Sammenheng mellom testosteron og toleranse?&

[Martine]

Glitter skrev (23 minutter siden):

Sant. Best å ikke bry seg om det.

Da er det sikkert ikke pga evt mye testosteron. 

Jeg kan gå et par uker uten alkohol (lengre siden nå), men fortsatt tåle like mye. Drikker gjerne 9-10 øl. Kan drikke mer, men får så Black out da og gjør rare ting. 

Såpass ja. Jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere om jeg drikker 9-10 øl, men det er  ikke noe jeg har lyst til å finne ut av heller 🙂 

Endret 25. juni 2023 av Martine

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Okei. 

Det er sant. Det er noe med å sile ut de seriøse svarene, og mange av de useriøse er av AnonymBruker. Synd for de som bruker AB slik den er ment. 

Helt enig i det du sier. Men tror du at siden jeg har besyemt meg for at jeg vil komme i jobb, at bare jeg tar min vei til rusfrihet på alvor så er det realistisk? 

hvor mange uføre kommer seg tilbake i jobb? 

jeg må A: Bli rusfri, B: Få meg jobb og C få ned innleggelser til max en gang i året så jeg kan få hund. 

Er det virkelig realistisk? 

Det må være vondt å få høre. Jeg merket selv jeg reagerte tidligere i dag da en person anklaget meg for å ikke være syk fordi jeg sykler eller handler på butikken. Jeg er virkelig ikke eneste på avdelingen som gjør slikt. 

Men som kupton sa dette må vi prøve å ignorere. 

Jeg tror du tenker helt feil rekkefølge når du tenker at det eneste som løser dine problemer er å få rusbehandling. Jeg tror veien din heller er:

A. Skaff en jobb

=

B. Blir rusfri

C. Færre innleggelser

 

Har man ingenting å gjøre om dagene så ender man fort opp med å drikke fordi man kjeder seg OG fordi man faktisk kan fordi man ikke har noen forpliktelser. 

Anonymkode: bf042...214

[Glitter]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg tror du tenker helt feil rekkefølge når du tenker at det eneste som løser dine problemer er å få rusbehandling. Jeg tror veien din heller er:

A. Skaff en jobb

=

B. Blir rusfri

C. Færre innleggelser

 

Har man ingenting å gjøre om dagene så ender man fort opp med å drikke fordi man kjeder seg OG fordi man faktisk kan fordi man ikke har noen forpliktelser. 

Anonymkode: bf042...214

Jeg tenker ikke feil. For å komme meg i jobb må jeg først bli rusfri. Det er jo også det jeg er blitt anbefalt. 

Endret 25. juni 2023 av Glitter

[Glitter]

Everybody skrev (58 minutter siden):

Man må være passe dum for å tro at hvis man kan gå i butikken og sykle så kan man jobbe. 😂🤣

Hehe ja. 

[Eva Sofie]

Hurja skrev (6 timer siden):

Ikke noe å bry seg om. På den avd jeg jobber på både sykler pasienter, de går på butikken, de går turer, er på turer,  padler, trener, er sosiale og ene med det andre. Og disse pasientene er jo også syke. 

Det er jo nettopp slike avd. som er en god psykiatrisk avdeling, spør du meg... Der en kan få fokuset over på noe annet enn kun psykisk sykdom og det som er vondt. Det er når jeg har vært innlagt på avdelinger med et slikt aktivitetstilbud, at jeg også har hatt raskest tilheling.

Innen psykisk helse i dag oppmuntrer en jo tvert imot å forsøke å opprettholde hverdagens aktiviteter/fysisk aktivitet.

[Gjest Hurja]

Eva Sofie skrev (11 minutter siden):

Det er jo nettopp slike avd. som er en god psykiatrisk avdeling, spør du meg... Der en kan få fokuset over på noe annet enn kun psykisk sykdom og det som er vondt. Det er når jeg har vært innlagt på avdelinger med et slikt aktivitetstilbud, at jeg også har hatt raskest tilheling.

Innen psykisk helse i dag oppmuntrer en jo tvert imot å forsøke å opprettholde hverdagens aktiviteter/fysisk aktivitet.

Enig med du. Lederen på denne avd er helt fantastisk og gjør en kjempejobb. Hen er svært oppsatt av høy kvalitet, og hele personalet «ser» alltid pasienten og er aktive i avd. 

[Glitter]

Vendi skrev (Akkurat nå):

Tror ikke du tenker feil, nei. Sånn jeg ser det må man jo være rusfri først. Man kan ikke gå på jobb i aktiv rus, det sier seg vel selv. 

Ja enig i det.

[Eva Sofie]

Vendi skrev (23 timer siden):

Tror ikke du tenker feil, nei. Sånn jeg ser det må man jo være rusfri først. Man kan ikke gå på jobb i aktiv rus, det sier seg vel selv. 

Jeg kan også forstå at det er fristende å foreslå å begynne med jobb, for sitatet "lediggangen er roten til alt ondt" passer godt inn. Aktiviteten trenger ikke være en jobb, men den bør være meningsgivende nok til at den er å foretrekke mer enn rusen. En stor konkurrent.

- Jeg vet ikke, men du har klart å få mer avstand til rusen tidligere, @Glitter - hva tror du selv skal til, før du kommer dit at du kan få deg en jobb? Om du kan velge og ta fritt fra øverste hylle...

Som sagt, jeg heier på deg, for jeg har sett hva du har prestert i løpet av få år. Vi er eksperter på å dømme oss selv knallhardt...

[Glitter]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Jeg kan også forstå at det er fristende å foreslå å begynne med jobb, for sitatet "lediggangen er roten til alt ondt" passer godt inn. Aktiviteten trenger ikke være en jobb, men den bør være meningsgivende nok til at den er å foretrekke mer enn rusen. En stor konkurrent.

- Jeg vet ikke, men du har klart å få mer avstand til rusen tidligere, @Glitter - hva tror du selv skal til, før du kommer dit at du kan få deg en jobb? Om du kan velge og ta fritt fra øverste hylle...

Som sagt, jeg heier på deg, for jeg har sett hva du har prestert i løpet av få år. Vi er eksperter på å dømme oss selv knallhardt...

Hei.

Tidligere har jeg ikke vært så hardt inn i rusen som nå. Da har det kun vært en kort periode av gangen. Jeg har prøvd det meste jeg kan prøve alene, så nå må jeg hjelpes. Min behandler sa selv jeg må være mer stabil før jeg vil klare å holde på en jobb. Skal jo ikke bare få den, men holde på den. 

nå har jeg fått plass i rusbehandling og skal dit innen seks uker. Så da er ballen i gang. Det blir ca tre mnd behandling. 

[frosken]

Glitter skrev (30 minutter siden):

Hei.

Tidligere har jeg ikke vært så hardt inn i rusen som nå. Da har det kun vært en kort periode av gangen. Jeg har prøvd det meste jeg kan prøve alene, så nå må jeg hjelpes. Min behandler sa selv jeg må være mer stabil før jeg vil klare å holde på en jobb. Skal jo ikke bare få den, men holde på den. 

nå har jeg fått plass i rusbehandling og skal dit innen seks uker. Så da er ballen i gang. Det blir ca tre mnd behandling. 

Jeg er nesten fristet til å si "ikke så galt at det ikke er godt for noe". Du virker mye mer motivert for å få jobb eller annen meningsfylt aktivitet på dagtid nå, enn jeg har sett noen gang tidligere. Det synes jeg er veldig bra - for jeg tror det er nesten umulig for deg å få en god hverdag dersom du bare skal forholde deg til deg selv hjemme hos deg selv mesteparten av døgnet. Jeg har aldri helt skjønt hvordan de som hjelper deg ikke har prioritert å få ting på plass i hjemmemiljøet ditt. Selv nå hvor du strever så mye med alkohol, så klarer du jo å forplikte deg dersom du skal være med venner eller gjøre noe som er ordentlig viktig for deg. Jeg tror du vil kunne få det mye bedre i hverdagen når du treffer folk hver dag og har noe annet å fokusere på enn "deg selv" (fant ikke noe bedre uttrykk i farten).

[Gjest Cybele]

Glitter skrev (På 25.6.2023 den 21.48):

Begynte å skrive dette innlegget i en annen tråd, men det ble etter hvert en avsporing. 

Det startet med at jeg svarte på om man klarer å dra på konsert med sosial angst så klarer man å jobbe: 

Emm. Poenget mitt er at selv jeg med en lavere grad av sosial angst som noen har, sliter masse med å møte folk i direkte kontakt. Men å dra på festival med god promille er uproblematisk for meg. Derfor drikker mange med sosial angst for det demper den betraktelig. Man kan ikke drikke seg godt opp hver morgen man skal på jobb. Ei heller ta 30 mg vival (jeg må ha den mengden for effekt selv om jeg IKKE er innkjørt, jeg bare tåler hestedoser..står på en grei dose Litium også for å få 0,7 i serum og mtp rusmidler så er jeg hard på både flaska og toleransen på amfetamin. Jeg aner ikke hvorfor jeg tåler så mye av alt. Min teori er at jeg har mye testosteron i kroppen til å være jente. Jeg har store hender og føtter, jeg bygger muskler lett. 

( @kupton  og @ISWer jeg på bærtur nå om at kvinner med høy toleranse mtp medisiner og rusmidler har høyere testosteronnivå enn normalt? Jeg har brukt like mengder alkohol og amfetamin som kjærester som er store og har ruset seg siden de var 16 og er 46 år gammel. Samt blodprøver på Quetiapine fikk meg opp i dose på 900-1000 (husker ikke nøyaktig) mg, og psykiater var sjokkert og sa jeg tålte hestedoser. Jeg kan ta 50 mg vival i løpet av en dag (gjør ikke det lenger, men har gjort det ved noen anledninger), men alt som skjer er at jeg blir litt trøtt. 19 stk Rivotril derimot slo meg ut og hadde drept meg hadde det ikke vært for mine kunnskaper om benzo og respirasjonsdepresjon da jeg holdt på å sovne og plutselig rykket til og innså jeg ikke pustet automatisk så jeg ringte 113. Mistet så bevisstheten, og våknet på sykehuset. Hadde to ganger måttet få motgift mot benzo da metningen gikk ned til 70. Har derfor stor respekt for benzo.

Men jeg er høy, store hender og føtter (42 i sko og L/XL i damehansker, må noen ganger kjøpe mannemodell, og når jeg måler hender med gjennomsnittlige store menn så er mine hender like store, kun min eks på 196 cm med 46 i sko hadde større hender enn meg, men han kalte meg for pølseline pga mine store og pølsete hender ikke akkurat pianofingre (internt kjælenavn slik som mongoline fordi jeg er rar og sier mye rart og kveita, aldri skjønt den, men folk ble krenket på mine vegne, men jeg så kjærlighet i det sammen med puseline), jeg har raskere hårvekst på kroppen enn alle jenter jeg har møtt, når de sier de ikke har barbert seg på 3 mnd så ser de ut som meg etter 1-2 uker, men med lysere farge på legghårene.  Da jeg fikk av gipsen etter 4-5 mnd så var leggen min like hårete som en mann som aldri barberer seg. Jeg har dessuten tre skjegghår på haka som jeg må nappe regelmessig. Når jeg har BMI på 19-18 så er jeg som en strek nesten. Får kun former og pupper når jeg går fra 22 og oppover i BMI. Da er det hofter og pupper som spesielt blir mer "kvinnelig". 

Dessuten har jeg ingen typisk kvinnelige intetesser. Som sminke, neglelakk og bortsett fra perioder, typisk bipolare episoder så kler jeg meg ikke feminint heller. Det går i sportsklær. Men kan bli opphengt i å pynte meg når jeg tar sentralstimulerende midler eller er hypoman. Eller på sommeren er jeg glad i sommerkjoler. Men ikke i år når jeg har lagt på meg 12 kg siden forrige sommer pga alkohol og overspising. Jeg hater å ha fått store pupper og hofter og rompe. Så mentalt sett er jeg ikke typisk feminin jente heller. Det er vel pga høyt nivå av testosteron til å være dame? Jeg likte å lege gutteleker som barn. Ikke te-selskap eller være prinsesse. Ville være røver jeg. Bli jaget av politiet. Kanskje for å flykte fra den flinke piken jeg var. Så ble det jo sånn som voksen da. Plutselig klikket jeg og flyktet fra tvangstrøyen flink og usynlig pike. Og ble som jeg har vært i 6 år. 

Jeg mener bare. Har alt dette sammenheng? Det er så mye som tyder på at jeg ikke er hundre% dame på en måte. Ikke sånn kjønnsingrudiens (aner ikke skrivemåte), men at jeg er mer androgyn? Både det med at jeg tåler medisiner og rusmidler som om jeg var en stor mann, noen av mine fysiske trekk som hender, føtter, brede skuldre og hårvekst, men også meg som person. Mine interesser og personlighetstrekk. 

Har det vært forsket på personer som naturlig har høy toleranse på rus og medikamenter? I sammenheng med testosteron? I og med at menn generelt tåler mer enn kvinner og menn har jo mer testosteron? Jeg bare har alltid lurt på hvorfor jeg tåler så mye. Også når jeg ikke har utviklet toleranse for noe i det hele tatt. 

Vet du om noen relevant forskning på dette? Skal prøve å søke selv, men jeg har bare Google, pubmed, Google schoolar etc koster vel? Pluss jeg er ikke flink til å søke på sånn. 

Sorry for langt innlegg. Prøvde bare å få fram hva jeg tenker om det. 

Kort oppsummert: 

Er det en sammenheng mellom toleranse for medisiner og rusmidler og nivå av testosteron? Eller er det bare høyde og vekt som har betydning? 

Jeg syns spørsmålet ditt er interessant. Hvor mye litium bruker du? Jeg bruker 83x2 for å nå 0,7 i serum. Jeg er heller ikke liten men feminin, det er jeg. Og jeg tåler lite alkohol i forhold til andre. Virker som om det er forskjeller. 

[Glitter]

frosken skrev (1 time siden):

Jeg er nesten fristet til å si "ikke så galt at det ikke er godt for noe". Du virker mye mer motivert for å få jobb eller annen meningsfylt aktivitet på dagtid nå, enn jeg har sett noen gang tidligere. Det synes jeg er veldig bra - for jeg tror det er nesten umulig for deg å få en god hverdag dersom du bare skal forholde deg til deg selv hjemme hos deg selv mesteparten av døgnet. Jeg har aldri helt skjønt hvordan de som hjelper deg ikke har prioritert å få ting på plass i hjemmemiljøet ditt. Selv nå hvor du strever så mye med alkohol, så klarer du jo å forplikte deg dersom du skal være med venner eller gjøre noe som er ordentlig viktig for deg. Jeg tror du vil kunne få det mye bedre i hverdagen når du treffer folk hver dag og har noe annet å fokusere på enn "deg selv" (fant ikke noe bedre uttrykk i farten).

Det er nok veldig sant. Sånn som jeg har levd i det siste har fått meg til å skjønne at jeg MÅ gjøre noe mer. Tiden for å bare gå rundt i egen sykdom og klamre meg til "omsorgspersonene" mine i helsevesenet må ha en ende. Jeg må også ha høyere terskel for å be om innleggelse tror jeg. Men med Litium ser jeg ikke ut til å gå virkelig ned i kjelleren og som min tidligere behandler sa i forrige uke så er jo den avtalen ment for å stabilisere og forebygge. Ikke bare for å gi meg en uke fri fra rus også er det påan igjen når jeg kommer hjem. Selv om jeg kjenner behovet for å bare få ro rundt meg på avdelingen så skal jeg prøve å vente med det. Planen var egentlig å be om innleggelse neste mandag for å forsøke å nullstille meg og kanskje dermed klare å redusere mengden alkohol. Men kanskje jeg må vente til innleggelse i rusbehandling. Det er bare det at absolutt alle hjelpepersonene mine er på ferie nå. Jeg er helt alene. 

Men jeg har faktisk avtalt med tidligere ansatt på Fossum hvor jeg var i rusbehandling at hun tar meg med på et møte for anonyme narkomane. Jeg kan svelge de tingene jeg misliker ved det til fordel for fellesskapet. 

Det at jeg kjenner at jeg er svært mye mer stabil mtp bipolar og borderline (bortsett fra min destruktive rusadferd) gjør at jeg tror jeg kan greie jobb også. Samt en jeg kjenner som har vært ca like mye syk som meg gikk hjelp av rusteamet til å komme i jobb. Når han kan så kan vel jeg? 

Jeg tenker jeg kjemper for livet mitt nå. For jeg orker ikke leve som jeg gjør og da må jeg gjøre noe med det. Som ikke innebærer selvmord. 

Cybele skrev (57 minutter siden):

Jeg syns spørsmålet ditt er interessant. Hvor mye litium bruker du? Jeg bruker 83x2 for å nå 0,7 i serum. Jeg er heller ikke liten men feminin, det er jeg. Og jeg tåler lite alkohol i forhold til andre. Virker som om det er forskjeller. 

Jeg bruker 125 morgen og kveld. 

Da jeg ble satt på Quetiapine kom jeg opp i 900 mg før blodprøvene var innenfor ifølge psykiater. Han var den første som tenkte bipolar og prøvde å medisinere meg ned. Det var i 2017, men han ble overstyrt av min tidligere behandler da hun overtok ansvaret. 

Jeg tålte mindre alkohol før enn nå. Også når jeg ikke har utviklet toleranse. Da ble jeg kvalm og spydde hvis det ble for mye. Nå drikker jeg enten til jeg blir stoppet av utestedet eller til jeg besvimer og blir ukontaktbar. Det har ikke skjedd siden i fjor da. 

Og som jeg muligens skrev i et annet innlegg så har jeg jo tatt større doser enn man skal med benzo uten å kjenne stort. Mens mamma er helt kake av én tablett. Og jeg har ikke benzotoleranse. Går fort to uker uten. 

En annen ting, sikkert uten sammenheng? Men jeg er aldri syk. Jeg husker ikke sist. Har hatt corona en gang, men jeg var ikke syk. Ble oppdaget da jeg var innlagt på somatisk. 

Jeg bare har en ganske motstandsdyktig kropp sånn fysisk virker det som. 

Det er dyrt å være rusavhengig med toleranse som en mann da. 😁