien om det? Såfall hva sa de? Jeg har ikke turt å ta det opp, er litt redd de kanskje ikke tar det seriøst.

Anonymkode: 4232f...9ff

Hm nei usikker på om jeg har det. Eller jeg har sagt at jeg er redd for jeg vet ikke hvor mine egne grenser går. Hvor syk jeg kan bli og hva jeg kan gjøre. Er redd for å klikke innimellom. Men fikk vel ikke så mye svar. Annet enn forståelse. Og at hun tror ikke at jeg vil komme til å bli så dårlig igjen. Men ingen kan jo vite. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Hm nei usikker på om jeg har det. Eller jeg har sagt at jeg er redd for jeg vet ikke hvor mine egne grenser går. Hvor syk jeg kan bli og hva jeg kan gjøre. Er redd for å klikke innimellom. Men fikk vel ikke så mye svar. Annet enn forståelse. Og at hun tror ikke at jeg vil komme til å bli så dårlig igjen. Men ingen kan jo vite. 

Skjønner. Jeg har forsøkt å google litt om dette å føle at man plutselig er/har vert en annen person, men ser ikke ut som det er særlig vanlig? Jeg fikk i alle fall ikke opp noe relevant. Litt leit, hadde vert fint med flere folks perspektiver, erfaringer og tanker rundt dette. 

Anonymkode: 4232f...9ff

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skjønner. Jeg har forsøkt å google litt om dette å føle at man plutselig er/har vert en annen person, men ser ikke ut som det er særlig vanlig? Jeg fikk i alle fall ikke opp noe relevant. Litt leit, hadde vert fint med flere folks perspektiver, erfaringer og tanker rundt dette. 

Anonymkode: 4232f...9ff

Jeg har nok splittet meg opp i løpet av livet, og tror det er derfor jeg kan føle det sånn. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Jeg har nok splittet meg opp i løpet av livet, og tror det er derfor jeg kan føle det sånn. 

Hva mener du med at du har splittet deg opp? Kunne du forklart mer?

Anonymkode: 4232f...9ff

[Glitter]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hva mener du med at du har splittet deg opp? Kunne du forklart mer?

Anonymkode: 4232f...9ff

Det er en beskyttelsesstrategi hvor jeg fortrengte deler av meg, mens ekte meg kun var den rolige og fornuftige. Den jeg er mesteparten av tiden. Men etter hvert gikk det ikke å undertrykke den såre og kaotiske tenåringsjenta ei heller ignorere selvhatet og det er når den delen kommer til uttrykk at jeg ikke kjenner igjen meg selv. For det er veldig fjernt. Jeg har hatt lite aksept for mine følelser og min smerte. Jeg prøver å integrere meg til en mer samlet person, men selvhatet mitt er som en egen person det også. Bare at det er en mann. Mannen med skyggetankene kalte jeg han for da jeg var yngre. Han er veldig stygg mot meg.

Jeg vet at tenåringsjenta og mannen  med skyggetankene egentlig er en del av meg og ikke egne personer, men det føles ikke slik. Og det blir både tvangstanker og tvangshandlinger ut av det. 

Endret 19. august 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Det er en beskyttelsesstrategi hvor jeg fortrengte deler av meg, mens ekte meg kun var den rolige og fornuftige. Den jeg er mesteparten av tiden. Men etter hvert gikk det ikke å undertrykke den såre og kaotiske tenåringsjenta ei heller ignorere selvhatet og det er når den delen kommer til uttrykk at jeg ikke kjenner igjen meg selv. For det er veldig fjernt. Jeg har hatt lite aksept for mine følelser og min smerte. Jeg prøver å integrere meg til en mer samlet person, men selvhatet mitt er som en egen person det også. Bare at det er en mann. Mannen med skyggetankene kalte jeg han for da jeg var yngre. Han er veldig stygg mot meg.

Jeg vet at tenåringsjenta og mannen  med skyggetankene egentlig er en del av meg og ikke egne personer, men det føles ikke slik. Og det blir både tvangstanker og tvangshandlinger ut av det. 

Takk for forklaringen. Jeg vil si at for min del så er jeg ikke bevisst på eventuelle ulike deler. Skjønner egentlig ikke helt hva som har skjedd med meg? Kan kjenne meg igjen i det å forsøke intigrere seg til en samlet person da, for av og til kjenner jeg meg veldig splittet. Men er jo heldigvis sjeldent det har skjedd at jeg har "blitt en annen person", så er vel kanskje ikke vits å bruke så mye tid å gruble over for min del?

Anonymkode: 4232f...9ff