Plutselig depressiv av søvn

[Orion]

Jeg trodde jeg var inne i en god periode nå. Og det går jo egentlig veldig bra. Det eneste er at jeg merker at jeg har begynt å bli depressiv av søvn. Vet ikke helt om det blir rett å kalle det depressiv?, men nedstemt i alle fall. Har aldri opplevd akkurat dette før. Og mulig jeg overdriver og tillegger dette noe det ikke er, men tenkte bare jeg skulle be om synspunkter likevel.

Når jeg våkner kjennes alt tungt ut, ikke bare fordi jeg er trøtt, men psykisk òg. Det varer en god stund før det kan bli litt bedre utover dagen. Og jeg går egentlig å er trøtt nesten gjennom hele dagen. Ofte er jeg så sliten at jeg må sove på dagtid også. Før, når jeg har vert deprimert eller på vei inn i depresjon, har det alltid vert motsatt. Jeg kan ha det helt greit eller vanskelig på morgenen også har jeg fått det vanskelig eller ennå verre på kvelden. 

Jeg har heldigvis ikke så mye depressive tanker annet enn i små drypp. Så det er ikke slik at jeg tenker at "nå er jeg virkelig på vei inn i en ny depresjon". Men jeg har en del av det samme tankeinnholdet som når jeg er deprimert, bare ikke like overveldende og rigide. Men likevel kjenner jeg at jeg er litt bekymret. Takler ikke bli dårlig igjen nå.  

Kan jeg være på vei inn i en depresjon? Er det noe å bekymre seg over?

[AnonymBruker]

Orion skrev (På 2.12.2022 den 21.08):

Jeg trodde jeg var inne i en god periode nå. Og det går jo egentlig veldig bra. Det eneste er at jeg merker at jeg har begynt å bli depressiv av søvn. Vet ikke helt om det blir rett å kalle det depressiv?, men nedstemt i alle fall. Har aldri opplevd akkurat dette før. Og mulig jeg overdriver og tillegger dette noe det ikke er, men tenkte bare jeg skulle be om synspunkter likevel.

Når jeg våkner kjennes alt tungt ut, ikke bare fordi jeg er trøtt, men psykisk òg. Det varer en god stund før det kan bli litt bedre utover dagen. Og jeg går egentlig å er trøtt nesten gjennom hele dagen. Ofte er jeg så sliten at jeg må sove på dagtid også. Før, når jeg har vert deprimert eller på vei inn i depresjon, har det alltid vert motsatt. Jeg kan ha det helt greit eller vanskelig på morgenen også har jeg fått det vanskelig eller ennå verre på kvelden. 

Jeg har heldigvis ikke så mye depressive tanker annet enn i små drypp. Så det er ikke slik at jeg tenker at "nå er jeg virkelig på vei inn i en ny depresjon". Men jeg har en del av det samme tankeinnholdet som når jeg er deprimert, bare ikke like overveldende og rigide. Men likevel kjenner jeg at jeg er litt bekymret. Takler ikke bli dårlig igjen nå.  

Kan jeg være på vei inn i en depresjon? Er det noe å bekymre seg over?

Ikke så uvanlig å føle seg verst på starten av dagen når en er deprimert. Bekymre deg vet jeg ikke. Pleier du måtte sove på dagen? 

Har du kanskje en plan for hva du skal gjøre ved begynnende depresjon?

Anonymkode: dd9dd...23b

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg igjen i veldig mye av det du beskriver. Tidligere hadde jeg det også bedre om morgenen og så verre om kvelden. Nå kan jeg ha perioder, som du sier, at det er veldig ille etter søvn og så bedrer det seg etterhvert. Snakka med en psykolog en gang som sa det ikke var så uvanlig å føle det sånn pga noen prosesser i hjernen når du sover og sånn. Så lenge du ikke føler at du begynner å bli vedvarende deprimert så tror jeg bare det kanskje er perioder vi med stemningslidelser spesielt, må litt gjennom, selv om det er veldig veldig kjipt.

Anonymkode: 3edb6...510

[Orion]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2022 den 22.31):

Ikke så uvanlig å føle seg verst på starten av dagen når en er deprimert. Bekymre deg vet jeg ikke. Pleier du måtte sove på dagen? 

Har du kanskje en plan for hva du skal gjøre ved begynnende depresjon?

Anonymkode: dd9dd...23b

Det hender at jeg må sove på dagen dersom jeg er veldig sliten, men til vanlig skjer det ikke så ofte. Har en plan for hva jeg skal gjøre ved begynnende depresjon, ja. Det går stort sett på å opprettholde rutiner, så det gjør jeg jo alt.

[Orion]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2022 den 22.33):

Jeg kan kjenne meg igjen i veldig mye av det du beskriver. Tidligere hadde jeg det også bedre om morgenen og så verre om kvelden. Nå kan jeg ha perioder, som du sier, at det er veldig ille etter søvn og så bedrer det seg etterhvert. Snakka med en psykolog en gang som sa det ikke var så uvanlig å føle det sånn pga noen prosesser i hjernen når du sover og sånn. Så lenge du ikke føler at du begynner å bli vedvarende deprimert så tror jeg bare det kanskje er perioder vi med stemningslidelser spesielt, må litt gjennom, selv om det er veldig veldig kjipt.

Anonymkode: 3edb6...510

Ja, du har nok sannsynligvis rett i at det bare er noe man må igjennom. Det er ikke slik at jeg virkelig føler meg deprimert nå, er vel litt mer det at jeg er redd for å bli deprimert. Spesielt siden det egentlig går bra nå. Jeg skal forsøke legge denne følelsen og tankene litt til sides. Det er jo også vanlig å ha litt dårligere dager og perioder uavhengig av om man har psykisk sykdom eller ikke. Jeg har litt lett for å glemme det og tenker med en gang "nå er jeg på vei inn i en depresjon igjen" når jeg har det slik. Men skal forsøke bli litt bedre på å ikke overtenke det.