Fortelle en person at jeg tror han er syk?

[Susimor]

Har en nær relasjon med en person som jeg mistenker har en personlighetsforstyrrelse. Jeg tror ikke at han har tenkt i de baner selv. Det mest fremtredende tegnet er at han deler folk inn i onde og gode. Jeg er den mest perfekte personen i verden og ingen kan måle seg med meg. Så helt plutselig kan jeg si eller gjøre noe (som for meg er helt normalt) og da er jeg den verste i verden og han kan spy ut av seg de verste fraser om hvor forferdelig jeg er og han kan også true og han blokkerer meg i alle kanaler. Han gjør dette med andre også og klarer ikke å holde på vennskap. Han kutter de ut og blokkerer de. Det samme med familien og i arbeidslivet. 
 

Han er også veldig impulsiv, mistenksom og humøret skifter mange ganger i løpet av kort tid. Å være rundt denne personen føles som å gå på eggeskall. Jeg vil gjerne hjelpe, men hvordan? Skal jeg fortelle om mine mistanker eller gjør det vondt verre? 

[Everybody]

Høres litt ut som en narsissist?

[Glitter]

Jeg tenkte emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Siden TS ikke sier noe om bevisst manipulering, grandiose tanker og at han ikke spiller et skuespill, men reagerer akutt og impulsivt på følelser og situasjoner. At han blir ufin kan selvsagt være et narssisistisk trekk, men noen er bare drittsekker når de føler de får motgang. Min eks var sånn, men han har ikke en personlighetsforstyrrelse. Men en del trekk ja helt klart. 

TS jeg tror det er bra om du tar en prat med han, men kanskje forberede deg på sint reaksjon. Hvis han ikke oppsøker hjelp for dette uansett hva det er så bør du trekke deg unna for å skjerme deg selv. Det er en stor belastning hvor man sakte, men sikkert brytes ned. Så hvis du kan, sett krav til behandling dersom relasjonen skal fortsette.

[Kashmir-]

Jeg syns ikke at det er en god idé å fortelle noen at du tror de feiler noe, og iallefall ikke den personen du beskriver. Hjelpe meg 😄

Det er nok bedre å stille noen spørsmål, og heller se om det kommer noe ut av det. Men ikke vær konfronterende med mindre du vil bli blokkert da. Hvorfor vil du så gjerne hjelpe vedkommende? 

[Susimor]

Kashmir skrev (3 timer siden):

Jeg syns ikke at det er en god idé å fortelle noen at du tror de feiler noe, og iallefall ikke den personen du beskriver. Hjelpe meg 😄

Det er nok bedre å stille noen spørsmål, og heller se om det kommer noe ut av det. Men ikke vær konfronterende med mindre du vil bli blokkert da. Hvorfor vil du så gjerne hjelpe vedkommende? 

Takk for svar. Fordi han er far til mitt barn. Jeg vet at han har opplevd årevis med vold som barn. Jeg ser at han lider. 

[Susimor]

Glitter skrev (4 timer siden):

Jeg tenkte emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Siden TS ikke sier noe om bevisst manipulering, grandiose tanker og at han ikke spiller et skuespill, men reagerer akutt og impulsivt på følelser og situasjoner. At han blir ufin kan selvsagt være et narssisistisk trekk, men noen er bare drittsekker når de føler de får motgang. Min eks var sånn, men han har ikke en personlighetsforstyrrelse. Men en del trekk ja helt klart. 

TS jeg tror det er bra om du tar en prat med han, men kanskje forberede deg på sint reaksjon. Hvis han ikke oppsøker hjelp for dette uansett hva det er så bør du trekke deg unna for å skjerme deg selv. Det er en stor belastning hvor man sakte, men sikkert brytes ned. Så hvis du kan, sett krav til behandling dersom relasjonen skal fortsette.

Jeg tenker også emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Han kan manipulere, men jeg merker liksom at sjelen hans er god. Jeg er forberedt på stort sinne. Han vil ha samvær med vårt felles barn, men jeg må da sette krav til behandling. Han er ikke i stand til å ta vare på et barn slik som han er nå. 

[Kashmir-]

Susimor skrev (21 minutter siden):

Takk for svar. Fordi han er far til mitt barn. Jeg vet at han har opplevd årevis med vold som barn. Jeg ser at han lider. 

Ok, da skjønner jeg. Men det ser ikke helt ut som at han er mottagelig for slike tilbakemeldinger. Hvis han tar opp noe om at han innser som er hans problem selv så kan det være litt lettere. 

[AnonymBruker]

Du har dessverre ingen rett til P fremsette krav om behandling for at barnets far skal ha samvær med eget barn. Her må du eventuelt gjennom familievernkontoret eller barnevernet, hvor disse må evaluere han til å være så omsorgsinkompetent at normalt samvær ikke kan gjennomføres. Du kan ikke kreve noe som helst, hverken frata ham og barnet samvær eller kreve behandling for å «gi» ham samvær. 

Anonymkode: 0ba5d...b9c

[snusmumeriken96]

Susimor skrev (På 4.3.2023 den 11.28):

Har en nær relasjon med en person som jeg mistenker har en personlighetsforstyrrelse. Jeg tror ikke at han har tenkt i de baner selv. Det mest fremtredende tegnet er at han deler folk inn i onde og gode. Jeg er den mest perfekte personen i verden og ingen kan måle seg med meg. Så helt plutselig kan jeg si eller gjøre noe (som for meg er helt normalt) og da er jeg den verste i verden og han kan spy ut av seg de verste fraser om hvor forferdelig jeg er og han kan også true og han blokkerer meg i alle kanaler. Han gjør dette med andre også og klarer ikke å holde på vennskap. Han kutter de ut og blokkerer de. Det samme med familien og i arbeidslivet. 
 

Han er også veldig impulsiv, mistenksom og humøret skifter mange ganger i løpet av kort tid. Å være rundt denne personen føles som å gå på eggeskall. Jeg vil gjerne hjelpe, men hvordan? Skal jeg fortelle om mine mistanker eller gjør det vondt verre? 

Jeg er helt lik han her

....

Vel, jeg er inne narssist. Manipulerer ingen. Anner ikke hva som feiler meg, men tror alt bunner i at jeg ikke stoler på folk i utgangspunktet. Derfor tenker  jeg enten negativt eller positivt om deg. 

[kupton]

Kan du ikke spørre personen hva vedkommende selv tenker om dette? Om det er plagsom? Om vedkommende lider under det? Om det er aktuelt å søke hjelp for det?