Menn topper statistikken over antall selvmord - Hvorfor?

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men hva tror du grunnen er til at de presser seg til det ytterste før de søker hjelp? 

Fordi menn ikke vil bli sett på som svake. Det er i deres natur og klare seg selv. De rundt en får kanskje ikke greie på at han sliter fordi han tar seg sammen hele tiden.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (5 minutter siden):

Fordi menn ikke vil bli sett på som svake. Det er i deres natur og klare seg selv. De rundt en får kanskje ikke greie på at han sliter fordi han tar seg sammen hele tiden.

Det er vel ingen som ønsker å bli sett på som svak, uavhengig kjønn. Mener du dette sitter dypere hos menn enn hos kvinner? Koker i så fall alt ned til en form for(fordums) stolthet? Har menn et forvrengt bilde av kjønnsrollene?

Anonymkode: a5d66...4c6

[Everybody]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er vel ingen som ønsker å bli sett på som svak, uavhengig kjønn. Mener du dette sitter dypere hos menn enn hos kvinner? Koker i så fall alt ned til en form for(fordums) stolthet? Har menn et forvrengt bilde av kjønnsrollene?

Ja, det sitter dypere hos de fleste menn enn hos kvinner. Hva mener du med at menn har et forvrengt bilde av kjønnsrollene? Kjønnsrollene er de samme i dag som ved steinalderen, selv om vi har prøvd å gjøre forskjellen mindre på kjønnene i samfunnet. Vi har likestilling i dag, men hjernen vår er fortsatt forskjellig hos mann og kvinne og det kan man ikke gjøre noe med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er rart det, uansett hvor syke kvinner er så har de alltid kjæreste eller mann. Finnes selvsagt unntak, men prosentmessig ufrivillige enslige kvinner er nok ekstremt mye lavere enn menn. 

 

Anonymkode: 83286...97c

Ja og om man først er ufrivillig enslig kvinne så er man nok en av de aller sykeste. 

Anonymkode: 17575...b55

[Grendel]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men hva tror du grunnen er til at de presser seg til det ytterste før de søker hjelp? 

Anonymkode: a5d66...4c6

Kjønnsroller eller medfødte forskjeller

Vanskelig å si.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Man får ingen hjelp før man tar selvmord eller blir psykotisk.

Nei, er også slik mitt møte med psykiatrien føles. Hjelper ikke å be om hjelp da det ikke finnes. Er du først blitt ufør får du ingen hjelp og utfallet er ofte tragisk. Sitter nå selv i en sånn situasjon at jeg ikke ser noen vei videre, men får ikke hjelp selv om jeg ber om det. Selvmord føles som ett alternativ noe det overhodet ikke burde vært.

Anonymkode: 83286...97c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, er også slik mitt møte med psykiatrien føles. Hjelper ikke å be om hjelp da det ikke finnes. Er du først blitt ufør får du ingen hjelp og utfallet er ofte tragisk. Sitter nå selv i en sånn situasjon at jeg ikke ser noen vei videre, men får ikke hjelp selv om jeg ber om det. Selvmord føles som ett alternativ noe det overhodet ikke burde vært.

Anonymkode: 83286...97c

Samme her. Det er ulidelig vondt..

Anonymkode: 8be53...cfb

[Worriesome Plenty 2]

Fordi kvinner lettere får omsorg spesielt fra hverandre. Mannsrollen er annerledes vi klemmer ikke og støtter hverandre mot angst og slik. Kanskje ett klapp på skuldra?

[Everybody]

Til og med i psykiatrien blir menn forskjellsbehandlet. Jeg ble kalt for svak av en medpasient fordi jeg hadde angst, og i tillegg kom det en mannlig sykepleier og sa jeg burde prøve å stå opp for meg selv når en medpasient var sjefete, noe som var umulig da jeg var alvorlig deprimert.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (4 minutter siden):

Til og med i psykiatrien blir menn forskjellsbehandlet. Jeg ble kalt for svak av en medpasient fordi jeg hadde angst, og i tillegg kom det en mannlig sykepleier og sa jeg burde prøve å stå opp for meg selv når en medpasient var sjefete, noe som var umulig da jeg var alvorlig deprimert.

Har du eksempel på forskjellsbehandling i psykiatrien? At en sykepleier oppfordret deg til å prøve å stå opp for deg selv ser ikke jeg noe galt med. Når det er sagt, burde sykepleieren ha sagt no til din medpasient, uansett. 

Anonymkode: a5d66...4c6

[AnonymBruker]

Oger skrev (15 minutter siden):

Fordi kvinner lettere får omsorg spesielt fra hverandre. Mannsrollen er annerledes vi klemmer ikke og støtter hverandre mot angst og slik. Kanskje ett klapp på skuldra?

Det tror jeg du har rett i, men hva må til for å få en endring på det?

Anonymkode: a5d66...4c6

[Everybody]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du eksempel på forskjellsbehandling i psykiatrien? At en sykepleier oppfordret deg til å prøve å stå opp for deg selv ser ikke jeg noe galt med. Når det er sagt, burde sykepleieren ha sagt no til din medpasient, uansett. 

Når man er innlagt med alvorlig depresjon og psykose så burde sykepleierne skjønne at det ikke bare er å stå opp for seg selv. Da må han hjelpe meg som pasient i den situasjonen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Nei, er også slik mitt møte med psykiatrien føles. Hjelper ikke å be om hjelp da det ikke finnes. Er du først blitt ufør får du ingen hjelp og utfallet er ofte tragisk. Sitter nå selv i en sånn situasjon at jeg ikke ser noen vei videre, men får ikke hjelp selv om jeg ber om det. Selvmord føles som ett alternativ noe det overhodet ikke burde vært.

Anonymkode: 83286...97c

Trist å høre at du har det så vondt og vanskelig. Har du noen du kan snakke med? 

Anonymkode: a5d66...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Samme her. Det er ulidelig vondt..

Anonymkode: 8be53...cfb

Hva tenker du kunne vært til hjelp i nåværende situasjon?

Anonymkode: a5d66...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva tenker du kunne vært til hjelp i nåværende situasjon?

Anonymkode: a5d66...4c6

Vet ikke.

Anonymkode: 8be53...cfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nei, er også slik mitt møte med psykiatrien føles. Hjelper ikke å be om hjelp da det ikke finnes. Er du først blitt ufør får du ingen hjelp og utfallet er ofte tragisk. Sitter nå selv i en sånn situasjon at jeg ikke ser noen vei videre, men får ikke hjelp selv om jeg ber om det. Selvmord føles som ett alternativ noe det overhodet ikke burde vært.

Anonymkode: 83286...97c

Kjenner meg dessverre igjen. Da jeg gikk til fastlegen og sa at jeg sleit fikk jeg til svar at alle liksom hadde det sånn av og til. Det opplevde jeg som et avslag. Da hadde jeg jo bedd om hjelp, og hva mer kunne jeg gjøre? 

Anonymkode: f43e3...899

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva tenker du kunne vært til hjelp i nåværende situasjon?

Anonymkode: a5d66...4c6

Å dø er vel det eneste. Slippe å våkne og kjenne på smerten og ydmykelsen hver eneste dag.

Anonymkode: 8be53...cfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kjenner meg dessverre igjen. Da jeg gikk til fastlegen og sa at jeg sleit fikk jeg til svar at alle liksom hadde det sånn av og til. Det opplevde jeg som et avslag. Da hadde jeg jo bedd om hjelp, og hva mer kunne jeg gjøre? 

Anonymkode: f43e3...899

Bytte fastlege? 

Anonymkode: a5d66...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Trist å høre at du har det så vondt og vanskelig. Har du noen du kan snakke med? 

Anonymkode: a5d66...4c6

Jeg får en 1/2 time samtale med psykolog en gang i mnd. Noe som dessverre ikke er nok i min nåværende situasjon. Formkurven går rask nedover 🙁

Anonymkode: 83286...97c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Å dø er vel det eneste. Slippe å våkne og kjenne på smerten og ydmykelsen hver eneste dag.

Anonymkode: 8be53...cfb

Har full forståelse for at det er det du tenker, men har du prøvd alle muligheter til å få hjelp? Kan du snakke med en god venn?

Anonymkode: a5d66...4c6