Avhengig av beltelegging

[AnonymBruker]

Nå skal jeg skrive noe som visse andre kommer til å rope troll for, men vennligst bare gå ut av tråden dere som tenker det. 

Jeg har i lang tid i mange år faktisk pleid å selvskade meg mens jeg er innlagt på akuttpsykiatrisk. Og mye av grunnen er at jeg tror jeg er "avhengig" eller liker å bli beltelagt (jeg blir som regel beltelagt når jeg selvskader) så da gjør jeg det enda mer oftest fordi det gir meg noe. Jeg liker å bli tatt på, holdt fast, jeg liker at mange folk "driver på med" meg når jeg blir beltelagt. Jeg er rett og slett avhengig og liker det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. På en måte skulle jeg jo ønske de i helsevesenet aldri hadde gitt meg den "oppmerksomheten" jeg fikk første gangen jeg selvskadet for da hadde jeg sikkert ikke fortsatt den dag idag. Nå vet jeg ikke h ordan jeg kommer ut av sirkelen. 

 

Anonymkode: f2467...f08

[frosken]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå skal jeg skrive noe som visse andre kommer til å rope troll for, men vennligst bare gå ut av tråden dere som tenker det. 

Jeg har i lang tid i mange år faktisk pleid å selvskade meg mens jeg er innlagt på akuttpsykiatrisk. Og mye av grunnen er at jeg tror jeg er "avhengig" eller liker å bli beltelagt (jeg blir som regel beltelagt når jeg selvskader) så da gjør jeg det enda mer oftest fordi det gir meg noe. Jeg liker å bli tatt på, holdt fast, jeg liker at mange folk "driver på med" meg når jeg blir beltelagt. Jeg er rett og slett avhengig og liker det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. På en måte skulle jeg jo ønske de i helsevesenet aldri hadde gitt meg den "oppmerksomheten" jeg fikk første gangen jeg selvskadet for da hadde jeg sikkert ikke fortsatt den dag idag. Nå vet jeg ikke h ordan jeg kommer ut av sirkelen. 

 

Anonymkode: f2467...f08

Veien ut ligger blant annet i så snakke om disse følelsene med dine behandlere. Gjør du det allerede? 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nå skal jeg skrive noe som visse andre kommer til å rope troll for, men vennligst bare gå ut av tråden dere som tenker det. 

Jeg har i lang tid i mange år faktisk pleid å selvskade meg mens jeg er innlagt på akuttpsykiatrisk. Og mye av grunnen er at jeg tror jeg er "avhengig" eller liker å bli beltelagt (jeg blir som regel beltelagt når jeg selvskader) så da gjør jeg det enda mer oftest fordi det gir meg noe. Jeg liker å bli tatt på, holdt fast, jeg liker at mange folk "driver på med" meg når jeg blir beltelagt. Jeg er rett og slett avhengig og liker det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. På en måte skulle jeg jo ønske de i helsevesenet aldri hadde gitt meg den "oppmerksomheten" jeg fikk første gangen jeg selvskadet for da hadde jeg sikkert ikke fortsatt den dag idag. Nå vet jeg ikke h ordan jeg kommer ut av sirkelen. 

 

Anonymkode: f2467...f08

Gir det deg en form for trygghet når noen tar kontrollen over deg? 

I så fall vil jeg tro at det du trenger å finne er trygghet i deg selv. Kanskje trygghet kan være et tema å ta med inn i samtale?

[AnonymBruker]

frosken skrev (8 minutter siden):

Veien ut ligger blant annet i så snakke om disse følelsene med dine behandlere. Gjør du det allerede? 

Nei det tørr jeg ikke

 

Glitter skrev (2 minutter siden):

Gir det deg en form for trygghet når noen tar kontrollen over deg? 

I så fall vil jeg tro at det du trenger å finne er trygghet i deg selv. Kanskje trygghet kan være et tema å ta med inn i samtale?

Ja det gir vel en trygghet. 

Vet ikke hvordan jeg skal snakke om det og dessuten blir jeg avsluttet om 2uker.

Anonymkode: f2467...f08

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei det tørr jeg ikke

 

Ja det gir vel en trygghet. 

Vet ikke hvordan jeg skal snakke om det og dessuten blir jeg avsluttet om 2uker.

Anonymkode: f2467...f08

Kan du si at du kjenner på en utrygghet i deg selv, og at du ønsker å snakke om det? Det kan være nok til å få samtalen i gang.

[frosken]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei det tørr jeg ikke

Endring kan kreve mot. Dersom du virkelig ønsker å komme ut av dette mønsteret, så er starten å åpne opp om følelsene dine i samtaler med behandler. Det er ikke gitt at behandler blir overrasket. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (På 6.10.2022 den 21.02):

Endring kan kreve mot. Dersom du virkelig ønsker å komme ut av dette mønsteret, så er starten å åpne opp om følelsene dine i samtaler med behandler. Det er ikke gitt at behandler blir overrasket. 

Ja kanskje jeg ikke vil

Anonymkode: f2467...f08