Når man er psykisk syk og vekke fra jobb grunnet det sees det på som greit å dra på kafe?

[Den forsvunne diamanten]

kupton skrev (16 timer siden):

Beklager jeg tenkte kun på korttidssykemelding. Ved langtidssykemelding er det noe annet.

Men jeg står fast ved at ved akutt sykdom med sykemelding, passer det seg dårlig med kafebesøk.

Ok da gir det mer mening.

[Kayia]

Fru2020 skrev (17 timer siden):

Jeg spurte ikke. Jeg svarte. Og så argumenterte jeg mot dem som var uenig med meg. Litt som man gjør på et diskusjonsforum.

Nå er jeg ganske trygg på at det var riktig av meg å gå på kafe da jeg var sykemeldt. Det hadde jeg også god støtte på fra fastlege og psykolog.

Mine kollegaer tvilte aldri på at jeg var for syk til å gå på jobb og at alt jeg ønsket var å komme meg tilbake i jobb. Det er jeg trygg på. 

Jeg er også trygg på at det fremdeles er riktig å gå på kafe selv om jeg er uføretrygded. 

Men det trenger ikke være riktig for deg. For deg er kanskje en tur ut i naturen det beste du kan gjøre for å komme deg tilbake i jobb. Vi er forskjellige og må gjøre vårt beste for å komme tilbake i jobb.

Beklager, jeg tok deg for å være trådstarter ettersom det bare er du som har svart de som svarte ts i tråden.

Med det sagt, jeg tror kanskje ikke vi er så uenige. Langtidssykmeldte som opplever forbedret psykisk helse av å gå på kafe bør jo selvfølgelig gjøre det, og når det kommer til uføretrygdede tenker jeg jo at det er en styrke å leve så normalt som helsen tillater. Jeg har - som du kan se om du skroller oppover - svart hva jeg tenker mhp korttidssykmeldte.

En siste ting: Dersom jeg var langtidssykmeldt og hadde gode kollegaer og en god sjef tror jeg kanskje jeg ville tatt turen innom og vært åpen om hva legen anbefalte/ hva som føltes bra for å unngå at dette ble omtalt som et problem. Jeg tar her forbehold om at alle ikke ønsker å være åpne om (p)sykdommen men ønsker å skille mellom jobb og privat og dermed ikke snakke med jobben om egen helse.

[Fru2020]

Kayia skrev (3 minutter siden):

Beklager, jeg tok deg for å være trådstarter ettersom det bare er du som har svart de som svarte ts i tråden.

Med det sagt, jeg tror kanskje ikke vi er så uenige. Langtidssykmeldte som opplever forbedret psykisk helse av å gå på kafe bør jo selvfølgelig gjøre det, og når det kommer til uføretrygdede tenker jeg jo at det er en styrke å leve så normalt som helsen tillater. Jeg har - som du kan se om du skroller oppover - svart hva jeg tenker mhp korttidssykmeldte.

En siste ting: Dersom jeg var langtidssykmeldt og hadde gode kollegaer og en god sjef tror jeg kanskje jeg ville tatt turen innom og vært åpen om hva legen anbefalte/ hva som føltes bra for å unngå at dette ble omtalt som et problem. Jeg tar her forbehold om at alle ikke ønsker å være åpne om (p)sykdommen men ønsker å skille mellom jobb og privat og dermed ikke snakke med jobben om egen helse.

Hvis jeg trodde det ville vært et problem for de rundt meg så kunne jeg kanskje gitt snakket med dem om det. I mitt tilfellet var det aldri tvil blant mine kollegaer om at jeg trengte sykemeldingen. Flere av dem, både lederen og kollegaer ba meg om å be legen om sykemelding hele året før jeg selv innså at tiden var inne.

[Kayia]

Fru2020 skrev (39 minutter siden):

Hvis jeg trodde det ville vært et problem for de rundt meg så kunne jeg kanskje gitt snakket med dem om det. I mitt tilfellet var det aldri tvil blant mine kollegaer om at jeg trengte sykemeldingen. Flere av dem, både lederen og kollegaer ba meg om å be legen om sykemelding hele året før jeg selv innså at tiden var inne.

Jeg har egentlig ikke svart ad ditt tilfelle i denne tråden men mer generelt og til ts jeg da  Det virket i åpningsinnlegget som det var noe tras knyttet til hennes behov, og da tror jeg åpenhet kan være fint dersom lederen og kollegaene er gode.