Paranoide tanker?

[AnonymBruker]

Hei.
Dette innlegget kan virke triggende på noen.

Jeg har ganske mange paranoide tanker for tiden.. Jeg jobber konstant med dem. Prøver å tenke at det finnes en logisk forklaring på ting osv.. Men, noen ganger skjer det jo at man ikke er paranoid og at det faktisk er en grunn til disse tankene. Hvordan skiller man dette? Jeg får dårlig samvittighet av de paranoide tankene, fordi jeg mistror de rundt meg og det er ingen god følelse og fordi jeg innerst inne forstår at de paranoide tankene kommer av at jeg ikke stoler på meg selv. Dette ender opp i at jeg ofte går med ting jeg vil ta opp, snakke om. Men så tør jeg ikke fordi jeg er redd for å oppfattes som paranoid. Prøver å begrave tankene, men det er nytteløst. Føler meg bare så ufattelig ensom oppi dette, for å snakke om det blir som å helle bensin på bålet og ender opp med at jeg overanalyserer enda mer og får veldig dårlig samvittighet når jeg kan konstantere med at det er bare i hodet mitt. Vil bare ha fred.. Men jeg får det ikke til. Tanker om å ta livet mitt kommer ofte opp i en sånn sammenheng fordi det blir altfor mye å forholde seg til.. Uten at jeg har planer om å gjøre noe med disse tankene er det veldig slitsomt å hele tiden være på vakt. 

Beklager om innlegget ble uforståelig og rotete. Har noen samme erfaring og som har teknikker for å komme seg ut av paranoiaen? 

 

Anonymkode: 626d3...107

[kupton]

En liten dose antipsykotika vil hjelpe deg. Snakk med fastlegen.