Selvmordstanker

[AnonymBruker]

Som kronisk suicidal har jeg lært noen ting:

1. Ingen andre kan ta vekk selvmordstankene mine.

2. Selvmordstanker er vanligvis uttrykk for vanskelige følelser som jeg ikke får tak på eller ikke tillater meg selv å kjenne på. Det kan være ensomhet, sliten, sint,trist, overveldet osv. 

3. Det går over. Imens jeg venter på at det skal gå over forsøker jeg å fortsette med rutinene mine i størst mulig grad, men legge inn litt ekstra omsorg for meg selv. Det er lov å være lei seg fordi man er i en så vond situasjon. 

 

Anonymkode: e748b...def

[AnonymBruker]

ISW skrev (22 timer siden):

Beklager at jeg nå er litt streng med deg.

Men du må slutte med tankegangen at så snart det dukker opp et problem, så er selvmord løsningen. Andre mennesker får slike tanker som et endepunkt i en alvorlig depresjon, eksempelvis. Du har lagt deg til en uvane.

Derfor blir du (dessverre) heller ikke tatt på alvor og får beskjed om å se en serie. Fordi du tyr så lett til denne formen for alvorlige problemstillinger. 

Jeg må stille spørsmål rundt hvordan du ser på ditt eget menneskeverd? Er du så lite verdt, mener du? At det er verdt å dø for dette?

Jeg forstår for all del at du har det vondt og vanskelig. Men mange er i din situasjon og velger denne «flukttankegangen» i stedet for å løse problemene konstruktivt. Og det er veldig uheldig. 

Takk for at du var strengt her; det hadde jeg også stor nytte av.! Noen ganger er det det som må til, selvom sannheten er hard. 

Anonymkode: 5fd44...2de

[ISW]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for at du var strengt her; det hadde jeg også stor nytte av.! Noen ganger er det det som må til, selvom sannheten er hard. 

Anonymkode: 5fd44...2de

Takk for det.

Det er vanskelig å håndtere selvmordstanker på et forum. På den ene siden bryr jeg meg om Fru2020 og er fristet til å si at man bør ta kontakt for innleggelse, for jeg vil ikke miste henne og jeg vil ikke at barna hennes skal miste henne. På den andre siden prøver jeg å tenke litt lengre fram og tenke hva det er som vil løse problemet hennes på sikt, og da tror jeg det er vanskelig å komme unna dette med at man må tenke mer konstruktivt enn å se på selvmord eller selvdestruktivitet som løsningen på et problem. 

 

[Fru2020]

hattifnattus skrev (5 timer siden):

Du har klart dette før og vil klare det igjen, men du må holde ut og bruke de verktøyene du har fått gjennom behandlingen til å "stå han av " til det bedrer seg. 

Takk. Jeg jobber så godt som jeg kan.

frosken skrev (1 time siden):

Du sitter ikke mer fast enn du tillater deg selv. Kanskje låser du deg selv så mye at du blir innlagt, og det er ikke verdens undergang - men rent logisk så vil du komme deg igjen av deg selv i løpet av noen dager. Prøv å vær nysgjerrig på dine egne tanker og følelser🙂

Jeg går på et mindfulnesskurs, kommer derfra nå. Der handler det litt om å akseptere tanker og følelser. Har litt å gå på der.

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Som kronisk suicidal har jeg lært noen ting:

1. Ingen andre kan ta vekk selvmordstankene mine.

2. Selvmordstanker er vanligvis uttrykk for vanskelige følelser som jeg ikke får tak på eller ikke tillater meg selv å kjenne på. Det kan være ensomhet, sliten, sint,trist, overveldet osv. 

3. Det går over. Imens jeg venter på at det skal gå over forsøker jeg å fortsette med rutinene mine i størst mulig grad, men legge inn litt ekstra omsorg for meg selv. Det er lov å være lei seg fordi man er i en så vond situasjon. 

 

Anonymkode: e748b...def

Takk.

Jeg prøver å holde på rutiner. Merker jo lengre ned jeg kommer jo vanskeligere blir personlig hygiene. Men jeg følger opp de fleste avtalene jeg har. Har vært på kor i dag det var fint. Der visste personalet at jeg har en tøff uke så jeg fikk en samtale med den ene vernepleieren der.

Men det er som du sier. Ingen kan ta fra meg selvmordstankene. Jeg vet jeg må gjøre det selv. Jeg bare tror ikke jeg har det i meg å komme ut av det.

ISW skrev (24 minutter siden):

Takk for det.

Det er vanskelig å håndtere selvmordstanker på et forum. På den ene siden bryr jeg meg om Fru2020 og er fristet til å si at man bør ta kontakt for innleggelse, for jeg vil ikke miste henne og jeg vil ikke at barna hennes skal miste henne. På den andre siden prøver jeg å tenke litt lengre fram og tenke hva det er som vil løse problemet hennes på sikt, og da tror jeg det er vanskelig å komme unna dette med at man må tenke mer konstruktivt enn å se på selvmord eller selvdestruktivitet som løsningen på et problem. 

 

Jeg tror det er i den spagaten helsevesenet står i også når det gjelder meg. Jeg forstår tanken bak og er enig i det. 

Men nå føles det ikke som om jeg noen gang vil komme i mål, som om jeg ikke har en fremtid. Da er det ikke vitsen å kjempe mer.

[Glitter]

Veldig leit du har det så vanskelig. Jeg har ikke noe fornuftig å si dessverre. ❤

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (18 minutter siden):

Takk. Jeg jobber så godt som jeg kan.

Jeg går på et mindfulnesskurs, kommer derfra nå. Der handler det litt om å akseptere tanker og følelser. Har litt å gå på der.

Takk.

Jeg prøver å holde på rutiner. Merker jo lengre ned jeg kommer jo vanskeligere blir personlig hygiene. Men jeg følger opp de fleste avtalene jeg har. Har vært på kor i dag det var fint. Der visste personalet at jeg har en tøff uke så jeg fikk en samtale med den ene vernepleieren der.

Men det er som du sier. Ingen kan ta fra meg selvmordstankene. Jeg vet jeg må gjøre det selv. Jeg bare tror ikke jeg har det i meg å komme ut av det.

Jeg tror det er i den spagaten helsevesenet står i også når det gjelder meg. Jeg forstår tanken bak og er enig i det. 

Men nå føles det ikke som om jeg noen gang vil komme i mål, som om jeg ikke har en fremtid. Da er det ikke vitsen å kjempe mer.

Du må leve for barnet ditt sitt skyld, hvordan tror du det blir for ham om du forlater ham? 😢

Anonymkode: fafa0...30c

[Fru2020]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Veldig leit du har det så vanskelig. Jeg har ikke noe fornuftig å si dessverre. ❤

Takk, i like måte❤️

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du må leve for barnet ditt sitt skyld, hvordan tror du det blir for ham om du forlater ham? 😢

Anonymkode: fafa0...30c

Jeg vet egentlig det. I enkelte øyeblikk er det helt overveldende å tenke på at jeg vil forlate han, det neste øyeblikket er det overveldende å bli 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (5 minutter siden):

Takk, i like måte❤️

Jeg vet egentlig det. I enkelte øyeblikk er det helt overveldende å tenke på at jeg vil forlate han, det neste øyeblikket er det overveldende å bli 

Forlot mammaen din deg også?

Anonymkode: fafa0...30c

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (10 minutter siden):

Takk, i like måte❤️

Jeg vet egentlig det. I enkelte øyeblikk er det helt overveldende å tenke på at jeg vil forlate han, det neste øyeblikket er det overveldende å bli 

😡😡!!!!!!!! Tenk på sønnen din!!!!! Det er INGEN SOM KAN ERSTATTE DEG for han!!!!!! Du er MAMMAEN HANS!!! 

Anonymkode: 5fd44...2de

[frosken]

Fru2020 skrev (46 minutter siden):

Takk. Jeg jobber så godt som jeg kan.

Jeg går på et mindfulnesskurs, kommer derfra nå. Der handler det litt om å akseptere tanker og følelser. Har litt å gå på der.

Takk.

Jeg prøver å holde på rutiner. Merker jo lengre ned jeg kommer jo vanskeligere blir personlig hygiene. Men jeg følger opp de fleste avtalene jeg har. Har vært på kor i dag det var fint. Der visste personalet at jeg har en tøff uke så jeg fikk en samtale med den ene vernepleieren der.

Men det er som du sier. Ingen kan ta fra meg selvmordstankene. Jeg vet jeg må gjøre det selv. Jeg bare tror ikke jeg har det i meg å komme ut av det.

Jeg tror det er i den spagaten helsevesenet står i også når det gjelder meg. Jeg forstår tanken bak og er enig i det. 

Men nå føles det ikke som om jeg noen gang vil komme i mål, som om jeg ikke har en fremtid. Da er det ikke vitsen å kjempe mer.

Hvorfor tillegger du en følelse så stor vekt? Du vet jo et eller annet sted med fornuften din at dette er "tull". 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forlot mammaen din deg også?

Anonymkode: fafa0...30c

Nei, det gjorde hun ikke. 

frosken skrev (2 timer siden):

Hvorfor tillegger du en følelse så stor vekt? Du vet jo et eller annet sted med fornuften din at dette er "tull". 

Fornuften sier at jeg skal bli for sønnen min sin skyld. Det er derfor jeg søker hjelp.

Men følelsen blir så altomslukende. Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge mindre vekt på den. Den tar nesten all plass i hodet mitt. Det er som om jeg er under vann og ikke får puste. Da klarer en ikke tenke de "rette", gode tankene.

[frosken]

Fru2020 skrev (Akkurat nå):

Nei, det gjorde hun ikke. 

Fornuften sier at jeg skal bli for sønnen min sin skyld. Det er derfor jeg søker hjelp.

Men følelsen blir så altomslukende. Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge mindre vekt på den. Den tar nesten all plass i hodet mitt. Det er som om jeg er under vann og ikke får puste. Da klarer en ikke tenke de "rette", gode tankene.

Hva gjør at du ikke "bare" kan akseptere at akkurat nå har du noen sånne dager? Som du du nettopp hadde blitt skadet i en ulykke og bare måtte tåle smerter, eller som om du måtte gjennomgå smertefull behandling for en sykdom?

Du trenger ikke tenke en eneste god tanke, slik jeg ser det, men kun fortelle deg selv at du overlever dette, akkurat som mennesker over hele verden overlever sin smerte. 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (14 minutter siden):

Nei, det gjorde hun ikke. 

Fornuften sier at jeg skal bli for sønnen min sin skyld. Det er derfor jeg søker hjelp.

Men følelsen blir så altomslukende. Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge mindre vekt på den. Den tar nesten all plass i hodet mitt. Det er som om jeg er under vann og ikke får puste. Da klarer en ikke tenke de "rette", gode tankene.

Har du hjerte til å forlate sønnen din da?

Anonymkode: fafa0...30c

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (15 minutter siden):

Nei, det gjorde hun ikke. 

Fornuften sier at jeg skal bli for sønnen min sin skyld. Det er derfor jeg søker hjelp.

Men følelsen blir så altomslukende. Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge mindre vekt på den. Den tar nesten all plass i hodet mitt. Det er som om jeg er under vann og ikke får puste. Da klarer en ikke tenke de "rette", gode tankene.

Har du hjerte til å forlate sønnen din da? Greier du virkelig å gjøre ditt eget barn så vondt? Har du det så fælt at du ofrer også hans liv i form av smerte og mye annet? Er du i stand til å se at dette barnet trenger deg og blir knust om du gjør dette mot ham? Eller har du det så forferdelig at du ikke er i stand til å ikke se andre enn deg selv, ikke en gang ditt eget barn? Hvordan hadde du reagert om din mor valgte å forlate deg på den måten? Hvordan hadde du taklet det?

Anonymkode: fafa0...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Som kronisk suicidal har jeg lært noen ting:

1. Ingen andre kan ta vekk selvmordstankene mine.

2. Selvmordstanker er vanligvis uttrykk for vanskelige følelser som jeg ikke får tak på eller ikke tillater meg selv å kjenne på. Det kan være ensomhet, sliten, sint,trist, overveldet osv. 

3. Det går over. Imens jeg venter på at det skal gå over forsøker jeg å fortsette med rutinene mine i størst mulig grad, men legge inn litt ekstra omsorg for meg selv. Det er lov å være lei seg fordi man er i en så vond situasjon. 

 

Anonymkode: e748b...def

Ja, men noen blir jo "suicidale" av ingen ting. Setter suicidale i hermetegn fordi jeg vet at mange av disse egentlig ikke er suicidale, men bare har selvmordstanker. 

Anonymkode: f14f4...d79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, men noen blir jo "suicidale" av ingen ting. Setter suicidale i hermetegn fordi jeg vet at mange av disse egentlig ikke er suicidale, men bare har selvmordstanker. 

Anonymkode: f14f4...d79

Hva mener du  når du sier at noen blir suicidale av ingenting?

Anonymkode: 5d037...eb6

[ISW]

Bare en liten digresjon.

Hvis noen blir bedt om å vurdere sin egen smerte (eller hvor jævlig livet er) på en skala fra 1-10, vil dette alltid være en subjektiv vurdering, som etter min mening beror på to faktorer:

1. Hvor alvorlig skaden / smertepåvirkningen objektivt sett er.

2. Personens egen smerteterskel eller toleranse for faenskap (beklager tullete ord, men jeg hadde ikke noe bedre ord).

For å komplisere bildet ytterligere litt, kommer det etter mitt syn ved selvmordstanker inn et tredje element:

3. Ved hvilken subjektiv smerte selvmordstankene kommer.

Summen av punkt 1 og punkt 2 gir en subjektiv smerteopplevelse, som igjen, hvis den overstiger "terskelen" i punkt 3 (hos noen er den 5 og hos andre er den 10), utløser selvmordstanker.

Jeg velger å tro at for min egen del (hvor jeg den siste måneden har mistet faren min, hatt angst, masse jobbstress, osv. osv. - og ikke hatt en eneste selvmordstanke) har nokså høy score på punkt 2 og 3. Objektivt sett har jeg høyt lidelsestrykk men mange mitigerende faktorer. Jeg får iblant en ide om at en del av dere på forumet som har fått merkelappen "kronisk suicidale" (for en forferdelig ting å få som diagnose... jeg synes ordet burde endres), sannsynligvis har både en lavere terskel for når selvmordstankene melder seg, og i tillegg opplever psykisk smerte sterkere enn normalbefolkningen (punkt 2.) Jeg ser jo mange eksempler på dette når verden faller i grus for objektivt sett ufarlige hendelser.

Kanskje dette kan være et angrepspunkt for psykiatrien; å øke "smertetoleransen" og terskelen for selvmordstanker i stedet for å bare jobbe med punkt 1?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har du hjerte til å forlate sønnen din da? Greier du virkelig å gjøre ditt eget barn så vondt? Har du det så fælt at du ofrer også hans liv i form av smerte og mye annet? Er du i stand til å se at dette barnet trenger deg og blir knust om du gjør dette mot ham? Eller har du det så forferdelig at du ikke er i stand til å ikke se andre enn deg selv, ikke en gang ditt eget barn? Hvordan hadde du reagert om din mor valgte å forlate deg på den måten? Hvordan hadde du taklet det?

Anonymkode: fafa0...30c

Det var side 1.

Anonymkode: 6bab3...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva mener du  når du sier at noen blir suicidale av ingenting?

Anonymkode: 5d037...eb6

Med ingenting mener jeg når noen blir det de selv kaller suicidal etter småting som f. Eks etter en krangel med en venninne.. 

Anonymkode: f14f4...d79

[ISW]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Med ingenting mener jeg når noen blir det de selv kaller suicidal etter småting som f. Eks etter en krangel med en venninne.. 

Anonymkode: f14f4...d79

Jeg synes jeg er litt innom det i innlegget mitt over.