Henger sosial angst og dårlig selvbilde sammen?

[AnonymBruker]

Legen min mener (ingen offentlig diagnose, men ut fra noen samtaler som egentlig handlet om noe annet) at jeg nok har sosialt angst i en eller annen form.

Har lest en del om det, og det kan kanskje stemme det. Men til poenget:

Nesten alt jeg har store problemer med mtp slike ting, er i situasjoner der jeg må være meg selv. Vise noe av meg selv. Og når jeg leser, så virker det som at de fleste med sosial angst strever mye med ting jeg kan synes er..ubehagelig men likevel gjennomførbart? Innenfor «normalen» tror jeg, alle kan ha ubehag med å ha en presentasjon feks.
 

Eksempel der jeg strever heftig (blir kvalm, klarer ikke tenke klart, kan få panikkfølelse, hjertebank, unngår i praksis så langt jeg kan..):

- Sosiale tilstelninger der jeg må gå alene inn i et rom med andre, typisk lunsjrom på jobben/julebord/selskap med mange deltakere etc. må finne noen å stå med/prate med. Er bare meg selv, og tror egentlig at alle synes jeg er kjedelig og ikke egentlig vil være med meg.

- Si hei til en bekjent som jeg er usikker på om kjenner meg igjen, gå bort til noen jeg vet hvem er som du plutselig treffer en random plass.

- Dersom noen spør meg om noe personlig. 

- Å skrive noe mens andre ser på. Typisk bli bedt om å skrive referat eller noe «live» på storskjerm. Eller generelt formulere meg skriftlig mens andre ser på.

- Å presentere noe (i liten gruppe eller stor forsamling) som jeg selv har «laget». Ta ordet i en forsamling for å gi uttrykk for min mening, med mindre det er en rent faglig mening.
 

- Snakke om hva jeg føler. Selv med meg selv..eller ektefellen.

Eksempler som ikke er et problem:

- Å presentere noe «vi» har laget/forberedt (ubehagelig, men bare det). Ta ordet for å stille spørsmål i stor forsamling.

- Å vise noe jeg har skrevet, dersom det er helt ferdig og dobbeltsjekka.

- Snakke med vilt fremmede om helt ufarlige ting. Kan lett snakke med nye foreldre i klassen feks. Si hei til «hvemsomhelst» når jeg er ute og går..bli stoppet av folk som ber om hjelp.

- Være i sosiale situasjoner der jeg har en klart definert rolle (i form av yrket feks), og ikke trenger å avsløre noe om meg som person.

 

Ser jo at jeg tydeligvis er enormt usikker på meg selv på et plan, spesielt når jeg skriver det slik. Og det er ganske hindrende i nære relasjoner (som ikke blir så nære egentlig), men ikke merkbart for folk flest rundt meg i jobb feks (det jeg strever med unngår jeg bare, eller tar på en maske og gjennomfører om jeg må).

 Men kan det da være sosial angst, eller er det «bare» dårlig selvbilde som gir litt av de samme utfallene? Høna og egget? Krever det i tilfelle samme fremgangsmåte om en skal prøve å jobbe med dette?

 

 

 

Anonymkode: 7b462...83a