Sosial angst

[Everybody]

Hvorfor er det noen som blir sendt på masse innleggelser med behandling av diverse og noen som ikke får en dritt?

[Everybody]

Metakognitiv terapi er vel ikke noe sykepleierne på DPS kan? Da må man vel hit: https://www.metakognitivterapi-oslo.no/

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Hvorfor er det noen som blir sendt på masse innleggelser med behandling av diverse og noen som ikke får en dritt?

Fordi forskjellige byer har forskjellig kapasitet. Noen har pårørende som kjemper for en, andre har ingen. Noen klarer også å nyttiggjøre seg av behandling bedre enn andre. Noen argumenterer godt for hvorfor de skal få enda et tilbud.

Det er veldig mange faktorer som spiller inn.

Anonymkode: 0f152...b57

[Everybody]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Noen har pårørende som kjemper for en, andre har ingen

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Noen argumenterer godt for hvorfor de skal få enda et tilbud.

Så de som har ressurssterke pårørende som kjemper for en og de som klarer å snakke for seg får den beste hjelpen? De friskeste får altså den beste hjelpen, mens de dårligste som ikke klarer å snakke for seg blir drevet til selvmord?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 minutt siden):

 

Så de som har ressurssterke pårørende som kjemper for en og de som klarer å snakke for seg får den beste hjelpen? De friskeste får altså den beste hjelpen, mens de dårligste som ikke klarer å snakke for seg blir drevet til selvmord?

Det er så mange faktorer som spiller inn, men så klart så vil noen som klarer å møte opp i behandling mest sannsynlig få flere sjanser og bedre oppfølging enn en som bare gjemmer seg hjemme og ikke tør å prate  eller samarbeide når de først har fått plass. Der må det kanskje gå så langt at det starter med en tvangsinnleggelse, men selv da kan man jo ikke tvinge folk til å ta imot hjelp. Det nytter ikke å bare møte opp og tro at man skal bli bedre, akkurat som det ikke nytter å bare møte opp til kjøretimer så kan du kjøre (litt satt på spissen).

Jeg vet om mange som er kjempedårlige uten nettverk som får enormt mye hjelp og de bor gjerne i litt mindre byer som nok har de riktige ressursene til overs for å tilby så mye hjelp.

Om jeg er ressurssterk eller ikke vet jeg ikke. Jeg klarer meg jo, men klarer ikke å stå i jobb eller å vedlikeholde et sosialt liv. 

 

Anonymkode: 0f152...b57

[Everybody]

Nei, jeg vet ikke. Jeg vet om mange som får masse innleggelser med hjelp som har psykoselidelse, mens noen ikke får noe. Er det meningen at livet skal være sånn når man har blitt syk? Leve med masse plagsomme tvangstanker, angst, depresjon, psykosesymptomer. Medisiner hjelper jo en del, men gjør meg ikke helt frisk. Leve isolert uten nettverk og samboer og ingen jobb. Ja, ok. Livet ble visst ikke slik jeg hadde trodd.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (2 minutter siden):

Nei, jeg vet ikke. Jeg vet om mange som får masse innleggelser med hjelp som har psykoselidelse, mens noen ikke får noe. Er det meningen at livet skal være sånn når man har blitt syk? Leve med masse plagsomme tvangstanker, angst, depresjon, psykosesymptomer. Medisiner hjelper jo en del, men gjør meg ikke helt frisk. Leve isolert uten nettverk og samboer og ingen jobb. Ja, ok. Livet ble visst ikke slik jeg hadde trodd.

Jeg tror man må innse at livet ikke er rettferdig og at noen må gå gjennom livet med større vansker enn andre. Se på andre steder i verden hvor folk må leve hele livet i krig, uten rent vann, uten medisiner eller noe tak over hodet. Noen får ALS, lungekreft, blir lamme fra nakken og ned, får locked in syndrom etc.

Kanskje jeg har lettere for å godta det fordi jeg ble født syk. Jeg har aldri opplevd å være frisk forså å miste det. Men jeg må innrømme at jeg i perioder blir fryktelig drittlei tilværelsen.

I en perfekt verden så skulle det vært nok til alle og ingen ville lidd, men slik er det dessverre ikke.

 

Anonymkode: 0f152...b57

[Everybody]

Du har helt rett i det. Man må bare prøve å gjør det beste ut av situasjonen og tenke at det muligens er andre som har det verre. Vi bor i et rikt land og har det greit økonomisk og har alle materielle goder og er heldige som ikke er rammet av krig.

[AnonymBruker]

Det er mange som har pårørende som kjemper ens kamp ja og da blir de blir helsevesenet også redde for å gjøre noe feil og nekte de hjelp siden det fins vitner i tilfelle ting skulle gå gale. Ja min erfaring er at de med foreldre eller samboere eller venner som hjelper en de får lettest hjelp. 

Og det er jo helt forferdelig for er jo de som ikke har noen som trenger det mest. 

Anonymkode: 7a8a6...58e

[Everybody]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er mange som har pårørende som kjemper ens kamp ja og da blir de blir helsevesenet også redde for å gjøre noe feil og nekte de hjelp siden det fins vitner i tilfelle ting skulle gå gale. Ja min erfaring er at de med foreldre eller samboere eller venner som hjelper en de får lettest hjelp. 

Og det er jo helt forferdelig for er jo de som ikke har noen som trenger det mest. 

Anonymkode: 7a8a6...58e

Veldig enig. Den syke har ofte ikke krefter til å kjempe for å få hjelpen de har krav på og da blir det pårørende som må kjempe for de.

[kupton]

Everybody skrev (8 timer siden):

Jeg vet om mange som får masse innleggelser med hjelp som har psykoselidelse, mens noen ikke får noe.

For behandling av sosial fobi, som vi diskuterer her, er det poliklinisk behandling som gjelder. Innleggelser brukes tilnærmet aldri.

[Everybody]

Når man først har fått en psykoselidelse er sykepleierne kun opptatt av om man sover godt, er psykotisk eller suicidal. Da er man fucked for livet og får ingen videre behandling.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (49 minutter siden):

Når man først har fått en psykoselidelse er sykepleierne kun opptatt av om man sover godt, er psykotisk eller suicidal. Da er man fucked for livet og får ingen videre behandling.

Det er egentlig personer med eupf som er de som oftest får mest hjelp da det i de fleste dps'er fins gruppeterapier som kun er forbeholdt disse pasientene (har man ikke eupf så får man ikke plass på gruppene) og da er det behandling fra 2 til 4 timer i uka (!!). 

Selvom så mange sier at schizofrene er de som tar opp mest ressurser så går ressursene der mer på kommunalt nivå. 

Anonymkode: 7a8a6...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det er egentlig personer med eupf som er de som oftest får mest hjelp da det i de fleste dps'er fins gruppeterapier som kun er forbeholdt disse pasientene (har man ikke eupf så får man ikke plass på gruppene) og da er det behandling fra 2 til 4 timer i uka (!!). 

Selvom så mange sier at schizofrene er de som tar opp mest ressurser så går ressursene der mer på kommunalt nivå. 

Anonymkode: 7a8a6...58e

Har du kilder til påstanden din?

Anonymkode: 0f152...b57

[stjernestøv]

Everybody skrev (1 time siden):

Når man først har fått en psykoselidelse er sykepleierne kun opptatt av om man sover godt, er psykotisk eller suicidal. Da er man fucked for livet og får ingen videre behandling.

De er mest opptatt av at man skal ta medisiner, og så lenge man ikke er psykotisk tar de ikke andre plager på alvor. 

[Everybody]

Kan ikke en med psykoselidelse få behandling for andre ting? Eller er det eneste som gjelder å ta medisiner og være stuck i livet?

[Everybody]

Jeg blir så forbanna. Hvorfor tar ikke psykiatrien andre plager på alvor når man har en psykoselidelse? Det tok 5 år før jeg fikk medisiner for min sosial angst og depresjon, og det måtte jeg finne ut av på egenhånd. De driter i om du har dårlig selvtillit, er alvorlig deprimert, har sosial angst. Det eneste som gjelder er å ikke være psykotisk, hurra!

[Everybody]

Jeg har full forståelse for at flere tar livet sitt mens de er i "behandling"

Endret 21. oktober 2022 av Everybody

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Jeg blir så forbanna. Hvorfor tar ikke psykiatrien andre plager på alvor når man har en psykoselidelse? Det tok 5 år før jeg fikk medisiner for min sosial angst og depresjon, og det måtte jeg finne ut av på egenhånd. De driter i om du har dårlig selvtillit, er alvorlig deprimert, har sosial angst. Det eneste som gjelder er å ikke være psykotisk, hurra!

Det er trist å lese at det tok 5 år, men  jeg tror det er viktig at du forsøker å legge det bak deg og går videre nå. Det hjelper deg ikke å være bitter, det går bare utover deg selv. 

Anonymkode: 6f52f...36b

[FjellOgDalar]

Det er dessverre ofte de som skriker høyest som får et fortrinn. Jeg har også inntrykk av at hva man får av hjelp ofte avhenger av hvor man bor. I min kommune er tilbudet utmerket, og jeg har til tider kjent på dårlig samvittighet på vegne av de som uheldigvis ikke får den hjelpen de trenger.

Med tanke på sosial angst har jeg hatt nytte av kognitive teknikker, og takler f.eks å være skikkelig nervøs på jobb bedre enn tidligere.