Seponere alle medisiner for så å starte opp igjen eller seponere en om gangen?

[Orion]

Jeg går nå på 4 forskjellige medikamenter og det er vanskelig å si hvilke medisiner som faktisk fungerer og ikke. Jeg har et ønske om å bruke færre og ønsker derfor seponere en/to/det som er mulig å klare seg uten.  

Jeg lurer derfor hvilken metode det er best å gjøre dette på. Er det best å seponere alle medisiner for så å starte opp med en og se hvordan den fungerer eller er det best å sakte seponere bare en for å se hvordan det går? Også sakte seponere en til osv? Eller gjøre det på begge måter? Dvs seponere en og en sakte for så å starte opp en og en sakte?

[Orion]

Beklager om det er vanskelig å skjønne spørsmålet, ble litt knotete skrevet. Bare spør såfall så skal jeg forsøke omformulere meg.

[tilstede]

Orion skrev (5 minutter siden):

Jeg går nå på 4 forskjellige medikamenter og det er vanskelig å si hvilke medisiner som faktisk fungerer og ikke. Jeg har et ønske om å bruke færre og ønsker derfor seponere en/to/det som er mulig å klare seg uten.  

Jeg lurer derfor hvilken metode det er best å gjøre dette på. Er det best å seponere alle medisiner for så å starte opp med en og se hvordan den fungerer eller er det best å sakte seponere bare en for å se hvordan det går? Også sakte seponere en til osv? Eller gjøre det på begge måter? Dvs seponere en og en sakte for så å starte opp en og en sakte?

jeg ville absolutt ikke sluttet med alle medisiner for å prøve ut en og en. Kutt heller en, på en forsvarlig måte etter legen din sin oppskrift. Bruk veldig god tid på dette eksperimentet. Dette er ikke noe du kan finne ut på uker. 

[Orion]

tilstede skrev (4 minutter siden):

jeg ville absolutt ikke sluttet med alle medisiner for å prøve ut en og en. Kutt heller en, på en forsvarlig måte etter legen din sin oppskrift. Bruk veldig god tid på dette eksperimentet. Dette er ikke noe du kan finne ut på uker. 

Jeg skal selvfølgelig slutte i samråd med legen 🙂 Men jeg har bare en fastlege med begrensede kunnskaper om psykiatri, så tenkte bare spørre her inne for å få flere synspunkter og erfaringer. Hvor lang tid tenker du det vil ta? (Kjenner jeg er litt utålmodig, hehe). 

[Fru2020]

Jeg ble anbefalt å ta en om gangen. Etter at jeg gikk ned den første ble jeg anbefalt å stå på de resterende fordi jeg er i tøff behandling. Jeg ville gjerne slutte med flere, men følger legens anbefaling.

[tilstede]

Jeg er ikke fagperson, men jeg tenker at skal du gjøre dette på en seriøs måte, og virkelig finne ut hvordan du fungerer uten medisinen, og hvordan de resterende medisinene dine fungerer uten denne medisinen, for det kan også være et spørsmål, medisine samvirker jo en del ganger. (det ble en lang setning..., så må du bruke tid på hver medisin alt etter hva slags type medisin det er. Er det er Ad kan det f. eks ta tid før depresjomem kicker inn igjen osv. Jeg vet jo ikke hvilke medisiner det her er snakk om, men det er vel underforstått at det er psykofarmaka? Du går på en liten medisincocktail som er satt sammen for å virke helhetlig på hele systemet ditt. Så det handler ikke bare om den ene medisinen. Noen medisiner ne virker jo også på flere områder , for eksempel seroquel( på både depresjon, søvn og psykose)i en gitt dose, da kan det sikkert ta noe ulik tid før de ulike områdene manifisterer seg ? om du skulle bli dårlig igjen etter medisinkutt , kan jeg tenke meg uten at jeg som sagt er fagpersom. Kanskje kupton kan korrigere meg om jeg sier noe kjempedumt. _Men_ det spørs mye hva slags medisiner det er snakk om og doser du står på. 

[tilstede]

Beklager mye skrivefeil, sov ikke noe i natt....

[Orion]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Jeg ble anbefalt å ta en om gangen. Etter at jeg gikk ned den første ble jeg anbefalt å stå på de resterende fordi jeg er i tøff behandling. Jeg ville gjerne slutte med flere, men følger legens anbefaling.

Brukte du lang tid på å trappe ned? (Regner med dette er individuelt, men spør likevel). Jeg tenker det samme. Vil gjerne slutte på så mange som mulig, men om legen skulle anbefale noe annet følger jeg selvfølgelig den anbefalingen.

Men de fra psykiatrien som følger meg opp nå mener det ville være en god ide å seponere alt. Selv er jeg usikker på om det å seponere absolutt alt ville være lurt eller ikke. Jeg har ikke fått hørt med fastlegen hva han mener. Regner med han kanskje følger anbefalingen til de som følger meg opp, ikke så godt å si. 

[Orion]

tilstede skrev (6 minutter siden):

Jeg er ikke fagperson, men jeg tenker at skal du gjøre dette på en seriøs måte, og virkelig finne ut hvordan du fungerer uten medisinen, og hvordan de resterende medisinene dine fungerer uten denne medisinen, for det kan også være et spørsmål, medisine samvirker jo en del ganger. (det ble en lang setning..., så må du bruke tid på hver medisin alt etter hva slags type medisin det er. Er det er Ad kan det f. eks ta tid før depresjomem kicker inn igjen osv. Jeg vet jo ikke hvilke medisiner det her er snakk om, men det er vel underforstått at det er psykofarmaka? Du går på en liten medisincocktail som er satt sammen for å virke helhetlig på hele systemet ditt. Så det handler ikke bare om den ene medisinen. Noen medisiner ne virker jo også på flere områder , for eksempel seroquel( på både depresjon, søvn og psykose)i en gitt dose, da kan det sikkert ta noe ulik tid før de ulike områdene manifisterer seg ? om du skulle bli dårlig igjen etter medisinkutt , kan jeg tenke meg uten at jeg som sagt er fagpersom. Kanskje kupton kan korrigere meg om jeg sier noe kjempedumt. _Men_ det spørs mye hva slags medisiner det er snakk om og doser du står på. 

Det er psykofarmaka det er snakk om, ja. Ja, vet det kan ta tid fra man slutter på medisiner til man evnt merker at man blir dårlig, men jeg tenker det er verdt sjansen. Er det dumt av meg å tenke slik?

[Fru2020]

Orion skrev (5 minutter siden):

Brukte du lang tid på å trappe ned? (Regner med dette er individuelt, men spør likevel). Jeg tenker det samme. Vil gjerne slutte på så mange som mulig, men om legen skulle anbefale noe annet følger jeg selvfølgelig den anbefalingen.

Men de fra psykiatrien som følger meg opp nå mener det ville være en god ide å seponere alt. Selv er jeg usikker på om det å seponere absolutt alt ville være lurt eller ikke. Jeg har ikke fått hørt med fastlegen hva han mener. Regner med han kanskje følger anbefalingen til de som følger meg opp, ikke så godt å si. 

Jeg brukte to en halv måned på å trappe ned antidepressiva og så fikk jeg ikke trappe ned mer. Fikk en depressiv periode etter avslutningen, men legen mener at det var tilfeldig.

Hvem i psykiatrien mener det er best å avslutte alt? Hvis det er en psykiater ville jeg jo hørt på det rådet.

[Orion]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Jeg brukte to en halv måned på å trappe ned antidepressiva og så fikk jeg ikke trappe ned mer. Fikk en depressiv periode etter avslutningen, men legen mener at det var tilfeldig.

Hvem i psykiatrien mener det er best å avslutte alt? Hvis det er en psykiater ville jeg jo hørt på det rådet.

Det er flere av de psykiatriske sykepleierne som følger meg opp fra kommunen. 

[kupton]

Min erfaring er at psyksykepleiere i kommunen vet tilnærmet ingenting om psykiatrimedisiner, men de har mye synsing om det. 
Når en skal endre noe, må en kun endre en faktor av gangen. I motsatt fall vet en jo ikke hva endringen skyldes. Du må uansett endre kun en medisin av gangen, og du må gjøre det svært langsomt. 
 

Om du forteller hvorfor du vil endre, kunne det kanskje gå an å komme med en anbefaling om rekkefølge. 

[Orion]

Orion skrev (8 minutter siden):

Det er flere av de psykiatriske sykepleierne som følger meg opp fra kommunen. 

Er det kanskje dumt å høre på dem siden de "bare" er psykiatriske sykepleiere? Det er jo de som følger meg tettest og ser meg hver uke. 

[tilstede]

Ja jeg synes det er kjempedumt å høre på dem. Det er en lang vei mellom en psykiater og en psykiatrisk psykepleier. De burde ikke gi slike uforsvarlige råd etter min mening. Hva er den faglige logikken i tankegangen deres? 

[Orion]

kupton skrev (1 minutt siden):

Min erfaring er at psyksykepleiere i kommunen vet tilnærmet ingenting om psykiatrimedisiner, men de har mye synsing om det. 
Når en skal endre noe, må en kun endre en faktor av gangen. I motsatt fall vet en jo ikke hva endringen skyldes. Du må uansett endre kun en medisin av gangen, og du må gjøre det svært langsomt. 
 

Om du forteller hvorfor du vil endre, kunne det kanskje gå an å komme med en anbefaling om rekkefølge. 

Skjønner. Grunnene til at jeg ønsker å endre er at jeg ikke føler meg som meg selv og at jeg føler meg helt flat i følelsene. Grunnene til at jeg ikke kjenner meg som meg selv er at jeg kjenner meg energiløs, har mistet interessen for mye, kjenner ikke glede over noe lengre, og også mer, men ja det er litt vanskelig å forklare akkurat hvorfor.

Men det kommer kanskje ikke av medisinene? Har det jo slik når jeg er deprimert, men tidligere når jeg hadde normale perioder så kjente jeg meg ikke slik som beskrevet overfor. Men det gjør jeg nå med medisiner. 

Jeg regner med du må vite hvilke medisiner det gjelder for å komme med anbefaling av rekkefølge? Jeg bruker abilify, seroquel, litium og lamictal. 

[Orion]

tilstede skrev (6 minutter siden):

Ja jeg synes det er kjempedumt å høre på dem. Det er en lang vei mellom en psykiater og en psykiatrisk psykepleier. De burde ikke gi slike uforsvarlige råd etter min mening. Hva er den faglige logikken i tankegangen deres? 

Det er kanskje det? Men som sagt så er det jo de som følger meg opp tettest og de har fulgt meg flere ganger i uken hver uke i snart 2 år nå. Det teller vel litt? Akkurat den faglige logikken i tankegangen deres vet jeg ikke, men de har sagt at medisiner endrer den en er (og at jeg derfor ikke føler meg som selv). Det er ikke et direkte sitat altså, husker ikke helt nøyaktig direkte hvordan det ble sagt, men det var slik jeg tolket det hun sa i alle fall. 

[tilstede]

Slike sitat eller utsagn er egentlig helt meningsløse og etter mitt syn både håpløse og uprofesjonelle. Selvfølgelig skal de endre, det er jo selve poenget med medisinen. Og hva er en selv? Grunnen til at en i utgangspunktet starter på en medisin er jo at en har et problem med psyken, det mentale og eller det fysiske i kroppen. En trenger jo denne endringen. Så må en på den andre siden veie dette opp mot bivirkninger, og finne ut om nytteverdien er der og om det er verdt det. Finne riktig medisin og dosering. Kanskje er det ikke slik at en skal kutte en medisin, men justere dosen. kanskje gå ned i dose på en medisin, opp på en annen. Det er dette man har leger til. Derfor trenger en tid på dette. Kanskje er det bare en dosejustering som skal til. Kanskje skal den helt vekk. Hvem er det som har satt deg på disse medisinene? Når jeg ser på hva slags medisiner det er du står på, så er det jo  medisiner for lidelser som ofte trenger behandling du går på da, etter hva jeg har lært etter mange år på dol. Så at de ser deg ofte har ingenting og si i denne sammenhengen, det er om de innehar den faglige kompetansen til å bedrive en slik rådgivning jeg setter spørsmålstegn med. 

Hva er det da egentlige meg eller deg? jeg setter meg ihvertfall fore å bli den beste versjonen av meg, enten det er med eller uten medisiner. Noen bivirkninger må en av og til leve med når en har psykiske lidelser. En må bare finne balansen som best en kan sammen med noen som er kompetente, og det er psykiatere eller leger som bedriver medisinering. Kan du ikke spørre om du kan få komme til med en time hos en psykiater på dps da, eller om legen din kan rådføre seg med psykiater om han ikke føler han selv har kompetanse nok? 

jeg skjønner du ikke vil føle deg flat, men noe kan være medisiner, noe sykdom som du sier. Å se for seg at du får et bedre liv helt uten medisiner tror jeg kanskje ikke er en veldig realistisk løsning?

Jeg må innrømme at det ikke er første gang her inne på dol jeg stusser over om enkelte psykiatriske psykepleiere helt har forstått sitt mandat. 

[frosken]

Orion skrev (7 timer siden):

Det er kanskje det? Men som sagt så er det jo de som følger meg opp tettest og de har fulgt meg flere ganger i uken hver uke i snart 2 år nå. Det teller vel litt? Akkurat den faglige logikken i tankegangen deres vet jeg ikke, men de har sagt at medisiner endrer den en er (og at jeg derfor ikke føler meg som selv). Det er ikke et direkte sitat altså, husker ikke helt nøyaktig direkte hvordan det ble sagt, men det var slik jeg tolket det hun sa i alle fall. 

I tillegg til muligheten til evt. å seponere noen av medikamentene, så må du huske på det potensialet som ligger i å optimalisere dosene du går på.  Det er jo f.eks. en vesentlig forskjell på å bruke Abilify + Seroquel i antipsykotiske doser og det å evt. bruke en liten dose seroquel for å sovne. 

Jeg ville nok ikke vektlagt konkrete råd fra psykepleiere om medisinering, men dersom du ikke følges opp av psykiater, så er det selvfølgelig viktig at de formidler til din fastlege om de oppfatter deg som overmedisinert/sedert. 

Ofte vil man si at kun et medikament skal endres om gangen, og doseendringene skal være relativt små og foregå i sakte tempo. 

[Glitter]

tilstede skrev (3 timer siden):

Slike sitat eller utsagn er egentlig helt meningsløse og etter mitt syn både håpløse og uprofesjonelle. Selvfølgelig skal de endre, det er jo selve poenget med medisinen. Og hva er en selv? Grunnen til at en i utgangspunktet starter på en medisin er jo at en har et problem med psyken, det mentale og eller det fysiske i kroppen. En trenger jo denne endringen. Så må en på den andre siden veie dette opp mot bivirkninger, og finne ut om nytteverdien er der og om det er verdt det. Finne riktig medisin og dosering. Kanskje er det ikke slik at en skal kutte en medisin, men justere dosen. kanskje gå ned i dose på en medisin, opp på en annen. Det er dette man har leger til. Derfor trenger en tid på dette. Kanskje er det bare en dosejustering som skal til. Kanskje skal den helt vekk. Hvem er det som har satt deg på disse medisinene? Når jeg ser på hva slags medisiner det er du står på, så er det jo  medisiner for lidelser som ofte trenger behandling du går på da, etter hva jeg har lært etter mange år på dol. Så at de ser deg ofte har ingenting og si i denne sammenhengen, det er om de innehar den faglige kompetansen til å bedrive en slik rådgivning jeg setter spørsmålstegn med. 

Hva er det da egentlige meg eller deg? jeg setter meg ihvertfall fore å bli den beste versjonen av meg, enten det er med eller uten medisiner. Noen bivirkninger må en av og til leve med når en har psykiske lidelser. En må bare finne balansen som best en kan sammen med noen som er kompetente, og det er psykiatere eller leger som bedriver medisinering. Kan du ikke spørre om du kan få komme til med en time hos en psykiater på dps da, eller om legen din kan rådføre seg med psykiater om han ikke føler han selv har kompetanse nok? 

jeg skjønner du ikke vil føle deg flat, men noe kan være medisiner, noe sykdom som du sier. Å se for seg at du får et bedre liv helt uten medisiner tror jeg kanskje ikke er en veldig realistisk løsning?

Jeg må innrømme at det ikke er første gang her inne på dol jeg stusser over om enkelte psykiatriske psykepleiere helt har forstått sitt mandat. 

Helt enig med deg! Jeg har kun grunnutdanningen i sykepleie foreløpig, men jeg rakk å jobbe litt i psykiatrien før jeg falt ut, og ved den type spørsmål så var det jo selvsagt legen som skulle svare. 

Noen personer, enten det er sykepleiere eller andre yrkesgrupper glemmer litt av hvor deres spesialitet ligger. Men at man bør trappe av en og en medisin og ikke alle på en gang synes jeg er litt grunnleggende kunnskap som psykiatriske sykepleiere burde hatt. Så det overrasker meg litt når det kommer den type anbefalinger.

Endret 23. november 2022 av Glitter

[kupton]

Orion skrev (9 timer siden):

Jeg regner med du må vite hvilke medisiner det gjelder for å komme med anbefaling av rekkefølge? Jeg bruker abilify, seroquel, litium og lamictal.

Med denne kombinasjonen antar jeg at du har bipolar lidelse. Da er det bra at du ikke fulgte psykepleiernes råd. Med brå seponering av all medisin ville du sannsynligvis gått i taket, evt kjelleren, i løpet av få uker.

Mest sannsynlig bør du og legen din begynne med å vurdere om du kan prøve en gradvis reduksjon av Seroquel. Det er mest sannsynlig at det er denne som er "synderen".