Dyp depresjon på grunn av et forferdelig dårlig forhold.

[morsan]

Det er svært krevende å skille seg. Mer enn jeg noengang kunne forestilt meg når andre hadde blitt skilt. Da jeg selv ble skilt, tenkte jeg at jeg hadde vært for lite følsom i mine tanker rundt dette, men heldigvis tror jeg ikke tankene materialiserte seg. Uansett - du har min største sympati for at skilsmisse virker uoverstigelig. 
 

Jeg vil på ingen måte sammenligne meg med deg - jeg var mye yngre (da og nå..) og jeg hadde ikke vært deprimert i flere tiår. Men jeg var skikkelig langt nede og helt utslitt etter hvordan ekteskapet var de siste årene og forsøkene på å «holde ut». Da skilsmissen omsider var et faktum, husker jeg at jeg tenkte at jeg skulle gjort det et par år før «mens jeg fortsatt virket». Jeg følte meg «ødelagt» og visste ikke om jeg orket å gjøre alt som måtte til for å komme meg videre i livet. 
 

Men det gikk. Og det gikk i grunnen veldig bra! Jeg fikk en skikkelig oppstrammer av en god venninne, og jeg fikk masse støtte og god hjelp. Men det viktigste er: Det er lett å bli overveldet av tanken om at man om noen måneder skal sitte der og ha solgt felles bolig, kjøpt nytt, flyttet og delt bo, fått gjennomført barnefordeling (som du vel slipper?) osv osv. Det blir for stort og for mye å tenkte på alt på én gang. Du må rett og slett gjøre som man sier om hvordan man spiser opp en elefant: Man tar én bit om gangen. Det kan høres klisjeaktig ut, men det er faktisk helt sant. Man må begynne i det små, som fx snakke med banken, sondere eiendomsmarkedet (kjøpe eller leie), kanskje få hjelp fra advokat etc. 

Vedrørende økonomi: Er det mulighet for seniorboliger der du bor? Het selges det flere små leiligheter der kjøper må være typisk 55+. Denne klausulen gjør boligene billigere enn tilsvarende uten slik klausul. 

[morsan]

Jeg synes forresten denne sier det ganske bra, om hvor lett det er å synke hen i en situasjon som ikke er bra (selv om det kanskje ikke er riktig faktum i amfibieverdenen at frosker gjør dette):

 

https://christineotterstad.wordpress.com/2013/03/14/frosken-som-kokte-i-hjel/

[Kayia]

cilie skrev (16 timer siden):

Jeg vil bare si at jeg føler med deg og vet at selv om «alle» sier at det bare er å gjøre ditt eller datt, er det slett ikke så enkelt. 

Det er vel ingen som sier at det «bare er å» i denne tråden. Vi er mange her på dol som har erfart og kjent på kroppen at det koster å bryte opp et hjem og en familie, og morsan har skrevet et knakende godt innlegg om dette på side tre i denne tråden.

Jeg syns nok også at du får det til å høres ut som at vi som oppfordrer til endring ikke samtidig er medfølende. Jeg er sikker på at dette ikke stemmer. Det å oppfordre til å bryte med status quo som er så dårlig at TS har vært deprimert nesten hele sitt voksne liv, er nettopp tuftet på at man føler med og derfor unner TS en bedre framtid. 

Endret 29. oktober 2022 av Kayia

[AnonymBruker]

Det blir vel litt som å « sloss med feieren». Her er det flere deprimerte som ser verden og seg selv gjennom depressive øyne som ikke er så mottakelige for råd. Så da blir de bare provosert av råd, de vil egentlig bare klage. Så da blir råd sett på som en fornærmelse uansett hvor velmenende de er. Jo mer man prøver å hjelpe jo verre blir det.  

Anonymkode: 6d5ed...f43

[Admin]

Tråden er ryddet for negativ brukerdebatt og svar til dette.

Admin

[erik123]

ISW skrev (14 timer siden):

Ok.

Du er 69 år og skal (rene ord for penga) ta livet ditt fordi du ikke har sex med kona?

Ærlig talt, jeg husker ikke når jeg hadde sex sist, men jeg tar ikke livet mitt likevel. Jeg beklager, men livet kan inneholde ganske mye mer enn sex, det gjelder bare å finne det. Jo mer du graver deg ned i denne ulykkeligheten, jo verre får du det og det er bare deg selv det går utover.

I stedet for å ha som et mål å ha sex med kona di, prøv å nyte livet på andre måter. Hør f.eks på god metal, ta deg en øl og tenk at livet kanskje ikke er så verst likevel? 

Hei. Det er ikke bare sex, det er et utrivelig samliv, vi krangler hele tiden. Glad hver gang hunn er borte. Og jeg er avholdsmann etter å ha vært alkoholiker i mange år. Å krangle med fruen resten av livet er ikke særlig forlokkende, tar vi også med massive søvnproblemer så blir det alt for mye , jeg har hatt selvmordstanker i lang tid, mest for depresjon og store søvnproblemer. 

[adhoc]

erik123 skrev (3 timer siden):

Hei. Det er ikke bare sex, det er et utrivelig samliv, vi krangler hele tiden. Glad hver gang hunn er borte. Og jeg er avholdsmann etter å ha vært alkoholiker i mange år. Å krangle med fruen resten av livet er ikke særlig forlokkende, tar vi også med massive søvnproblemer så blir det alt for mye , jeg har hatt selvmordstanker i lang tid, mest for depresjon og store søvnproblemer. 

Hvorfor anbefaler da behandler deg å bli værende?

[erik123]

adhoc skrev (32 minutter siden):

Hvorfor anbefaler da behandler deg å bli værende?

Tror ikke jeg vil greie meg alene, hverken psykisk eller økonomisk, vil bli veldig ensom. Er veldig ensom i dag og. Men det kan bli verre. 

 

[ISW]

erik123 skrev (4 timer siden):

Hei. Det er ikke bare sex, det er et utrivelig samliv, vi krangler hele tiden. Glad hver gang hunn er borte. Og jeg er avholdsmann etter å ha vært alkoholiker i mange år. Å krangle med fruen resten av livet er ikke særlig forlokkende, tar vi også med massive søvnproblemer så blir det alt for mye , jeg har hatt selvmordstanker i lang tid, mest for depresjon og store søvnproblemer. 

Skjønner at det er vanskelig hvis man krangler hver dag. Hva går konfliktene ut på da? 

[frosken]

adhoc skrev (1 time siden):

Hvorfor anbefaler da behandler deg å bli værende?

Kanskje fordi fordi vedkommende vurderer det slik at alternativet ikke nødvendigvis blir bedre, og kanskje verre?

[erik123]

frosken skrev (47 minutter siden):

Kanskje fordi fordi vedkommende vurderer det slik at alternativet ikke nødvendigvis blir bedre, og kanskje verre?

Jeg har ingen ressurser  og ingen selvtillitt. Og skulle begynne å starte en skilsmisse, ville blitt mer en tøft. Og økonomisk blir det en katastrofe . Må velge  noe annet. For  slik kan det ikke fortsette. Da spørs det om hva som tar livet av meg først. 

 

 

Endret 29. oktober 2022 av erik123

[erik123]

morsan skrev (9 timer siden):

Det er svært krevende å skille seg. Mer enn jeg noengang kunne forestilt meg når andre hadde blitt skilt. Da jeg selv ble skilt, tenkte jeg at jeg hadde vært for lite følsom i mine tanker rundt dette, men heldigvis tror jeg ikke tankene materialiserte seg. Uansett - du har min største sympati for at skilsmisse virker uoverstigelig. 
 

Jeg vil på ingen måte sammenligne meg med deg - jeg var mye yngre (da og nå..) og jeg hadde ikke vært deprimert i flere tiår. Men jeg var skikkelig langt nede og helt utslitt etter hvordan ekteskapet var de siste årene og forsøkene på å «holde ut». Da skilsmissen omsider var et faktum, husker jeg at jeg tenkte at jeg skulle gjort det et par år før «mens jeg fortsatt virket». Jeg følte meg «ødelagt» og visste ikke om jeg orket å gjøre alt som måtte til for å komme meg videre i livet. 
 

Men det gikk. Og det gikk i grunnen veldig bra! Jeg fikk en skikkelig oppstrammer av en god venninne, og jeg fikk masse støtte og god hjelp. Men det viktigste er: Det er lett å bli overveldet av tanken om at man om noen måneder skal sitte der og ha solgt felles bolig, kjøpt nytt, flyttet og delt bo, fått gjennomført barnefordeling (som du vel slipper?) osv osv. Det blir for stort og for mye å tenkte på alt på én gang. Du må rett og slett gjøre som man sier om hvordan man spiser opp en elefant: Man tar én bit om gangen. Det kan høres klisjeaktig ut, men det er faktisk helt sant. Man må begynne i det små, som fx snakke med banken, sondere eiendomsmarkedet (kjøpe eller leie), kanskje få hjelp fra advokat etc. 

Vedrørende økonomi: Er det mulighet for seniorboliger der du bor? Het selges det flere små leiligheter der kjøper må være typisk 55+. Denne klausulen gjør boligene billigere enn tilsvarende uten slik klausul. 

I den tilstand jeg er nå er det nok utelukket. Jeg er nær innleggelse på grunn av problemer i livet (har alltid vært det) 

[erik123]

ISW skrev (5 timer siden):

Skjønner at det er vanskelig hvis man krangler hver dag. Hva går konfliktene ut på da? 

Vi krangler om alt, vi misliker hverandre. Sånn hun har holdt på så har jeg fått nok, men er redusert til en person som føler seg verdiløs. En krangel (går igjen) er at vi er supportere av hvert vårt favorittlag. Og det er to lag som hater hverandre. Hun støtter Molde og jeg er RBK supporter, da kan dere tenke dere hvordan stemningen er. Men dette er bare en liten brøkdel av alt som går til helvete. Og ikke ha hatt sex på 35 år, det kjennes på trykket. Og aldri ha omgang med kvinner er sårt å tenke på. Starten av livet var et helvete og slutten ser ut til å bli likedan. Så hva gjør jeg nå? Med alt jeg har forklart så er det ikke mange alternativ igjen. 

[Vhanja]

erik123 skrev (1 minutt siden):

Vi krangler om alt, vi misliker hverandre. Sånn hun har holdt på så har jeg fått nok, men er redusert til en person som føler seg verdiløs. En krangel (går igjen) er at vi er supportere av hvert vårt favorittlag. Og det er to lag som hater hverandre. Hun støtter Molde og jeg er RBK supporter, da kan dere tenke dere hvordan stemningen er. Men dette er bare en liten brøkdel av alt som går til helvete. Og ikke ha hatt sex på 35 år, det kjennes på trykket. Og aldri ha omgang med kvinner er sårt å tenke på. Starten av livet var et helvete og slutten ser ut til å bli likedan. Så hva gjør jeg nå? Med alt jeg har forklart så er det ikke mange alternativ igjen. 

Hva er årsaken til at hun ikke vil skilles?

[adhoc]

frosken skrev (5 timer siden):

Kanskje fordi fordi vedkommende vurderer det slik at alternativet ikke nødvendigvis blir bedre, og kanskje verre?

Det vil jeg jo håpe og anta, det er vel den vektingen vi alle står overfor i viktige valg. Mitt spørsmål var altså mer konkret: Hva gjør at behandler tenker at det er bedre for deg å forbli gift?

[erik123]

adhoc skrev (14 timer siden):

Det vil jeg jo håpe og anta, det er vel den vektingen vi alle står overfor i viktige valg. Mitt spørsmål var altså mer konkret: Hva gjør at behandler tenker at det er bedre for deg å forbli gift?

Som jeg har sagt  før, de tror ikke jeg greier meg alene med de ressursene  jeg har. Ingen tro på meg selv, har vært utsatt for mobbing i tidlig alder. Aldri fått det til med damer, svak økonomi. Der har du noe. Bare  tanken på det praktiske  ser jeg blir umulig..Ringer ofte Mental Helse for å få hjelp. 

[AnonymBruker]

erik123 skrev (1 time siden):

Som jeg har sagt  før, de tror ikke jeg greier meg alene med de ressursene  jeg har. Ingen tro på meg selv, har vært utsatt for mobbing i tidlig alder. Aldri fått det til med damer, svak økonomi. Der har du noe. Bare  tanken på det praktiske  ser jeg blir umulig..Ringer ofte Mental Helse for å få hjelp. 

Så du trenger kona som en slags forsørger, hushjelp kokke, gartner, og til andre praktiske ting?

Anonymkode: 7048e...f0e

[AnonymBruker]

erik123 skrev (1 time siden):

Som jeg har sagt  før, de tror ikke jeg greier meg alene med de ressursene  jeg har. Ingen tro på meg selv, har vært utsatt for mobbing i tidlig alder. Aldri fått det til med damer, svak økonomi. Der har du noe. Bare  tanken på det praktiske  ser jeg blir umulig..Ringer ofte Mental Helse for å få hjelp. 

Har du prøvd kirkens sos? De er mye bedre enn mental helse og mental helse ungdom er mye bedre enn mental helse. 

Anonymkode: 61073...aab

[erik123]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har du prøvd kirkens sos? De er mye bedre enn mental helse og mental helse ungdom er mye bedre enn mental helse. 

Anonymkode: 61073...aab

Prøvde kirkens sos en gang. Det var det ingen hjelp å få. Jeg sa at jeg skulle gå tur, da sa vesenet andre enden: Greier du det hvis du er deprimert!! Klart jeg greier det, det er det som redder meg. 

[erik123]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Så du trenger kona som en slags forsørger, hushjelp kokke, gartner, og til andre praktiske ting?

Anonymkode: 7048e...f0e

Nå er du frekk og nedlatende. Ikke svar hvis du skal slenge dritt.