Gå til innhold

Må tenke på egen helse, noen andre må ta ansvar psykisk syk datter


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Moren kan få hjelp. Datteren derimot må jo slippe å bli kastet ut av sin egen mor hvis hun ønsker å bo hjemme. Det er ikke sånn at fordi hun er over 18 år slutter plikten som mor. En mor skal ha et livslangt ansvar for egen avkom. 

Anonymkode: cf495...1a8

Hovedpoenget er at moren tar ansvar for sin datter nettopp ved å forsøke å få til en endring. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo ikke opp til Deg lenger? Hvis hun vil det og du ser hun har det bra så la hun gjøre det? 

Anonymkode: cf495...1a8

Nei hun har det ikke bra, er blitt mere deprimert og faller enda mer i funksjonenivå. ser trenden her er at hun må få lov til det, jeg er uenig da jeg ser mi datter forfaller.

Anonymkode: 42fac...c4c

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Nå må du gi deg.

Anonymkode: fa969...c65

ts her er blitt så hardhudet at jeg ikke bryr meg om slike innlegg. Hadde jeg trodd dette var bra for min datter og at hun ville voksne seg til hadde jeg ikke gjort det. Men klart man har dårlig samvittighet som foreldre

Anonymkode: 42fac...c4c

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Moren kan få hjelp. Datteren derimot må jo slippe å bli kastet ut av sin egen mor hvis hun ønsker å bo hjemme. Det er ikke sånn at fordi hun er over 18 år slutter plikten som mor. En mor skal ha et livslangt ansvar for egen avkom. 

Anonymkode: cf495...1a8

Jeg tenker ikke at det er å kaste henne ut, jeg temker det blir og hjelpe henne. hun er ikke 18 men godt over i 20 årene,

Anonymkode: 42fac...c4c

snusmumeriken96
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Min datter er over 18 år og ønsker egentlig ikke hjelp fra noen. Hun har fallt ut fra skole og går bare hjemme. Jeg sliter selv på grunn av dette og har også vært lagt inn på psykiatrisk avdeling. Jeg har jobba for å få henne til og ta imot behandling, ta imot støttekontak.mm. Hun gikk til behandling en stund med slutta. Hun bor hjemme hos meg, hun skulle denne uken snakke med en veileder fra oppfølgingstjenesten, men møtte ikke opp. jeg kjenner nå at hun må få seg egen leilighet, men hun ler bare når jeg foreslår dette. 

Jeg som pårørende orker ikke mer, jeg må også forsørge henne da hun ikke har fått noe støtte, Har fått henne til og søke aap, men hun har ikke fått svar. Hvor starter jeg, jeg orker ikke være alene om ansvaret lenger, ser for meg at hun blir boende hjemme for alltid, Jeg har ingen som kan hjelpe meg. Hun gjør ikke noe hjemme, er bare på rommet sitt. Dette er ikke bra hverken for henne eller meg. Dette har vara i seks år nå og nå må det skje noe. Eller det vil si jeg må gjøre noe for og endre dette. Hvor skal jeg starte? jeg har selv gått hod psykolog, men nå orker jeg ikke lenger, Hjelp. Hvem skal jeg ringe for å få hjelp. Både for egen del og ikke minst for min datter hun kan ikke fortsette og isolere seg på rommet sitt.

Anonymkode: 42fac...c4c

Jeg ble kastet ut som 21.. akkurat samme situasjon, prøv å hjelp henne med bolig så hun ikke må ordne det selv og bli kastet ut slik som jeg gjorde... det skaper traumer og unner ingen det.

Annonse

snusmumeriken96 skrev (7 minutter siden):

Jeg ble kastet ut som 21.. akkurat samme situasjon, prøv å hjelp henne med bolig så hun ikke må ordne det selv og bli kastet ut slik som jeg gjorde... det skaper traumer og unner ingen det.

Ja skal ikke kaste henne på gaten, skal hjelpe henne alt jeg kan og skal ha kontakt med henne etterpå. hun blir ikke kvitt meg. Håper det har gått bedre med deg ettethvert, trist og høre du ble kasta ut da. 

Anonymkode: 42fac...c4c

10 hours ago, AnonymBruker said:

Min datter er over 18 år og ønsker egentlig ikke hjelp fra noen. Hun har fallt ut fra skole og går bare hjemme. Jeg sliter selv på grunn av dette og har også vært lagt inn på psykiatrisk avdeling. Jeg har jobba for å få henne til og ta imot behandling, ta imot støttekontak.mm. Hun gikk til behandling en stund med slutta. Hun bor hjemme hos meg, hun skulle denne uken snakke med en veileder fra oppfølgingstjenesten, men møtte ikke opp. jeg kjenner nå at hun må få seg egen leilighet, men hun ler bare når jeg foreslår dette. 

Jeg som pårørende orker ikke mer, jeg må også forsørge henne da hun ikke har fått noe støtte, Har fått henne til og søke aap, men hun har ikke fått svar. Hvor starter jeg, jeg orker ikke være alene om ansvaret lenger, ser for meg at hun blir boende hjemme for alltid, Jeg har ingen som kan hjelpe meg. Hun gjør ikke noe hjemme, er bare på rommet sitt. Dette er ikke bra hverken for henne eller meg. Dette har vara i seks år nå og nå må det skje noe. Eller det vil si jeg må gjøre noe for og endre dette. Hvor skal jeg starte? jeg har selv gått hod psykolog, men nå orker jeg ikke lenger, Hjelp. Hvem skal jeg ringe for å få hjelp. Både for egen del og ikke minst for min datter hun kan ikke fortsette og isolere seg på rommet sitt.

Anonymkode: 42fac...c4c

Jeg var også sånn. Så viste det seg at jeg har asperger og så ble det uføre.

Anonymkode: d09c0...300

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei hun har det ikke bra, er blitt mere deprimert og faller enda mer i funksjonenivå. ser trenden her er at hun må få lov til det, jeg er uenig da jeg ser mi datter forfaller.

Anonymkode: 42fac...c4c

Da er ikke det noe hjelp å kaste henne ut. Jeg har tenkt på denne tråden i dag. Hva koster det deg at hun bor hjemme? Mer strøm? Som mor mener jeg at du at du har ansvar uansett alder, selvom mange her mener jeg skal gi meg. 

Anonymkode: cf495...1a8

AnonymBruker skrev (På 6.11.2022 den 21.02):

Da er ikke det noe hjelp å kaste henne ut. Jeg har tenkt på denne tråden i dag. Hva koster det deg at hun bor hjemme? Mer strøm? Som mor mener jeg at du at du har ansvar uansett alder, selvom mange her mener jeg skal gi meg. 

Anonymkode: cf495...1a8

Først og fremst tenker jeg hun ikke kommer noe videre i livet og ikke blir mere selvstendig om hun bor hjemme. Hun kommer seg ikke videre i livet sitt, som Kupon sa så tror jeg at en forandring må til for at hun skal utvikle seg. Jeg lever jo ikke heller for evig, hva da? Og må jo si at etter og ha vist omsorg i mange år er jeg selv sliten og har snart ikke mere å gi. Dette handler ikke om strømpenger, for noe sprøyt.

Anonymkode: 42fac...c4c

AnonymBruker skrev (På 6.11.2022 den 21.02):

Da er ikke det noe hjelp å kaste henne ut. Jeg har tenkt på denne tråden i dag. Hva koster det deg at hun bor hjemme? Mer strøm? Som mor mener jeg at du at du har ansvar uansett alder, selvom mange her mener jeg skal gi meg. 

Anonymkode: cf495...1a8

Det er heller ikke snakk om og kaste henne ut. Det er snakk om å få henne over i en leilighet og at hun kan få en liten jobb. Du mener det er bedre hun sitter på rommet dag ut og dag inn uten jobb, skole og ikke ha kontakt med noen????? Du kan uttale deg når du selv har hatt alene ansvar for en psykisk syk i så mange år som meg,

Anonymkode: 42fac...c4c

AnonymBruker skrev (På 6.11.2022 den 16.01):

Moren kan få hjelp. Datteren derimot må jo slippe å bli kastet ut av sin egen mor hvis hun ønsker å bo hjemme. Det er ikke sånn at fordi hun er over 18 år slutter plikten som mor. En mor skal ha et livslangt ansvar for egen avkom. 

Anonymkode: cf495...1a8

Man har ikke et livslangt ansvar akkurat. Det er klart man skal hjelpe sine barn, men det er ikke normalt at et voksent barn bor hjemme til langt opp i 20 årene. Selv de med funksjonshemmede barn, sender de voksne funksjonshemmede barna i egnede boliger. Selvfølgelig skal man ha god kontakt, og hjelpe de voksne barna sine. Men når de er voksne,  skal de egentlig flytte for seg selv.

Anonymkode: b502f...837

Når jeg tenkte på de egnede boligene for de med funksjonsnedsettelser, kom jeg til å tenke på at finnes vel bemannede boliger for psykisk syke også? Har du undersøkt muligheten for noe sånt i kommunen? 

Anonymkode: b502f...837

Annonse

Datteren din bør absolutt flytte, det er det lite tvil om. Hun trenger hjelp, og det ser det ikke ut som at hun ikke vil ta imot så lenge hun bor sammen med deg. Om hun fikk sitt eget sted så ville hun muligens følt mer på sin egen situasjon og skjønt at hun må ta i mot hjelp. Mest sannsynlig ville et hjelpeapparat blitt opprettet rundt henne, for hun trenger utvilsomt det. Du må rette fokus fra henne, bestill time hos NAV og fremlegg saken, og vær bestemt, stå på ditt. Ville også tatt en samtale med psykolog om jeg var i din situasjon så du får oppbacking på dette.

Endret av Kashmir
AnonymBruker skrev (På 6.11.2022 den 21.02):

Da er ikke det noe hjelp å kaste henne ut. Jeg har tenkt på denne tråden i dag. Hva koster det deg at hun bor hjemme? Mer strøm? Som mor mener jeg at du at du har ansvar uansett alder, selvom mange her mener jeg skal gi meg. 

Anonymkode: cf495...1a8

Jeg skjønner at du har sympati med datteren her og tenker at det er brutalt å be henne flytte,  men hun er fanget i en veldig destruktiv tilværelse uten noen mulighet til hverken sosialt liv eller jobb/skole og inntekt. Å la henne fortsette å leve sånn er det som virkelig er brutalt, ikke å gi henne mulighet til et mer verdig liv. 

Jeg er også av den formening at datteren din bør ansvarliggjøres. Slik som det er legger jo du tilrette for den livsstilen hun har nå med absolutt inget ansvar. Jeg tenker det vil være stor omsorg i å hjelpe henne å få egen bolig og et profesjonelt nettverk rundt seg.

Da jeg var på mitt dårligste fikk jeg praktisk og psykisk hjelp av kommunen tre ganger i uken. De hjalp meg med å rydde huset, komme meg ut av huset og hadde støttesamtaler.

Din jobb er å støtte henne, ikke gjøre alt for henne. 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er heller ikke snakk om og kaste henne ut. Det er snakk om å få henne over i en leilighet og at hun kan få en liten jobb. Du mener det er bedre hun sitter på rommet dag ut og dag inn uten jobb, skole og ikke ha kontakt med noen????? Du kan uttale deg når du selv har hatt alene ansvar for en psykisk syk i så mange år som meg,

Anonymkode: 42fac...c4c

Jeg håper dere vil få hjelp til å løse dette. Sannsynligvis er noe av det viktigste du kan gjøre å motivere henne til å både be om - og ta i mot - hjelp. Det varierer dessverre veldig i hvilken grad hjelpeapparatet har måter å jobbe på som hjelper de mest unnvikende, så om hun sier mye nei, så risikerer dere at hun blir overlatt til seg selv og deg. 

Kashmir skrev (12 timer siden):

Jeg skjønner at du har sympati med datteren her og tenker at det er brutalt å be henne flytte,  men hun er fanget i en veldig destruktiv tilværelse uten noen mulighet til hverken sosialt liv eller jobb/skole og inntekt. Å la henne fortsette å leve sånn er det som virkelig er brutalt, ikke å gi henne mulighet til et mer verdig liv. 

Ts her ja dette handler om å gi henne et verdig liv. Vet det vil bli tøffe tak framover, men må gjøre det for min datter. 

Anonymkode: 42fac...c4c

Jeg tror din datter hadde hatt godt av et vennlig spark bak. Mine foreldre ville ha meg ut og hjalp meg med å finne bolig da jeg var 21. Vi hadde godt av det alle sammen, og jeg kom etter hvert i gang med studier. Å måtte ta litt ansvar for seg selv er noe de aller fleste har godt av. 

AnonymBruker skrev (På 6.11.2022 den 10.26):

Min datter er over 18 år og ønsker egentlig ikke hjelp fra noen. Hun har fallt ut fra skole og går bare hjemme. Jeg sliter selv på grunn av dette og har også vært lagt inn på psykiatrisk avdeling. Jeg har jobba for å få henne til og ta imot behandling, ta imot støttekontak.mm. Hun gikk til behandling en stund med slutta. Hun bor hjemme hos meg, hun skulle denne uken snakke med en veileder fra oppfølgingstjenesten, men møtte ikke opp. jeg kjenner nå at hun må få seg egen leilighet, men hun ler bare når jeg foreslår dette. 

Jeg som pårørende orker ikke mer, jeg må også forsørge henne da hun ikke har fått noe støtte, Har fått henne til og søke aap, men hun har ikke fått svar. Hvor starter jeg, jeg orker ikke være alene om ansvaret lenger, ser for meg at hun blir boende hjemme for alltid, Jeg har ingen som kan hjelpe meg. Hun gjør ikke noe hjemme, er bare på rommet sitt. Dette er ikke bra hverken for henne eller meg. Dette har vara i seks år nå og nå må det skje noe. Eller det vil si jeg må gjøre noe for og endre dette. Hvor skal jeg starte? jeg har selv gått hod psykolog, men nå orker jeg ikke lenger, Hjelp. Hvem skal jeg ringe for å få hjelp. Både for egen del og ikke minst for min datter hun kan ikke fortsette og isolere seg på rommet sitt.

Anonymkode: 42fac...c4c

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Har et barn som jeg støtter og hjelper fortsatt. Men det går fremover. Tok mange år før det gikk i bedre retning. 

Jeg sendte bekymringsmelding , kontaktet mental helse om råd osv, men ingenting hjalp. Men etter intens jobbing med dette så virker det som om det løser seg mer her. 

Anonymkode: bee73...b5c

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...