Kronisk suicidal

[AnonymBruker]

Hva er den beste behandlingen når du har blitt stemplet med kronisk forhøyet suicidrisiko? Er det i det hele tatt mulig å bli frisk og leve et verdig liv? Jeg føler meg helt håpløs…

Anonymkode: 94276...1db

[frosken]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hva er den beste behandlingen når du har blitt stemplet med kronisk forhøyet suicidrisiko? Er det i det hele tatt mulig å bli frisk og leve et verdig liv? Jeg føler meg helt håpløs…

Anonymkode: 94276...1db

I denne sammenhengen betyr ikke kronisk evigvarende, men vedvarende over en lengre periode. Mange blir etterhvert friske og får ok liv. Hva som er den beste behandlingen, avhenger av hva du strever med - utover at du lett får tanker om selvmord når livet butter. 

[Glitter]

Hvis det kan gi deg litt håp så har jeg hatt (har det ennå på papiret da) det samme. Jeg hadde selvmordstanker til stadighet i hverdagen. Med en gang jeg hadde det tungt, og det var ofte, så fikk jeg selvmordstanker og jeg la gjerne tilrette for å kunne ta livet mitt lettest mulig. Det resulterte jo også i flere forsøk. Det var veldig viktig dette med å trøste meg med at "jeg kan hvis jeg vil". 

Nå derimot er det annerledes. Jeg har ikke tanker om selvmord i det daglige. Jeg kan fortsatt bli så deprimert at jeg blir suicidal, men det skjer ikke så ofte lenger. Før kunne det være ukentlig. I år har jeg vel blitt dypt nok deprimert til å bli ordentlig suicidal 2-3 ganger. Én gang har jeg til slutt forsøkt. Jeg legger ikke lenger til rette for å kunne gjøre det lettest mulig. Jeg forsøker å si til meg selv at det vil gå over denne gangen også. Så ber jeg heller om hjelp til å komme over kneika hvis jeg kjenner jeg ikke klarer det alene. 

Så selv om jeg fortsatt kan bli suicidal så er det ikke en del av hverdagen lenger ei heller en mestringsstrategi. 

Så mye som jeg har styrt på med suicidale tanker og adferd så er det virkelig en stor endring å gå fra det til her jeg er nå. Så har jeg tro på at der vil bli ennå bedre etter hvert.

Håper dette kunne gi deg litt håp om at det kan bli bedre. 

[Fru2020]

Jeg er ifølge helsevesenet enda kronisk suicidal og behandles deretter. Men det har skjedd en stor endring i år. Jeg hatt bare hatt to runder med suicidalitet, mot rundt ti i året de siste årene.

Det som skjedde med meg var at jeg begynte å engasjere meg som frivillig. Jeg fikk gjøre noe for andre, fikk bruke lederegenskapene mine og fikk generelt mer tanker som gikk utover og ikke innover i all dritten som finnes der.

Det er mulig å komme seg ut av suicidalitetens klør, men alle må finne sin egen vei.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (30 minutter siden):

Jeg er ifølge helsevesenet enda kronisk suicidal og behandles deretter.

Hvordan behandles en kronisk suicidal? Eller rettere spurt hvordan behandles du når du har denne problematikken?

Anonymkode: aa142...e8a

[ISW]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hvordan behandles en kronisk suicidal? Eller rettere spurt hvordan behandles du når du har denne problematikken?

Anonymkode: aa142...e8a

Jeg er usikker på om dette er en litt upresis måte å se det på.

Suicidalitet er ingen sykdom. Suicidalitet er et symptom ved alvorlige sykdommer.

Jeg tror behandlingen av suicidalitet, hvis man kan si det på den måten, er behandling av den underliggende sykdommen. Hvis den f.eks. er bipolar lidelse, så behandles det ved optimalisering av medikasjon pluss psykoedukasjon. 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan behandles en kronisk suicidal? Eller rettere spurt hvordan behandles du når du har denne problematikken?

Anonymkode: aa142...e8a

Først og fremst skal man behandle den underliggende sykdommen, men i veilederen for psykisk helse står det at man skal unngå innleggelser i den grad man kan. Må man legges inn skal man skrives ut igjen så fort som mulig. Min korteste innleggelse var på fire timer.

[Eva Sofie]

ISW skrev (1 time siden):

Jeg er usikker på om dette er en litt upresis måte å se det på.

Suicidalitet er ingen sykdom. Suicidalitet er et symptom ved alvorlige sykdommer.

Jeg tror behandlingen av suicidalitet, hvis man kan si det på den måten, er behandling av den underliggende sykdommen. Hvis den f.eks. er bipolar lidelse, så behandles det ved optimalisering av medikasjon pluss psykoedukasjon. 

Det er vel også derfor man i mange tilfeller finner det lite tjenelig å ha en som ev. kommer hyppig innom for selvmoordsplaner/tanker lenge innlagt på en avdeling, fordi man der kun behandler symptomet og ikke årsaken. Det skjer best poliklinisk hos en fast terapeut.

Jeg har også hatt det kronisk suicidal-merkevaret på meg, og jeg tenker det er på tide å justere på "kronisk" der også, på samme måte som man nå har gjort innenfor "kroniske smerter" som gjerne blir nevnt med "langvarige/vedvarende smerter". Det er jo nettopp fordi man ikke vet sikkert inn i fremtiden. For ett år siden brukte jeg et tresifret antall milligram av en medisin som er sterkere enn morfin, men ikke i dag... Smertene var ikke kroniske.

Men, hva skal til for å ikke ha status som vedvarende suicidal? Jeg erfarer selv at det sitter klebret på meg i møte med det offentlige helsevesenet, som at det tennes en "rød varsellampe", tross at jeg nå ikke har vært suicidal på 3 1/2 år og ikke  innlagt på 8 år.

[Eva Sofie]

Glitter skrev (6 timer siden):

 

Nå derimot er det annerledes. Jeg har ikke tanker om selvmord i det daglige. Jeg kan fortsatt bli så deprimert at jeg blir suicidal, men det skjer ikke så ofte lenger. Før kunne det være ukentlig. I år har jeg vel blitt dypt nok deprimert til å bli ordentlig suicidal 2-3 ganger. Én gang har jeg til slutt forsøkt. Jeg legger ikke lenger til rette for å kunne gjøre det lettest mulig. Jeg forsøker å si til meg selv at det vil gå over denne gangen også. Så ber jeg heller om hjelp til å komme over kneika hvis jeg kjenner jeg ikke klarer det alene. 

Så selv om jeg fortsatt kan bli suicidal så er det ikke en del av hverdagen lenger ei heller en mestringsstrategi. 

Så mye som jeg har styrt på med suicidale tanker og adferd så er det virkelig en stor endring å gå fra det til her jeg er nå. Så har jeg tro på at der vil bli ennå bedre etter hvert.

Håper dette kunne gi deg litt håp om at det kan bli bedre. 

Jo, det har vært en stor endring hos deg, over tid, og det er bra. Nå er du og @Fru2020 blitt en av de brukerne som kan gi støtte og oppmuntring til andre som trenger det... Jeg husker at jeg i blant for noen år siden skrev til deg at du kom til å kunne skrive støttende innlegg basert på din egen vei på forumet når du selv fikk det bedre og var kommet lengre i egen prosess. Det gjør du nå. Gratulerer.

Men det koster. Det kommer ikke gratis. Og du, Fru2020 og jeg, og alle andre med tilsvarende erfaring, vet at vi i blant kan ta ett steg tilbake, men det er ikke det samme som å rykke tilbake til start. 

[Glitter]

Eva Sofie skrev (3 minutter siden):

Jo, det har vært en stor endring hos deg, over tid, og det er bra. Nå er du og @Fru2020 blitt en av de brukerne som kan gi støtte og oppmuntring til andre som trenger det... Jeg husker at jeg i blant for noen år siden skrev til deg at du kom til å kunne skrive støttende innlegg basert på din egen vei på forumet når du selv fikk det bedre og var kommet lengre i egen prosess. Det gjør du nå. Gratulerer.

Men det koster. Det kommer ikke gratis. Og du, Fru2020 og jeg, og alle andre med tilsvarende erfaring, vet at vi i blant kan ta ett steg tilbake, men det er ikke det samme som å rykke tilbake til start. 

Tusen takk, dette var veldig hyggelig av deg. Jeg husker du skrev det, og jeg hadde ikke mye tro på at det ville skje.

Og det er så sant. Et steg tilbake er ikke det samme som å rykke tilbake til start. Det er viktig å huske på. 

Endret 28. november 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

Faen for en jævla dritt dag. Kunne godt blitt påkjørt i dag! 

Anonymkode: a9a19...70a

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Det er vel også derfor man i mange tilfeller finner det lite tjenelig å ha en som ev. kommer hyppig innom for selvmoordsplaner/tanker lenge innlagt på en avdeling, fordi man der kun behandler symptomet og ikke årsaken. Det skjer best poliklinisk hos en fast terapeut.

Jeg har også hatt det kronisk suicidal-merkevaret på meg, og jeg tenker det er på tide å justere på "kronisk" der også, på samme måte som man nå har gjort innenfor "kroniske smerter" som gjerne blir nevnt med "langvarige/vedvarende smerter". Det er jo nettopp fordi man ikke vet sikkert inn i fremtiden. For ett år siden brukte jeg et tresifret antall milligram av en medisin som er sterkere enn morfin, men ikke i dag... Smertene var ikke kroniske.

Men, hva skal til for å ikke ha status som vedvarende suicidal? Jeg erfarer selv at det sitter klebret på meg i møte med det offentlige helsevesenet, som at det tennes en "rød varsellampe", tross at jeg nå ikke har vært suicidal på 3 1/2 år og ikke  innlagt på 8 år.

Hvem er det som har sagt eller skrevet at du er kronisk suicidal? Og hva var situasjonen da du ble beskrevet som det? 

Anonymkode: 8afba...b11

[Fru2020]

Eva Sofie skrev (2 timer siden):

Jo, det har vært en stor endring hos deg, over tid, og det er bra. Nå er du og @Fru2020 blitt en av de brukerne som kan gi støtte og oppmuntring til andre som trenger det... Jeg husker at jeg i blant for noen år siden skrev til deg at du kom til å kunne skrive støttende innlegg basert på din egen vei på forumet når du selv fikk det bedre og var kommet lengre i egen prosess. Det gjør du nå. Gratulerer.

Men det koster. Det kommer ikke gratis. Og du, Fru2020 og jeg, og alle andre med tilsvarende erfaring, vet at vi i blant kan ta ett steg tilbake, men det er ikke det samme som å rykke tilbake til start. 

Ja, det går opp og ned i denne verden. Jeg blir stadig overrasket over hvor lite jeg tåler sånn rent fysisk. Etter at jeg var på landsmøte forrige helg sov jeg i 36 timer. Men jeg ble ikke suicidal for det. Det er ikke gitt nå at jeg blir suicidal når jeg blir sliten.

Blir litt skeptisk når du skriver at merkelappen henger ved deg enda. Det er jeg også redd for. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2022 den 17.00):

Hvem er det som har sagt eller skrevet at du er kronisk suicidal? Og hva var situasjonen da du ble beskrevet som det? 

Anonymkode: 8afba...b11

Det var egen terapeut samt at det ble gjentatt hver gang jeg var i kontakt med helsevesenet. Jeg betviler ikke diagnosen i sin tid, og den oppfylte det som innebærer det som begrepet sier. Terapeut, legevakt og psykiatriske avdelinger journalførte dette. 

Det jeg som nevnt blir oppgitt over nå, som jeg anser meg som ikke-kronisk suicidal, siden det så langt ifra er en del av hverdagen min, er at f.eks. da jeg var innom somatisk akuttavdeling for to år siden, kunne det se ut som at legen hadde gjennomsøkt journaler 10-12 år tilbake i tid, og da dukket ordet "kronisk suicidal" og selvskading opp igjen, som om det var i nåtid. Min akuttinnleggelse handlet om komplikasjoner etter et dagkirurgisk inngrep. Og jeg spør igjen hvor lenge en kronisk suicidal-merkelapp skal følge med deg, før opplysningen ansees som urelevant. En ukjent person som leser det i journalen, vil danne seg et galt inntrykk av meg.

[Glitter]

Eva Sofie skrev (7 timer siden):

Det var egen terapeut samt at det ble gjentatt hver gang jeg var i kontakt med helsevesenet. Jeg betviler ikke diagnosen i sin tid, og den oppfylte det som innebærer det som begrepet sier. Terapeut, legevakt og psykiatriske avdelinger journalførte dette. 

Det jeg som nevnt blir oppgitt over nå, som jeg anser meg som ikke-kronisk suicidal, siden det så langt ifra er en del av hverdagen min, er at f.eks. da jeg var innom somatisk akuttavdeling for to år siden, kunne det se ut som at legen hadde gjennomsøkt journaler 10-12 år tilbake i tid, og da dukket ordet "kronisk suicidal" og selvskading opp igjen, som om det var i nåtid. Min akuttinnleggelse handlet om komplikasjoner etter et dagkirurgisk inngrep. Og jeg spør igjen hvor lenge en kronisk suicidal-merkelapp skal følge med deg, før opplysningen ansees som urelevant. En ukjent person som leser det i journalen, vil danne seg et galt inntrykk av meg.

Det er virkelig ikke greit å oppleve det du gjorde i den situasjonen synes jeg. For det første var du der for det somatiske og for det andre som du sier det er lenge siden suicidalitet var en del av din hverdag. 

Ja hva skal til for å få vekk det stemplet? Det skal jeg faktisk spørre min behandler om i dag for planen min var å ringe henne. Kanskje jeg kommer med en oppdatering hvis hun har et bra, generelt svar.