Gå til innhold

Triggende steder/personer


Anbefalte innlegg

Jeg har det alt i alt mye bedre nå enn for bare et par år siden. Allikevel plages jeg av og til med tankekaos, skadetrang og depressive symptomer. Triggere er enkelte personer, enten å se de eller høre andre snakke om de, og å være steder hvor jeg enten har opplevd traume eller har snakket om traume slik som fks dps/sykehuset. Jeg vet at jeg i forbindelse med jobb skal et slikt sted hvor det også kan være at jeg treffer tidligere behandler. Jeg gruer meg allerede. Er det noen som har noen tips til å gjøre slike triggere litt mindre?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/471422-triggende-stederpersoner/
Del på andre sider

Fortsetter under...

MiaMaia skrev (57 minutter siden):

Triggere er enkelte personer, enten å se de eller høre andre snakke om de, og å være steder hvor jeg enten har opplevd traume eller har snakket om traume slik som fks dps/sykehuset. Jeg vet at jeg i forbindelse med jobb skal et slikt sted hvor det også kan være at jeg treffer tidligere behandler. Jeg gruer meg allerede. Er det noen som har noen tips til å gjøre slike triggere litt mindre?

Godt å høre at du har det bedre nå. Det kan du forsøke å ta med deg inn, og minne deg om at den gang var da og nå er du trygg. Du har klart deg - du er en overlever.

Det finnes ulike tankestrategier en kan benytte seg av, for å beskytte seg selv mentalt fra minnene og det ubehagelige, som at man er inni en boble eller inni en sky som beskytter deg. Selv jobber jeg nå mye med at jeg ikke trenger å reagere og bry meg om i stor grad om lyder, mennesker og det som skjer utenfor det rommet eller huset jeg befinner meg i. Jeg slår bevisst av alarmsystemet som reagerer på hver minste lyd og bevegelse uten mentale øvelser.

Og, mulig du bør koble inn fornuften og det realistiske i deg helt konkret i situasjonen, hva skjer dersom du skulle møte behandleren din? Ville noe fælt skje? Utforsk den litt og stå i ubehaget, og ikke vik unna slik vi ofte alltid gjør. Taushetsplikten gjelder fortsatt. For behandleren din er du en av mange hundre mens for deg var terapeuten kun din. Det er naturlig å føle seg ubekvem rundt en som man har åpnet seg opp for, men terapeuten tar det profesjonelt. Jeg tror terapeuten er kjempeglad på dine vegne at du har kommet deg videre i livet, men vet at det er fartsdumper i veien.

UtakknemligDiva
MiaMaia skrev (4 timer siden):

Jeg har det alt i alt mye bedre nå enn for bare et par år siden. Allikevel plages jeg av og til med tankekaos, skadetrang og depressive symptomer. Triggere er enkelte personer, enten å se de eller høre andre snakke om de, og å være steder hvor jeg enten har opplevd traume eller har snakket om traume slik som fks dps/sykehuset. Jeg vet at jeg i forbindelse med jobb skal et slikt sted hvor det også kan være at jeg treffer tidligere behandler. Jeg gruer meg allerede. Er det noen som har noen tips til å gjøre slike triggere litt mindre?

Hvorfor søker du jobb et slik sted? Kunne aldri falt meg inn!

Jeg har ett sted som bringer frem litt dårlige følelser ja. Det er der jeg var da jeg gikk på videregående. Det er også der jeg gikk til dps, da det er den nærmeste til mitt hjemsted. Ikke et sted jeg koset meg på kjøpesenter med kafébesøk etter dps nei. Det var rett i bilen og kjøre hjem igjen. 
 

90tallsbarn skrev (14 timer siden):

Hvorfor søker du jobb et slik sted? Kunne aldri falt meg inn!

Jeg har ett sted som bringer frem litt dårlige følelser ja. Det er der jeg var da jeg gikk på videregående. Det er også der jeg gikk til dps, da det er den nærmeste til mitt hjemsted. Ikke et sted jeg koset meg på kjøpesenter med kafébesøk etter dps nei. Det var rett i bilen og kjøre hjem igjen. 
 

Jeg har ikke sagt jeg har søkt jobb der, 

Eva Sofie skrev (18 timer siden):

Godt å høre at du har det bedre nå. Det kan du forsøke å ta med deg inn, og minne deg om at den gang var da og nå er du trygg. Du har klart deg - du er en overlever.

Det finnes ulike tankestrategier en kan benytte seg av, for å beskytte seg selv mentalt fra minnene og det ubehagelige, som at man er inni en boble eller inni en sky som beskytter deg. Selv jobber jeg nå mye med at jeg ikke trenger å reagere og bry meg om i stor grad om lyder, mennesker og det som skjer utenfor det rommet eller huset jeg befinner meg i. Jeg slår bevisst av alarmsystemet som reagerer på hver minste lyd og bevegelse uten mentale øvelser.

Og, mulig du bør koble inn fornuften og det realistiske i deg helt konkret i situasjonen, hva skjer dersom du skulle møte behandleren din? Ville noe fælt skje? Utforsk den litt og stå i ubehaget, og ikke vik unna slik vi ofte alltid gjør. Taushetsplikten gjelder fortsatt. For behandleren din er du en av mange hundre mens for deg var terapeuten kun din. Det er naturlig å føle seg ubekvem rundt en som man har åpnet seg opp for, men terapeuten tar det profesjonelt. Jeg tror terapeuten er kjempeglad på dine vegne at du har kommet deg videre i livet, men vet at det er fartsdumper i veien.

Tuuusen takk det du skriver gir masse mening 

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...