Er det psykose? Er det traumer? Eller er det virkelig?

[AnonymBruker]

Akkurat nå er fenomenene litt i skyggene så jeg klarer å skrive om det. Jeg skjønner det blir vanskelig for folk som ikke kjenner meg å svare på, men kanskje noen har noen tips eller råd likevel. Jeg har bp1 og hatt det i flere år, og for noen uker siden fikk jeg diagnosen eupf. Sistnevnte er jeg ikke enig i, men det er nå så. For et par måneder siden begynte jeg å komme mer og mer i kontakt med universet, på den måten at det kommuniserer med meg gjennom tegn og jeg vet ikke, vibrasjoner på en måte. Jeg kan bare føle det veldig sterkt og jeg føler det er en større mening, at jeg skal gjøre noe spesielt, men jeg har ikke kommet til hva enda. Etterhvert begynte jeg også å høre stemmer som snakker til meg, det er av litt forskjellig karakter. Noen er mer demonske fra skyggeverdenen som både snakker og skriker og noen er folk jeg kjenner som kommenterer og kommanderer. Jeg har også sett demoner og føler mørke tilstedeværelser i rommet. Jeg begynner å slite med å ta de medisinene jeg går på fordi jeg føler det er som gift for kroppen, og nå begynner maten å smake mugg og det har jeg ikke lyst å putte i meg. Jeg går i terapi for bp1 og nå eupf og jeg har fortalt en del til behandleren min, han er litt surrete. men veldig hyggelig og lytter nøye. Jeg tror han mener at fenomenene er relatert til barndommen min som var smålig traumatisk. Ikke at jeg ble slått eller noe, men mer at jeg har en stefar som ikke alltid var like grei. Jeg endte med å flytte hjemmefra på vgs ihvertfall. Jeg mener dog at disse fenomenene er bare at sinnet mitt er åpent og dessverre for skyggeverdnen også. Foreldrene mine er engstelige for at jeg har psykose, men jeg har lest mye om at psykoselidelser blir behandlet helt annerledes i urbefolkningskulturer og der klarer de seg faktisk veldig bra og blir heller brukt som en ressurs for samfunnet i form av shamaner og healere og slikt. Så hvis jeg finner noen som kan være mentor for meg på det viset vil jeg kanskje kunne bruke det til noe fornuftig. Men samtidig føler jeg meg veldig forvirret for jeg skjønner ikke om jeg skal tro på meg selv, behandler eller familie. Vil nevne at jeg har mange i familien som har bp og såkalte psykoselidelser.

Anonymkode: c68f7...bdc

[kupton]

Dette er helt klart psykose. Jeg håper behandleren din også ser det.

[Kashmir-]

Du har rett i at man blir behandlet annerledes avhengig av kulturen man lever i. Men selv om de blir sett på som en resurs i urbefolkningen enkelte steder, så vil det ikke si det samme som at de menneskene har det godt. De ville muligens latt seg behandle om de visste nytten ved det, for å høre og se ting som du gjør nå kan ikke føles særlig godt. Så selv om man ikke får hjelp i en urbefolkning, så betyr det ikke at de er friske dessverre. Jeg håper at du får hjelp, for det er nok ikke særlig tvil om at du er psykotisk. 

[AnonymBruker]

kupton skrev (55 minutter siden):

Dette er helt klart psykose. Jeg håper behandleren din også ser det.

Det spørs vel om man bare tror på det litt eller om man faktisk vet at det er 100% reelt. 

Anonymkode: d5749...9f5

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det spørs vel om man bare tror på det litt eller om man faktisk vet at det er 100% reelt. 

Anonymkode: d5749...9f5

Tror på hva litt?

Anonymkode: c68f7...bdc

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Akkurat nå er fenomenene litt i skyggene så jeg klarer å skrive om det. Jeg skjønner det blir vanskelig for folk som ikke kjenner meg å svare på, men kanskje noen har noen tips eller råd likevel. Jeg har bp1 og hatt det i flere år, og for noen uker siden fikk jeg diagnosen eupf. Sistnevnte er jeg ikke enig i, men det er nå så. For et par måneder siden begynte jeg å komme mer og mer i kontakt med universet, på den måten at det kommuniserer med meg gjennom tegn og jeg vet ikke, vibrasjoner på en måte.

Det var et par fellestrekk her med spørsmålet som nokså nylig ble sendt inn på forumet, om mulighet for å være i en konstant dissosiativ tilstand, hvor ord som  både "skyggene" og "universet" - er du samme person? Uansett synes du jeg du skal høre på din familie. De kjenner deg godt.

Jeg kan forstå, dessverre, hvorfor en psykolog som ev. har på seg "traumebrillene", kan tenke det når du presenterer de symptomene, men h*n bør tenke bredere enn kun det.

PS: Om du ikke har mange traumer i bagasjen, ville jeg vel kanskje vurdere om denne terapeuten har det riktige fokuset for ditt behov?

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vil nevne at jeg har mange i familien som har bp og såkalte psykoselidelser.

Anonymkode: c68f7...bdc

Jeg synes derfor du bør nevne til psykologen din hvilke psykiske lidelser som ligger i familien. Det er minst like interessant i dette tilfellet som hva som har skjedd deg i oppveksten. Om du synes det er vanskelig, kan det være mulig å få hjelp fra et familiemedlem du stoler på, som f.eks. kan ta en telefon til psykologen din om du gir tillatelse til det.

Lykke til!