Hva fikk deg til å la være å ta livet ditt?

[AnonymBruker]

Hvis det er noen her som har bestemt tidspunkt og metode, men greid å snu i tide; hva var det utslagsgivende?

Spør av ren nysgjerrighet/for å lære. Takk hvis du vil dele (du kan gjerne svare anonymt). 

Anonymkode: bc037...0ee

[AnonymBruker]

Jeg hadde tid sted og metode. Jeg ble stoppet av to tilfeldige damer som kom uten at jeg visste det. De kom og la armene sine rundt meg, holdt meg til jeg roet meg. Jeg sa ingenting men situasjonen ble skjønt uten ord. Veldig veldig spesiell situasjon. 

Anonymkode: 3abc5...cea

[AnonymBruker]

Redsel for at forsøket skulle mislykkes.

Anonymkode: da48f...95b

[Fru2020]

Sønnen min

[cathlin]

Den naturlige selvoppholdelsesdriften og manglende tro på liv etter døden. 

[Everybody]

At man må holde ut uansett hvor jævlig man har det. Tenke at det blir bedre etterhvert og man vil angre hvis man gjør det. Også redsel for døden og ikke vite hva som skjer etter døden.

[hattifnattus]

Jeg mistet faren min, og det å se liket hans skremte meg fra å ville dø selv. Det var som å se et tomt skall og det satte en skikkelig støkk i meg.

Jeg så også sorgen det påførte oss barna og min mor, og jeg jeg skjønte at jeg ikke kan la de og samboeren min oppleve en slik smerte det ville vært å miste meg uansett hvor vondt og vanskelig jeg synes livet er

[AnonymBruker]

Frykten for å lide og/eller våkne opp hjerneskadet. 

Anonymkode: 2eaa3...c6b

[Worriesome Plenty 2]

Hadde tenkt å hoppe fra en bro, klarte ikke det. Det strider mot selvoppholdelsesdriften.

[AnonymBruker]

Tja si det. Tenker på det daglig. 

Anonymkode: 2eaa3...c6b

[Everybody]

Mennesker har et veldig sterkt overlevelsesinstinkt. Det er veldig mange som har det jævlig, men som ikke tar livet sitt. Noen tar livet sitt lettere enn andre, mens andre kjemper det de kan for å overleve.

[AnonymBruker]

Til alle dere i tråden som tenker på å ta deres eget liv:

Hvis dere noen ganger tenker at verden er et bedre sted uten dere og at dere er en byrde til nære og familie og de vil få det bedre uten dere - nei, det stemmer ikke. Verden blir ikke et bedre sted uten dere og nære vil aldri bli lettet over at dere er borte. De rundt dere vil føle sorg, sinne og en konstant følelse av skyld fordi de tenker "Kunne jeg gjort mer?"

Hilsen pårørende til noen som tok selvmord.

 

Anonymkode: 059d2...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvis det er noen her som har bestemt tidspunkt og metode, men greid å snu i tide; hva var det utslagsgivende?

Spør av ren nysgjerrighet/for å lære. Takk hvis du vil dele (du kan gjerne svare anonymt). 

Anonymkode: bc037...0ee

Rutiner. Rutinepreget liv og jobbe med å ikke lytte til hodet.

Anonymkode: bb692...8e4

[FjellOgDalar]

Mitt vendepunkt kom i kjølvannet av et alvorlig forsøk jeg så vidt overlevde. Tilbragte over to uker på intensiven med organsvikt, og deretter tre uker på medisinsk post. Videre måtte jeg igjennom tre måneder inneliggende rehabilitering for å lære meg og gå igjen. Da jeg så hva det gjorde med de rundt meg, forsto jeg da jeg gikk på en ny smell to år seinere at det var bedre å ta mot til seg å si at jeg egentlig hadde gitt opp for lenge siden. Jeg så at det var viktig at jeg tok grep for MEG og ikke alle andre. Så langt nede som jeg var da, tenkte jeg at jeg ikke ville synke dypere om de sa nei til behandling jeg selv foreslo. Til min overraskelse syntes psykiateren min at det var fornuftig. 11 runder ECT og tre år seinere har jeg begynt å studere litt, og faktisk fått en liten jobb :).  Å ta livet av seg er ikke noen løsning, og de fleste vil heller ha en syk og plaget person i livet sitt enn en død. 

[AnonymBruker]

Har ikke kommet så langt at jeg tenkte tid, sted og metode. Men tenkte tanken veldig mye. Men var veldig redd for at det skulle misslykkes og jeg heller skulle ende opp skadet for livet. 
 

Og så tenkte jeg at det ikke er sikkert at jeg blir like pen i mitt neste liv, så hvorfor sløse det bort..

Anonymkode: da737...1dd

[AnonymBruker]

Jeg har aldri kommet så langt som til å bestemme meg for det og å finne tid, metode og sted osv. Men innimellom har jeg tanker om at jeg ønsker å få slippe fordi livet alltid har vært et strev. Mye motgang, mye smerte, mange traumer og negative hendelser, mye sorg, mobbing, utestenging, avvising osv. Lite medgang i forhold til motgang. Barna og det å ha en jobb å gå til er det som har holdt meg oppe. 

Anonymkode: 3519e...57c